Regjeringen har glemt undervisning om bærekraft
Debatt: Vi mangler systematisk og formalisert kompetanse på lærersiden for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
Handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene innen 2030 mangler systematisk, formalisert kompetanse på lærersiden for utdanning av bærekraftig utvikling. Nå behandler Stortinget handlingsplanen for bærekraftsmålene, og FN-sambandet håper Stortinget støtter forslag som prioriterer lærere og bærekraftig utvikling på alle nivåer av utdanningssystemet. Det inkluderer nasjonale styringsdokumenter, læreplaner, lærerutdanningen og i vurderingen av elevene.
Fra 2016 til 2021 har Norge hatt en negativ utvikling for seks av FNs 17 bærekraftsmål. Den mest negative utviklingen gjelder de «vanskeligste» målene for en rik, oljeproduserende velferdsstat, nemlig bærekraftig forbruk, utslipp av klimagasser og bevaring av biologisk mangfold. Det betyr at vi er dårligst på nettopp de målene hvor hver enkelt medborgers kompetanse, valg og handlinger, virkelig kan gjøre en stor forskjell.
Løsningen er at alle får kunnskapen de trenger, i henhold til delmål 4.7:
Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.
Hvem skal undervise elevene, og har lærerne kunnskapen til det?
Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring ble innført som en del av fagfornyelsen i 2020. Utdanningsdirektoratet har blant annet satt følgende kompetansemål for temaet Bærekraftig utvikling: Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.
Les også: Vi trenger bærekraftige lærere
Men hvem skal ha det overordnede ansvaret for undervisningen, og hva slags kompetanse skal lærerne basere den på? Har dagens lærere, som ikke har noen egen utdannelse for å undervise i bærekraftig utvikling, de nødvendige verktøyene til å inspirere elevene til samtale og refleksjon om temaet? Kan de gi elevene den nødvendige ballasten for å vurdere konsekvensene av ulike handlingsalternativ knyttet til slike problemstillinger, som læreplanverket nevner? Hvor skal lærerne hente kunnskapen, engasjementet og lidenskapen vi vet trengs, for å få med seg elevene?
Engasjementet er der, men verktøyene mangler
Bærekraftsmål 4 skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Delmål 4.7 skal sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, understreker at utdanning for bærekraftig utvikling, slik det er nedfelt i delmålet, er nøkkelen til oppnåelse av alle bærekraftsmålene.
FN-sambandet møter årlig mer enn 100.000 mennesker. De fleste er barn og unge, men vi møter også mange lærere. I slike sammenhenger, hvor temaene vi snakker om alltid har en eller annen tilknytning til bærekraftsmålene, opplever vi stort engasjement hos både lærere og elever. Vår erfaring er at skolen er den beste, og ofte den eneste, arenaen hvor alle barn og unge får mulighet til å tilegne seg nødvendig handlingskompetanse for et grønt skifte. Det er imidlertid en helt nødvendig forutsetning som mangler – systematisk og formalisert kompetanse på lærersiden. Skal vi lykkes, må bærekraftig utvikling komme inn i lærerutdanningen, og gis som etterutdanning til lærere som allerede er i skolen. Her kan Norge lære av våre nordiske naboland.
Handlingsplanen må konkretiseres og ambisjonene oppjusteres
Nå behandler stortingsrepresentantene Stortingsmelding 40, Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Handlingsplanen, som ble lagt frem av regjeringen Solberg, mangler konkrete tiltak for å nå delmål 4.7. Stortinget har nå muligheten til å endre dette.
Under Stortingets høring om meldingen var det viktig for oss i FN-sambandet å få frem at indikatorene for delmål 4.7 presiserer at utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, må integreres på alle nivåer av utdanningssystemet. Vi trenger konkrete måltall for at skolene arbeider tverrfaglig med bærekraftig utvikling som tema. Vi trenger at regjeringen prioriterer ressurser for etterutdanning og kompetanseheving til tverrfaglig undervisning, herunder undervisning i og om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap. Vi trenger også at læreplanene følger læreplangruppens forslag om å innlemme det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» i læreplanene også i engelsk og matematikk som har blitt glemt.
Når bærekraftig utvikling har fått en så sentral plass i skolens læreplaner, burde det være en selvfølge at også lærerutdanningen og etterutdanningen rustes opp til å møte det nye tverrfaglige temaet. Uten at Stortinget gir klare føringer blir kompetansemålene for utdanning for bærekraftig utvikling like forpliktende som skrift i sand.
