Aleksander Sand Halvorsen (46) tok fagbrev som ambulansefagarbeider i voksen alder. Tidligere har han blant annet jobbet som pilot i SAS. Foto: Steinar Sund

Da Alexander (46) fikk krystallsyken måtte han tilbake til skolebenken

Alexander Sand Halvorsen var pilot i SAS i tolv år før helsa sviktet og han måtte omskoleres. Nå har han tatt fagbrev som ambulanse-fagarbeider.

Publisert Sist oppdatert

46-åringen fra Hønefoss har fløyet hele sitt liv og begynte med flyvning i svært ung alder.

– Jeg fløy kommersielt fra jeg var 21 til jeg var 40. De første årene jobbet jeg blant annet i Lufttransport A/S og drev med ambulanseflyvning. Etter det jobbet jeg i SAS to år som styrmann deretter ti år som kaptein, forteller han. 

Men da han fikk krystallsyken, en sykdom sykdom som rammer balansenerven og medførte at han var mye svimmel, måtte han slutte hos SAS. Helsekravene er svært strenge innen kommersiell flyvning og Halvorsen mistet flysertifikatet sitt.

– Jeg fikk sertifikattaps-pensjon og brukte et par år på å finne ut hva jeg skulle gjøre med det, forteller han.

For seks år siden tok han fatt på ny utdannselse – som ambulansefagarbeider. 

 

Operativt yrke

– Sykdommen plager meg ikke lenger. Jeg har et balanseorgan som ikke virker like godt som andre, men nå har jeg fått igjen flysertifikatet for ikke-kommersiell luftfart.

Da han ikke kunne fly for SAS mer, så var det egentlig ikke tilfeldig at han valgte ambulansefaget. Som tidligere ambulanseflyver i Nord-Norge hadde han en viss interesse for faget. I tillegg var han medlem av en veldedig organisasjon, Rotary, som har stort fokus på å gjøre noe godt for andre.

Det begynte med at han hospiterte på jobb og fikk være med en del på Ringerike ambulansestasjon.

– Jeg ville ha et operativt yrke, forteller han.

– Så fikk jeg vite at det snart skulle starte et kurs for å bli ambulanseassistent.

 

Praksiskandidat i fem år 

Den tidligere SAS-piloten søkte på kurset og måtte gjennom en opptaksprøve som i prinsippet var veldig fysisk med både armhevninger og løfting av sandsekker.

Det ble både mye e-læring og undervisning i klasserom i Drammen i tillegg til mye praksis. Halvorsen forteller at han hadde en ukes praksis på akuttmottaket, en uke på medisinsk post, en uke på anestesi og noen måneder der han hospiterte som tredjemann på ambulansen med veileder.

Siden han fulgte et annet løp enn de som tar utdannelsen gjennom en videregående skole, kunne han ikke være vanlig lærling i to år, men måtte være praksiskandidat i fem år. Det gjennomførte han ved Ringerike ambulansestasjon.

– Jeg har holdt på i seks år. Assistentkurset startet høsten 2011 og jeg var ferdig sjekket som assistent i mai 2012, forteller han.

Fagbrev og autorisert ambulansefagarbeider har han nå vært siden februar 2018.

– Sykdommen plager meg heller ikke lenger. Jeg har et balanseorgan som ikke virker like godt som andre, men nå har jeg fått igjen flysertifikatet for ikke-kommersiell luftfart.

 

Tre dagers fagprøve

Som lærling er man tredjemann på bilen i ett år og har ett år som andremann, forteller Halvorsen.

Som andremann hadde han mer ansvar. Han var ikke sjef på bilen, men hadde likevel ansvar for pasienten.

I løpet av utdannelsen måtte han bestå en tverrfaglig eksamen og ta utrykningssertifikat og førerkort for liten lastebil (klasse C1). For å få endelig autorisasjon som ambulansearbeider måtte han også bestå en fagprøve. Den gikk over tre dager og begynte med en trekkoppgave som måtte besvares skriftlig. På dag to måtte han kjøre ambulanse mens han ble observert nøye.

– Jeg måtte kjøre minst fire turer, men det kan være litt usikkert å få til i Hønefoss, så jeg kjørte i Drammen. Der er det litt større grunnlag, forteller han.

– Det begynte med knivstikking og det ble mer enn fire turer, det var mye som skjedde den dagen, minnes han.

Dag tre møtte han sensor og måtte forsvare det han hadde gjort. Det han ikke hadde fått gjort under den andre dagen, måtte han nå vise at han kunne ved hjelp av caser. Fagprøven var krevende, ikke minst fordi han med sitt utdanningsløp ikke hadde fått den samme oppfølging og veiledning som mange av de andre kandidatene som hadde fulgt det normale løpet med videregående skole og to års lærlingtid. Det gikk uansett bra og han jobber i dag fortsatt på samme sted der han fikk sin periode som praksiskandidat.

 

Nyttig piloterfaring

Halvorsen synes han har lært mye som kommer til nytte i ambulansefaget fra tiden som flykaptein.

– Kommunikasjon og forståelse er veldig viktig i begge yrker. Samhandlingen i ambulansen er ganske lik det som skjer i cockpiten. Svikter den kan det få store konsekvenser, sier han.

Samtidig tror han erfaringene han har gjort som ambulansefagarbeider også bidrar til å gjøre ham til en bedre flyver og flyinstruktør

– Jeg har lært mye om mennesker og hvordan man fungerer i stressede situasjoner, fastslår han.

 

110 søkere

Seksjonsleder Owe Treverket ved Ringerike ambulansestasjon forteller at det ikke er så ofte de har praksiskandidater og er usikker på om det blir mulig å ta opplæringen på den måten etter de nye forskriftene.

– Halvorsen er en av de siste som gjorde det og dette har jo vært en unik mulighet til å få fagbrev, sier han.

Ambulansetjenesten har mange lærlinger og er også en populær lærlingbedrift. Treverket forteller at de lyste ut lærlingplasser i vinter og da fikk de 110 søkere. 31 av dem gikk videre til andre dags uttak og måtte gjennom en ganske tøff opptaksprøve for å finne fram til de som var best kvalifisert.

– Vanligvis har vi mellom femten og 18 lærlinger, men i år tok vi bare ti, forteller han.

 

– Første året er tøft

De ti lærlingene får opplæringen sin hos helseforetaket Vestre Viken. Ved Ringerike ambulansestasjon har de vanligvis to lærlinger, men i år har de bare en. De følger vanlig turnus og opplegget har mange likheter med det Halvorsen var gjennom.

– Det første året følges de tett, men på andre året får de mer ansvar og jobber som andremann på bilen, forteller Treverket.

I tillegg må lærlingene ta diverse spesialkurs, blant annet utrykningsførerkort. Drammen redningstjeneste tar seg av det. Der er det godkjent instruktør og bil til formålet og kurset tar 14 dager.

– Vestre Viken betaler for kurset, men ved flere av de andre foretakene må lærlingene betale for det selv, sier han.

I tillegg må lærlingene gjennom en del andre spesialkurs, blant annet kurs i AMLS (Advanced Medical Life Support) og PLS (Paediatric Life Support). Lærlingene må også lære å bruke nødnettet med radioterminaler og betjeningsutstyr. Kurs i det får de i samarbeid med brann og polititjenesten. Selve fagprøven er ganske lik det som Halvorsen var gjennom.

– Første året er ganske tøft. Da må de hospitere en del på sykehus og får caseoppgaver de må løse, forteller seksjonslederen.

Powered by Labrador CMS