Varsko ved innføring av ny teknologi i skolen

«Nytt datasystem til 560 millioner kroner er tre år forsinket» var overskriften i Aftenposten og VG 29. september. Systemet det refereres til er VISMA School, som er rullet ut på samtlige videregående skoler i Akershus høsten 2019. Nå viser det seg at testing av programmet ved to skoler i Akershus ikke var representativt hverken når det gjaldt størrelse på skolene eller kompleksitet. Belastningen dette har medført alle som jobber på skolene i Akershus, ble i artikkelen kraftig nedtonet og bagatellisert.

Som teknologifrelst skoleleder, lærer og forfatter av boken Det digitale klasserommet – Utnytt mulighetene!, kan en slik advarsel virke litt underlig. Og ja, jeg er fortsatt særdeles fremoverlent når det gjelder bruk av teknologi i undervisningen og har vært det fra skolens oppstart i 2006. Faktisk har vårt bruk av teknologi ved Sandvika videregående skole ført til prisen «Mest innovative skole i Norge», samt diverse artikler i mange aviser. Ikke bare i Norge, men også i land som Italia, Kina, Brasil, India, USA og Storbritannia, for å nevne noen. Med andre ord har fokus på vår bruk av teknologi vært positivt ladet med et «Se til Norge»-budskap.

Min beveggrunn for å rope et varsko nå er at jeg har sett hvilken negativ effekt innføring av programvare som griper inn i skolens daglige virke, kan ha. I dette tilfellet et skifte av vårt skoleadministrative system i høst.

Ved innføring av ny teknologi på Sandvika vgs har vi alltid vært varsomme. Endring er som kjent vanskelig i enhver organisasjon, og den må begrunnes godt. Selvbestemmelse er viktig. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velger det selv, mens fravær av selvbestemmelse kan forsure opplevelsen av lystbetonte aktiviteter. Lærere i Norge har en stor grad av autonomi i valg av undervisningsmetoder og læremidler. Derfor er det ingen god strategi å innføre et system der gevinsten ikke er synlig, ligger langt frem i tid og fører til mye merarbeid for de involverte. Vi trenger lærere med skolefaglig og pedagogisk kompetanse som har medinnflytelse på skoleutviklingen (se «Skolen som arbeidsplass» av Skaalvik & Skaalvik. Innføring av nye datasystemer i skolen, der brukerne ikke har vært godt nok involvert i prosessen, er ifølge forskning ikke den riktige veien å gå.

Skolehverdagen er travel, og vi blir pålagt stadig flere oppgaver. De fleste skolene jobber nå aktivt med vurdering for læring og med fagfornyelsen. Samtidig øker de daglige oppgavene i omfang og kompleksitet. Det merkes godt for oss som jobber i skolen. Som leder av Elevtjenesten ser jeg et stadig voksende antall elever som trenger tilrettelegging. Overgangen fra ungdomsskolen er vanskelig for mange, og dette krever mye av både lærere, rådgivere og ledelsen. Det tar tid å etablere et trygt klassemiljø, og uten trygghet blir det lite læring. Vårt fokus skal være på elevene, og vi jobber kontinuerlig for å sikre at alle elever lærer mer og bedre, at de gleder seg til å komme på skolen og at de trives.

Det er derfor ikke vanskelig å forstå at problemer med det skoleadministrative datasystemet kan stikke kjepper i hjulet på en ellers velfungerende organisasjon. Entusiastiske lærere møtes av et program der bagateller som å legge inn vurderinger er vanskelig. Der foreldre ikke klarer å logge seg inn, skolene mangler nødvendig kontaktinformasjon til foresatte, og timeplanen til samtlige brukere forsvinner over helgen. For mange kan dette synes å være trivielle problemer, men i en travel hverdag er det støy. Og for elever som synes skolestart er vanskelig, er det mye verre enn det. Nå kan det jo høres ut som om det er litt sent å påpeke dette, men jeg vet at mange fylkeskommuner planlegger å bytte læringsplattform. Da er det betimelig å spørre: Hvordan blir disse beslutningene tatt? Blir et representativt utvalg av brukere spurt? Vet de involverte nok om gjeldende funksjonalitet? Vet de hvor mye ekstraarbeid det er for den enkelte skole og lærer å bytte et system i forbindelse med skolestart? Vil fylkessammenslåingen påvirke beslutningene?

I innlegget «Nå orker vi ikke flere IT satsninger over statsbudsjettet» i Aftenposten 25 september, av Aslak Ege, nevner han momenter som lav forståelse av innhold og teknologi, samt betydningen av bestiller-utfører-rollen. Min største bekymring er også at de som bestiller IT-systemene, ikke har tilstrekkelig oversikt over alle bruksområdene som trengs for et godt velfungerende system.

Jeg kunne ramset opp en hel liste av punkter der vi snubler i disse dager. Det er ikke hensikten med dette innlegget. Vårt nye skoleadministrative system blir bra når alle feil er rettet. Det jeg ønsker, er å advare ivrige pådrivere av ny teknologi. Gå sakte når det trengs, og tørr å ta et skritt bakover hvis det ikke kan garanteres at implementeringen fører til en sømløs, enkel og ikke minst logisk endring i organisasjonen. Alt annet kan ha en katastrofal effekt. Å være først er ikke alltid å være best. Innføring av et nytt system, uansett hvor godt det er, medfører støy i en organisasjon. Det må man tenke nøye over når man planlegger endring. Neste høst innføres fagfornyelsen, og det gleder vi oss til. Den vil gi skolen et verdiløft. Derfor har jeg en appell til beslutningstagere: La oss få bruke tiden vår på det, det er derfor vi har valgt å jobbe i skolen.