Geir Røsvoll, Ann Mari Milo Lorentzen og Thom Jambak har alle solid erfaring som tillitsvalgte i forbundet. Geir Røsvoll har vært både lokallagsleder i Trondheim og senere fylkesleder i Trøndelag. Både Ann Mari Milo Lorentzen og Thom Jambak har åtte år bak seg i sentralstyret og leder kontaktforumene for henholdsvis barnehage og videregående opplæring.

Sånn sett er kontinuiteten langt på vei sikra i Utdanningsforbundet. Og når et skifte av leder innebærer at en 54-årig mannlig grunnskolelærer går og en mannlig grunnskolelærer på 55 kommer, er det ikke akkurat noen fullstendig endevending forbundet står overfor. Men selv om det er mange føringer i form av vedtekter og landsmøtevedtatt politikk, har det naturligvis stor betydning hvilke personer som bekler de øverste tillitsvervene i en organisasjon, med sine egne erfaringer, prioriteringer og personlighetstrekk.

Kan se tilbake på gjennomslag

Som de selv har gitt tydelig uttrykk for, var det helt forskjellige grunner til at verken forbundsleder Steffen Handal eller de to nestlederne Terje Skyvulstad og Hege Valås ønska å stille til gjenvalg som Utdanningsforbundets øverste ledelse. Og det er ikke så aller verst, det de kan se tilbake på. Ved starten av 2016 hadde forbundet litt i overkant av 166.000 medlemmer. Nå har medlemstallet bikka 190.000. Viktige seire er også blitt innkassert. Lærernormen om antall elever per lærer ble innført fra 2018 og skjerpa året etter. I 2022 oppheva Stortinget den såkalte «avskiltinga», med tilbakevirkende kraft for lærere som ikke oppfyller nye krav om fordypning i bestemte undervisningsfag. Og streiken i de private barnehagene i fjor høst sikra ansatte pensjonsordninger på linje med ansatte i offentlige barnehager.

Dette ble selvsagt ikke oppnådd av de tre alene, men de har gått i fronten for et arbeid som har båret frukter. Utdanningsforbundet har klart å beholde og forsterke sin rolle som talerør for store deler av lærerprofesjonen. 

Kaldstart med KS

Den nye ledertrioen arver samtidig et forhold mellom Utdanningsforbundet og arbeidsgiverne i KS som på sitt beste kan kalles kjølig, men som de siste årene for det meste har befunnet seg langt under frysepunktet. Det har blant anna vært uenighet om lærerne i skolen har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre ansatte i kommuner og fylker. Striden om denne mindrelønnsutviklinga bidro til å gjøre tariffoppgjørene vanskelige. Både i 2021 og 2022 ble lærerstreiker avslutta med at regjeringa grep inn med tvungen lønnsnemnd. Resultatene ble langt på vei på KS’ premisser. Det kan fort spre seg en følelse av maktesløshet i en fagorganisasjon ved at arbeidsgiverne sparer lønnsutgifter på streik i offentlig sektor, og at staten etter hvert kan avslutte den med begrunnelser som ligger utenfor lærernes jobb, som sikkerheten ved søppelforbrenningsanlegg eller ansvaret for psykisk helse blant de unge.

Årets mellomoppgjør i kommunesektoren kan imidlertid være kimen til en ny start og et godt utgangspunkt for den nyvalgte ledertrioen. Utdanningsforbundets medlemmer endte opp med reallønnsvekst og et bedre resultat enn i frontfagene i industrien, og dessuten ble ansatte med lang utdannelse og ansiennitet prioritert. Utdanningsforbundets og Unios tre hovedkrav ble alle innfridd. Hvis regjeringa følger opp sitt løfte om å «stenge bakdøra» inn i læreryrket og sette lærerutdanning som et krav for ansettelse, vil det bli lettere å vise den reelle lærermangelen og dermed også et godt utgangspunkt for å få gjennomslag for lønnskrav.

Kamp om verv er et sunnhetstegn

Det var et samla landsmøte som valgte Geir Røsvoll til Utdanningsforbundets nye leder, i tråd med innstillinga fra valgkomiteen. Samtidig var det venta at det ville bli kampvotering om nestledervervene. På forhånd hadde valgkomiteen innstilt  Terje Vilno som første nestleder, sentralstyremedlem og tidligere mangeårig leder i Utdanningsforbundet Oslo, til tross for at flest fylkeslag hadde nominert Thom Jambak. 

Det ble ingen av dem; i stedet ble Ann Mari Milo Lorentzen valgt  som 1. nestleder med 100 stemmer, mot Jambaks 48 og Vilnos 43. Hun var i utgangspunktet innstilt som 2. nestleder. I valget på sistnevnte verv fikk Jambak 115 og Vilno 75 stemmer.

Thom eller Terje? Det blir kamp om nestledervervet i Utdanningsforbundet (utdanningsnytt.no)

Det er både sunt og naturlig at det er rift om de sentrale vervene, og at landsmøtet anser valgkomiteens innstilling som det forslaget det er ment å være, og ikke et diktat.

 Uansett har Utdanningsforbundet fått en ledertrio som favner bredt, og som er egna til å samle organisasjonen. De tre største hovedgruppene blant yrkesaktive medlemmer er representert: grunnskole, videregående opplæring og barnehage. Utdanningsforbundet er giganten blant arbeidstakerorganisasjonene i utdanningssektoren. Størrelsen øker gjennomslagskraften. Det går bra så lenge de ulike delene av organisasjonen er stort sett fornøyde og drar i samme retning. Men en stor og sammensatt organisasjon som Utdanningsforbundet vil alltid ha et potensial for indre rivninger. Den nye ledelsen overtar også dette ansvaret for å sørge for at ulike medlemsgrupper blir lyttet til og kjenner seg tatt på alvor.

Veivalg for framtida

Den nye ledelsen må dessuten håndtere de ytre utfordringene som Utdanningsforbundet står overfor. Lærere er blant yrkesgruppene som har høyest andel fagorganiserte. Men vil dette være like opplagt for de kommende årskullene med nye lærere? Hva vil fallende fødselstall ha å si for behovet for plasser i skoler og barnehager – og dermed også lærere? Og hvordan vil den omveltningen vi står midt oppi med kunstig intelligens, påvirke arbeidssituasjonen for lærerne?

Både Geir Røsvoll og Thom Jambak er godt voksne karer i midten av femtiåra, men pensjonisttilværelsen dere er likevel såpass langt fram i tid at de ikke er noe i veien for at de kan gjenvelges både en og to ganger. Og med sine nylig fylte 40 år er det kanskje litt i overkant å omtale Ann Mari Milo Lorentzen som en ungdomskandidat, men hun trekker i hvert fall gjennomsnittsalderen oftere ned enn opp i sammenhenger der UDF-tillitsvalgte møtes.

Så i prinsippet er dette en trio som kan styre skuta sammen de neste tolv årene. Men nå er det de neste fire årene som gjelder. Så er det nytt landsmøte og dermed åpent for utskiftinger, slik det skal være i en levende, demokratisk organisasjon.

Å bli satt til å lede Norges suverent største lærerorganisasjon er en stor tillitserklæring, et privilegium og en formidabel mulighet til å få gjennomslag for saker man er opptatt av på vegne av medlemmene. Men det er også mye arbeid, håndtering av uenighet og risiko for nederlag og frustrasjoner. Hverdagen vil fort innhente den nyvalgte ledertrioen når de tiltrer på nyåret. Men på en dag som denne er det først og fremst på sin plass å ønske dem oppriktig lykke til.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.