Ill.foto: Maja Ljungberg Bjåland
Kommersielle barnehageeiere kan bruke innsparte midler til det de vil
Debatt: Lokal samhandlingsmodell er et skritt nærmere en mer målrettet finansiering som vil gjøre det vanskeligere å tjene store penger på barnehage.
Jeg har hatt en meningsutveksling med Anne Lindboe på www.barnehage.no. Det handler om finansiering av private barnehager i anledning høringen på Storberget- rapporten «Du er henta». I utvalget som presenterte rapporten og forslag til ny finansieringsmodell, var statsforvalter Knut Storberget leder. Arbeidstakerorganisasjonene var representert ved Utdanningsforbundet og Fagforbundet, mens KS, Virke og PBL (Private Barnehagers Landsforbund) representerte kommunene og arbeidsgiverne. Rapporten munnet ut i en lokal samhandlingsmodell støttet av fem av representantene, mens PBL går inn for sin egen modell.
Jeg fikk ikke publisert det siste svaret mitt på PBL-eide barnehage.no. Det syns jeg er synd, fordi vi kom til noe av kjernen i forskjellen mellom lokal samhandlingsmodell og PBL sin foreslåtte modell, derfor håper jeg hun leser det her i stedet:
Lindboe skriver at i flertallsmodellen trenger ikke kommunene bruke eventuelle sparte penger i sektoren. Det omtalte avsnittet i rapporten lyder: «Utvalgets flertall forutsetter at eventuelle innsparinger beholdes i kommunerammen. Midlene vil kunne gå til å dekke inn deler av den sterke underfinansieringen av pedagog og bemanningsnorm, utvikle kvaliteten i sektor og bidra til handlingsrom for kommunale satsinger som finansieres og innføres i private barnehager. Flertallet vil sterkt advare mot å trekke midler ut av kommunes rammefinansiering. Dette vil blant annet ramme økonomisk de 122 kommunene uten private barnehager, og svekke mulighetene for videreutvikling av kvalitet og kapasitet i kommunesektoren.» (s 188). I det ligger sterke føringer for å beholde pengene i sektoren, men jeg forstår at det kan leses med andre briller.
Lindboe sier at kommunene kan bruke eventuelle innsparte midler til det de vil, og det er en sannhet med store modifikasjoner. Kommuneøkonomien er stram de aller fleste steder, og kommunale tjenester blir strammet inn, barnetrygd trekkes fra sosialstønad, skoler blir ikke vedlikeholdt, sykehjemmene er underbemannet og folk som bor i kommuner merker at kommunene har flere pålagte oppgaver enn de får økonomi til. Eventuelle midler de måtte spare på barnehage går derfor ikke til tant og fjas, det går til offentlige tilbud som vi alle er med på å betale for gjennom skatteseddelen.
For en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som blant annet organiserer kommersielle barnehageeiere, lyder argumentet om at kommunene kan bruke innsparte midler ganske hult. Blant de kommersielle eierne finnes Tormod Meyer som tjente 9 millioner på 6 barnehager i løpet av 3 år, PBL-styremedlem Erik Husby som må betale tilbake 800 000, eiere av FUS som bruker penger fra barnehagene på luksus på Marbella , ekteparet Sundby som tjente 100 mill før skatt og var engstelige for økte utgifter med bemanningsnorm , Adolfsen- brødrene som har fått billige og gratis tomter fra kommuner som de har solgt videre til enorme summer, mens barnehagene må spare. Disse pengene blir tatt ut fra barnehagene uten at det kommer fellesskapet til gode. Hvis PBL virkelig var opptatt av at penger bevilget til barnehage skal bli i sektoren er det merkelig at de ikke reagerer mer på dette. Det er også understreket både i Storberget-rapporten og i rapporten fra Velferdstjenesteutvalget at å innføre bestemmelser om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt, er avgjørende for å få tilstrekkelig transparens i sektoren, til at myndighetene kan følge pengene og sikre at de blir brukt til det de er tenkt brukt som. Men det er PBL imot, uten at det er det de fremhever fra sin alternative modell.
PBL ønsker også at konkurranse skal styre antall barnehageplasser og at overkapasitet er en fordel. Uten å gå så mye inn i det, er ikke konkurranse mellom barnehager nødvendigvis et gode for barna, men ofte for foreldre. I tillegg er det de store barnehagene og kjedene som har anledning til å gå med tomme plasser en periode, mens de venter på at små og mer sårbare enkeltstående går konkurs. Eller at kommunene legger ned sine barnehager.
PBL sier heller ikke noe om at veldig mange av de som tjener mest på at pensjonstilskudd gis ut fra beregninger og gjennomsnitt i sektoren i stedet for etter kostnad, er store kommersielle kjeder med unge ansatte uten gamle pensjonsordninger å betale på: «De private barnehagene har (historisk sett) hatt lavere lønnskostnader per barnehageplass sammenlignet med kommunale barnehager. De kommunalt ansatt hadde høyere formell utdannelse og arbeidsstokken var eldre (lønnen baserer seg blant annet på ansiennitet). I private barnehager var det noe lavere bemanning samt at det var færre fagarbeidere.» (Du er henta s. 135).
Det er fint at PBL er opptatt av at pengene skal bli i sektoren. Men de eneste barnehagene som garanterer det, er de ideelle barnehagene, som lar eventuelt overskudd bli i barnehagen. Men jeg kan ikke se at PBL ønsker noen tiltak for å forsterke insentivene for å drive ideelt, for å omfordele midler fra kommersiell drift til ideell eller som gir muligheter for å differensiere til fordel for de ideelle. Det gjør derimot Lokal samhandlingsmodell.
For meg er det merkelig at PBL på den ene siden er så bekymret for at sektoren skal få mindre penger når det er kommunene som kan få mer styring og bedret økonomi, samtidig som de ikke er opptatt av å begrense kommersielle eieres mulighet til å tjene penger på barnehagedrift og heller ikke støtter opp om tiltak som vil gjøre det lettere å drive barnehager ideelt. Lokal samhandlingsmodell er ikke perfekt, det er derfor den er på høring, men den er et skritt nærmere en mer målrettet finansiering som vil gjøre det vanskeligere å tjene store penger på barnehage.
Les tidligere innlegg i debatten på barnehage.no:
