Når færre elever trives, bør alarmklokkene ringe
Debatt: Færre unge trives på skolen, flere opplever stress og press. Dette viser at Høyres skolepolitikk ikke har fungert, og at det er på tide med et retningsskifte i skolen.
2000-tallet har vært testingens årtusen. Kristin Clemet ga det en pangstart som kunnskapsminister da OECD publiserte de første PISA-resultatene i 2001, og hun sa: «Dette er skuffende, nesten som å komme hjem fra et vinter-OL uten en eneste norsk medalje». Høyre brukte katastrofebeskrivelsen til å omforme skolen slik Høyre vil ha den. Siden da har Høyre basert skolepolitikken sin på testing, måling og standardisering som eneste veien til frelse.
Høyre har altfor lenge fått definere skolepolitikken i Norge. Etter 20 år med Høyres medisin kan vi slå fast at teste- og puggeskolen ikke bare er gammeldags, og bidrar til en for passiv og stillesittende skole, men det er også feil medisin for barna i skolen. Tall fra Ungdata 2021 bekrefter dette, den viser at færre unge sier at de trives på skolen, og at flere gruer seg til neste skoledag. Skolen er også kilden til at flere unge kjenner seg stresset og presset – mange til bristepunktet.
De trenger ikke mer konkurranse, stress og press. Vi trenger en skole der ulike barn både lærer og trives godt, og får en opplæring som er mer praktisk og utforskende, og ikke så stillesittende og teoretisk som i dag.
For det første: Testresultat har aldri fortalt hele sannheten om norsk skole. Det viktigste i skolepolitikken er hvordan det går med barna våre. At de lærer og trives og får et godt grunnlag for å leve gode liv. Det har ikke manglet på advarsler, likevel har høyresiden oversett at barn er forskjellige og at de utvikler seg i forskjellig tempo.
Arbeiderpartiet vil at skolen også skal trygge og verdsette barn, og la dem leke og utforske verden fordi det er viktig at mennesker vokser opp til å bli selvstendige, kritiske og reflekterte mennesker. At de tør å ta selvstendige standpunkt og si ifra når de mener noe er feil. Derfor begynner skolens samfunnsmandat med å la barn være barn også i skolen.
For det andre: Arbeiderpartiet vil ta et oppgjør med testingens årtusen. Derfor vil Arbeiderpartiet ta et oppgjør med New Public Management og innføre en tillitsreform i offentlig sektor. Vi lytter til elevene når de etterlyser flere lærere som ikke bare ser dem, men som har tid til å følge dem opp. Og vi lytter til lærerne og deres organisasjoner som etterlyser bedre tid og mer tillit i den jobben de gjør.
Arbeiderpartiet vil skrote regjeringens nye testbatteri, vi vil fjerne tvungent karakterbasert inntaket til videregående skole, og vi vil få bort skadelige smilefjesvurderinger av små barn.
Vi vil heller ha en skole med flere kvalifiserte lærere. Der alle barn skal lære mer og trives bedre. Vi vil ha en skole på barnas premisser. Det betyr mer tillit til de som skal gjøre jobben, og bedre styring av skolen som gir tid til å se hver enkelt elev. Slik vil vi gi norske skolebarn et rikere og bedre skoleliv. Elevene skal lære for livet, ikke først og fremst for neste prøve. Det går Arbeiderpartiet til valg på.
