Skremselspropaganda og feilinformasjon fra Private Barnehagers Landsforbund

Direktør Anne Lindboe skriver i et innlegg 28.9 at Private Barnehagers Landsforbund (PBL) ønsker å rydde opp, etter å ha fått krass kritikk fra lederne av Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Forbundslederne kritiserte PBL for å tillegge flertallet i Storberget-utvalget meninger som ingen har.

Flertallet i utvalget bestod av Fagforbundet, Utdanningsforbundet, KS og Virke. Mindretallet var PBL. PBL har siden utvalget ble lagt fram, virket mer opptatt av å spre desinformasjon om flertallets forslag enn å fremme sitt eget mindretallsforslag. Lindboes «presisering» er dessverre ikke noe unntak. Istedenfor å oppklare gjentar direktøren flere av de usanne påstandene og spekulasjonene PBL ble kritisert for å spre.

Les også: PBL driver en kampanje for å svekke legitimiteten til Storberget-utvalget

Lindboe skriver for eksempel at «finansieringen av pensjon reduseres ifølge flertallet selv med 949 millioner kroner i året». Det Lindboe henviser til og som flertallsforslaget går inn for, er en endring i pensjonstilskuddet for private barnehager. De vil gå fra flatt påslag, til dekning etter kostnad. De 949 millionene som Lindboe nevner, er anslaget som Telemarksforsking beregnet at de private barnehagene fikk utbetalt mer enn hva de i sum hadde av reelle pensjonsutgifter i 2017.

At private barnehager ikke skal få dekket mer enn det de faktisk har av utgifter til pensjon, kan ikke oppfattes som urimelig. Kostnadsdekning er også en bra ting fordi det fjerner incitamenter som eksisterer i dagens modell med flatt påslag til å spare på ansattes pensjon (enten ved å inngå dårligere pensjonsordninger, eller for eksempel å prioritere ansatte med lav ansiennitet og kompetanse).

Lindboe skriver videre at flertallsforslaget vil svekke foreldres rett til å velge barnehage. Denne påstanden finner man også i ulike versjoner på pbl.no, for eksempel på siden titulert med det ladede spørsmålet «Hvem skal avgjøre hvor ditt barn skal gå i barnehage - du eller ordføreren?». Men påstanden stemmer altså ikke. Foreldre vil kunne velge barnehage i like stor grad som før med flertallets forslag.

I en virkelighet med synkende fødselstall og økende overkapasitet, foreslår flertallet å gi kommunene – i kraft av å være barnehagemyndighet og ansvarlig for det totale barnehagetilbudet til sine innbyggere - mulighet til å fordele en eventuell reduksjon av plasser jevnere mellom barnehagene, både kommunale og private. Det vil kunne hindre nedleggelse av barnehager og dermed være med på å opprettholde valgmulighetene til foreldre og et mangfold av barnehager.

PBLs kampanje mot flertallsforslaget bærer sterkt preg av skremselspropaganda og spiller aktivt på både foreldres og ansattes frykt. Hvilke utslag dette gir, kan man for eksempel se på regjeringens nettsider og de innsendte høringssvarene til Storberget-rapporten. Der har det i skrivende stund kommet inn over 250 høringssvar fra privatpersoner, og over 30 prosent av de så langt 420 høringssvarene er levert anonymt. Dette er mildt sagt uvanlig. Til sammenlikning var kun en håndfull av de 217 høringssvarene fra privatpersoner da endringer i barnehageloven var ute på høring i 2019.

Antallet høringssvar er ikke nødvendigvis problematisk i seg selv. Problematisk er det derimot at mange av dem ikke forholder seg til innholdet i Storberget-rapporten. For eksempel skriver en anonym at: «Utvalget foreslår at 'Kommunene skal få myndighet og mulighet til å avgjøre hvilke private barnehager som skal få tilskudd, hvor lenge de skal få tilskudd og hvilket nivå tilskuddene skal ligge på.'» (...) Utvalget sier også at 'Kommunene skal få anledning til å redusere antall barnehageplasser i private barnehager, uavhengig av hvilken barnehage foreldrene ønsker for sine barn’.» Dette skrives eller fremmes ingen steder i flertallets forslag. Påstandene er dog identiske med dem PBL kommer med i «Mal - infoskriv til foreldre», som ligger på PBLs side med innspill til informasjon til foreldre og ansatte.

En annen skriver i sitt høringssvar: «Foreldre må selv få bestemme hvilken barnehage som er best for sine barn, kommunene bør ikke få plassere barn etter eget skjønn» og «Stopp forslaget om den lokale samhandlingsmodellen.» En pappa er «sjokkert over at skattepengene går til noe så forferdelig som å bruke penger på et forslag som dette», mens en barnehageeier mener forslagene i rapporten minner om ren kommunisme.

Andre igjen skriver ting som «Ja til private barnehager», «Jeg er ikke enig!» og «Jeg stemmer for Kvalitets- og mangfoldsmodellen» (som er navnet PBL har gitt sitt eget forslag). Veldig mange høringssvar fra privatpersoner har likelydende eller identisk innhold, som har det til felles at de gjenspeiler PBLs fortelling om flertallsforslaget.

«Engasjementet har vært enormt i hele landet og vi ser at rapporten nå opprører mange foreldre», uttaler Lindboe til pbl.no, der det skrives med utropstegn om de mange innsendte høringssvarene. Som kanskje Norges dyktigste lobbyorganisasjon unnlater selvfølgelig PBL å nevne at årsaken til den opprørte stemningen ikke er det faktiske innholdet i Storberget-rapporten, men fordi PBL har formidlet feilaktig informasjon og utnyttet den tilliten medlemsbarnehager, ansatte og foreldre har til PBL.

Lindboe og resten av ledelsen i PBL må gjerne juble over engasjementet kampanjen deres har skapt, men at man har fått en offentlig side for høringssvar til å ligne et kommentarfelt på Facebook, der usakligheter og agg florerer, er lite å være stolt av. PBLs kampanje reiser store spørsmål ved deres evne til å opptre på en ansvarlig og saklig måte.