Myter og fakta om private barnehager
Selv om temperaturen stiger når det er valgkamp, bør det offentlige ordskiftet bygge på fakta. På vegne av private barnehager føler jeg behov for å rydde opp i noen seiglivede myter.
Private barnehager har en betydelig plass i samfunnet vårt. Innsatsen til de private aktørene var avgjørende da Norge skulle sikre full barnehagedekning i tiden etter barnehageforliket. Nesten to av tre nye plasser disse årene ble etablert i privat regi. Sammen bidro staten, kommunene og ulike private aktører til en av de mest vellykkede velferdsreformer i moderne tid.
I dag tar halvparten av alle norske barn sine første steg av utdanningsløpet i en privat barnehage. Private barnehager forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Derfor er det helt naturlig at det også er stor offentlig interesse for hvordan disse barnehagene ivaretar sitt samfunnsoppdrag.
Debatten bør imidlertid bygge på forskning og fakta – og ikke på myter, anekdoter og enkelthendelser. Som interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for mer enn 1.900 private barnehager har vi behov for å nyansere bildet som ofte tegnes. Derfor følger her en liste over ti ting du kanskje ikke visste om private barnehager:
1. TARIFF: For mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er lønns- og arbeidsvilkårene regulert i en tariffavtale som er framforhandlet og anbefalt av de ansattes organisasjoner. Dette er nylig stadfestet av faktisk.no.
2. LØNN: Minstelønnssatsene i PBL-tariffen er helt på linje med minstelønnssatsene i KS-tariffen. Se gjerne vårt faktanettsted barnehagemonitor.no og sammenlign tallene.
3. PENSJON: Pensjonskostnadene i barnehager med PBL-tariff er i gjennomsnitt lavere enn i kommunale barnehager, men ytelsene til de ansatte er fullt ut konkurransedyktige.
4. SYKEFRAVÆR: Det legemeldte sykefraværet i private barnehager har hvert kvartal de siste syv årene vært lavere enn det legemeldte sykefraværet i kommunale barnehager, ifølge tall fra SSB.
5. LØNNSOMHET: Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager var i 2017 i underkant av fire prosent. Dette er omtrent på samme nivå som gjennomsnittlig driftsresultat i norske kommuner samme år. Hvert år går tre av ti private barnehager med underskudd.
6. UTBYTTE: I regnskapsåret 2017 ble det tatt aksjeutbytte fra ordinære private barnehager på totalt 40,4 millioner kroner. Dette utgjør 1,7 promille av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager.
7. MANGFOLD: Både private og kommunale barnehager kan registrere en pedagogisk eller innholdsmessig profil i sin årlige rapportering til Utdanningsdirektoratet. Typiske profiler er friluftsbarnehager, gårdsbarnehager, musikkbarnehager, montessoribarnehager og livssynsbarnehager. Nesten to av tre barnehager med registrert profil er privat.
8. BEMANNING: I 2018 innførte staten både en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm som stiller like krav for alle ordinære kommunale og private barnehager, uansett eierform.
9. SAMFUNNSØKONOMI: I rapporten «Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige» (2018), konkluderer Agenda Kaupang med følgende: «Samlet sett viser beregningene at det offentlige har spart rundt 2,3 milliarder hvert år ved å benytte private barnehager i stedet for kun kommunale.»
10. FORELDRETILFREDSHET: Alle nasjonale foreldreundersøkelser som er publisert siden 2009 viser at foreldre til barn i private barnehager er litt mer fornøyde med tilbudet enn foreldre til barn i kommunale barnehager.
For PBL er det en selvfølge at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal brukes i tråd med intensjonene i lovverket. For PBL er det også en selvfølge at de ansatte skal ha gode ordninger.
Så vet vi dessverre også at det i barnehagesektoren – som i alle andre deler av samfunnet – finnes noen få personer som dessverre har latt hensynet til egen fortjeneste veie tyngre enn hensynet til kvaliteten på tjenestene. Disse skal ikke ha noen plass i vår sektor.
Derfor ønsker vi en finansieringsordning som – i tillegg til å sikre at alle barnehager har like gode forutsetninger for å oppfylle nasjonale og lokale krav til kvalitet – gir kommunene anledning til å kutte i tilskuddet dersom nasjonale eller lokale bemanningsnormer ikke følges, eller dersom barnehagen ikke kan dokumentere gode lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte.
Derfor ønsker vi også reguleringer som, i enda større grad enn i dag, sikrer at penger bevilget til barnehage blir brukt i tråd med intensjonene.
Derfor ønsker vi også mekanismer som legger til rette for langsiktig eierskap med høye pedagogiske ambisjoner.
Vi ønsker alle å utvikle bedre barnehager for barna våre. Det fortjener de. Men skal vi få det til, må debatten ikke spore av i mytebaserte forestillinger.
La det være mitt ønske for resten av valgkampen.
