Barneombudet som ble barnehagedirektør

– Jeg tåler spørsmålene, sier Anne Lindboe og ler.

Vi begynner med slutten. Inne på et kontor som er trykkende sterilt. Hvitt, hvitt, hvitt og ingenting på veggene. Unntaket er fire irrgrønne stoler rundt et bord. Absolutt ikke Lindboes valg, altså. Dette er ingen kontorjobb, sier hun, så hun er ikke så mye her på Oslo-kontoret til Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

I en time og et kvarter har hun snakket seg gjennom forskjellige temaer, men mye har ubønnhørlig vendt tilbake til det samme: penger. Private barnehager og penger. Et stadig hetere politisk stridstema.

Hun var forberedt på det da hun tok jobben som administrerende direktør i PBL for et år siden. Hun får jo med seg nyhetene. Og nå har hun svart tålmodig om profitt, formuer, tilsyn og tillit. I mange tilfeller har hun selv sklidd inn i temaet. For hun vil faktisk snakke om det.

– Det er helt betimelige spørsmål, og gjett om jeg tenker på det, sier Lindboe.

Men la oss spole tilbake til begynnelsen.

Motivasjonen

Det er et stort smil som åpner døra til PBL-kontorene på slaget ni. Enten smiler Lindboe stort sett hele tiden, eller så har hun en evne til å skru på smilet hver gang hun tar i et dørhåndtak.

– Jeg måtte ha kaffe, men det var noe galt med lokket, så det ble litt amputert kaffedrikking, sier hun og veiver forsiktig med en takeaway-kopp som for å unnskylde at hun er for sen selv om hun ikke er det. Smuler på toppen av det ustabile lokket vitner om frokost.

Hun geleider meg inn på direktørkontoret med de skrikende stolene, som hun raskt akker seg over at hun ennå ikke har fått byttet ut. Hun ler. Mye. En avvæpnende latter.

Det var noe flere hvisket og tisket om da PBL ansatte Lindboe, at det nærmest var en eneste stor avvæpningsmanøver for å unngå mer debatt om barnehagebaroner og velferdsprofitt. Dette var jo selveste barneombudet, en barnelege, som så de private barnehagene som det rette stedet å bruke sitt engasjement for barn.

Men Anne Lindboe er ingen gallionsfigur.

– Jeg tok jobben først og fremst fordi jeg er brennende opptatt av tidlig oppvekst. Da er ingen arena viktigere enn barnehagene, sier hun.

Som barnelege vet hun at de første fem årene i barns liv legger grunnlaget for videre utvikling.

– Hjernen er mer eller mindre ferdig utviklet når du er fem år, og alt som kommer etterpå, er nesten reparasjon, for å sette det litt på spissen.

Derfor mener hun barnehagene er den viktigste arenaen for å fange opp sårbare barn. De som sliter med ting som omsorgssvikt eller overgrep, mobbing eller funksjonsnedsettelser. De som trenger noe ekstra.

– Alt dette kan barnehagene bidra til. Da er det en fantastisk mulighet å jobbe for PBL, hvor man veldig lett når ut til halve barnehagesektoren, sier Lindboe.

Her lå motivasjonen. Og Lindboe ruget på et prosjekt helt fra hun begynte i jobben i august 2018.

Babyen

I mai, ni måneder etter hun tiltrådte, lanserte PBL en ny storsatsing på landsmøtet: Barnas verneombud. Et samarbeid med Stine Sofies Stiftelse. Målet er at alle medlemsbarnehagene skal ha en ansatt med ekstra kompetanse til å oppdage og følge opp sårbare barn.

– Det er min baby, dette. Det var et prosjekt jeg hadde bestemt meg for da jeg tok jobben, sier Lindboe.

Hun sier det nærmest var en forutsetning for å ta stillingen, og nå renner det inn henvendelser fra barnehager som vil være med.

– Den fantastiske responsen har gjort inntrykk på meg. Alle vil være med på dette.

Selve opplegget er først og fremst et opplæringsprogram for en barnehagelærer i hver barnehage som selv ønsker å være barnas verneombud.

– Dette skal også tilbys kommunale barnehager, og det skal være gratis. Og vi vil ha følgeforskning. Det skal gjøres veldig skikkelig. Hvis vi ser at dette fungerer, håper vi det skal bli et statlig ansvar til slutt, både finansiering og drift.

Hun sier man de siste årene i skoler, barnevern, helsestasjoner og politi har fått økt bevissthet om vold, overgrep og omsorgssvikt.

– Men barnehagene henger litt igjen. Det er den siste arenaen der man ikke har hatt en skikkelig satsing. Og det er den viktigste arenaen. De minste barna er mest utsatt. De kan heller ikke si fra selv. Fanger du det opp langt ute i skoleløpet, er skaden skjedd. Da er det fryktelig vanskelig å reparere.

Hun blir stille noen sekunder etter å ha snakket på inn- og utpust i flere minutter.

– Du hører at jeg blir veldig engasjert når jeg snakker om dette her.

Men det er ikke det hun har måttet snakke mest om som PBL-direktør. Resten av intervjuet sklir da også over i et annet tema. Penger.

Klondyke eller smalhans?

I en tid hvor velferdsprofitører er blitt det nye politiske in-ordet, og økonomiske tilsyn og medieavsløringer har vist at ikke alt har gått stuerent for seg blant alle private barnehageeiere, er klimaet slik at Lindboe selv til stadighet forsvinner inn i finansenes verden.

Tidligere i år lanserte PBL egne vettregler for pengebruken i private barnehager.

– Hvorfor kom disse vettreglene først nå?

– Noen saker har vist at tilskudd har vært brukt på en måte vi som organisasjon ikke kan stå inne for. Det gjør at vi også må ta et tydeligere standpunkt mot den type drift. Det skal ikke være noen som helst tvil om at dette er noe vi ikke står inne for, sier Lindboe.

Hun mener imidlertid debatten om private barnehager fort blir unyansert.

– Alle mediesakene om aktører som har tjent gode penger, skaper et bilde av at det nærmest er en klondyke-lignende sektor. Men en tredjedel drifter i minus, og en tredjedel går omtrent i null. Så er det den siste tredjedelen hvor noen åpenbart har hatt for høye marginer, og hvor enkelte har driftet på en måte vi ikke kan stå inne for, sier Lindboe.

Hun påpeker at barnehageforliket og utbyggingen av barnehagesektoren først og fremst har vært en stor suksess. Nå har alle rett til barnehageplass, det er makspris og langt høyere kvalitet på barnehagene enn tidligere.

– Og private aktører har stått for mesteparten av utbyggingen. Men nå er det full dekning, og da må vi se på rammebetingelsene og hvordan vi ønsker sektoren skal utvikle seg.

I vår la regjeringen fram forslag til innstramminger i barnehageloven knyttet til finansiering. PBL har vært kritisk til flere av forslagene.

– Vi ønsker regulering. Og vi er enige i intensjonene om transparens, oversiktlighet, kontroll over pengestrømmer og å bremse konsolideringen som har vært. Men vi mener virkemidlene ikke kommer til å fungere etter den hensikten.

Hun mener enkelte av tiltakene, som kutt i pensjonstilskuddet, bare vil bidra til at flere enkeltstående aktører får en anstrengt økonomi og blir tvunget til å selge til store kjeder.

– Vi mener man må se på hele finansieringssystemet og sørge for at det blir jevnere tilskudd. Så alle barnehager har grunnlag for å drifte forsvarlig over tid.

Vil begrense overskudd

Tallene fra Kommune-Norge viser at det er forskjeller på over 100.000 kroner i tilskudd per barn fra kommune til kommune. I praksis betyr det at en privat barnehage med hundre barn i én kommune får flere millioner kroner mer å drive barnehage for, enn en tilsvarende barnehage i en annen kommune. Årsaken er at hver enkelt kommune fastsetter sine egne tilskuddssatser basert på kostnadsnivået i sine kommunale barnehager.

– Det borger ikke for likebehandling av barn og lik kvalitet, sier Lindboe.

PBL ønsker et finansieringssystem med en form for nasjonal tilskuddssats for alle.

Tok ut 54 millioner kroner i utbytte fra barnehagekjede

– Det vil ikke kreve mer penger totalt sett til barnehagesektoren, men det vil gi mindre variasjon mellom kommunene. Da må vi også akseptere at tilskuddsnivået vil gå ned i kommuner som i dag har høye tilskudd, sier Lindboe.

– Samtidig er vi villige til å tenke at hvis man skal ha et gulv, må det også være et tak, sier Lindboe.

PBL åpner med andre ord opp for at det bør legges føringer på hvor mye en barnehage skal kunne gå i overskudd. Dagens lovverk er svært vagt på akkurat det punktet.

– Det står at det kan være et rimelig overskudd, men hva er det? Kanskje må vi utfordre politikerne til å sette et tak. Noen grenser for overskudd som har aksept både hos politikere og befolkningen og som sikrer at pengene går tilbake til barna i størst mulig grad.

– Det skal selvfølgelig være mulig å drifte bærekraftig og tjene penger på barnehage, men det må være en edruelighet, sier Lindboe.

En annen betent sak det siste året har vært innføringen av de nye, og strengere, kravene til bemanning. For nettopp folk er det som koster mest penger.

Bemanningsnorm til besvær

Helt siden før bemanningsnormen ble innført, har staten, kommuneorganisasjonen KS og PBL kranglet om hvor pengene skal komme fra. Staten mener det er penger nok i systemet allerede, mens KS og PBL mener normen er underfinansiert.

PBL mener et av hovedproblemene er at private barnehager får penger basert på to år gamle regnskap i kommunene, fra en tid uten ekstra krav og kostnader knyttet til bemanning.

– Enkelte barnehager har kanskje driftet i null over en lengre periode uten mulighet til å bygge seg opp noe særlig egenkapital. Så får de plutselig pålegg om å ansette ekstra folk de ikke får dekket inn før om to år. Det gjør at mange nå sliter og står i risiko for å måtte selge eller legge ned. Det er alvorlig, sier Lindboe.

– Hvis problemet med barnehager som går i underskudd er så akutt, hvorfor ser man ikke et ras av konkurser?

– Det tar tid. Men vi har barnehager som nå må legge ned. Andre må tære på en egenkapital som burde forblitt i barnehagen til den dagen de plutselig får uforutsette utgifter som oppgraderinger av bygg eller en ny buss. Tømmer de den kassa fullstendig, går de en usikker situasjon i møte. De må kutte til beinet, også mye av det som gjør en barnehage god.

Lindboe mener dette medvirker til at flere vil bli kjøpt opp av store kjeder.

– Det er ikke i seg selv negativt med store aktører. De er lokomotiver som driver spennende utvikling og har gode kompetansehevingsprogrammer. Men vi vil jo ikke bli som dagligvarebransjen. At vi ender opp med to store barnehagekjeder, og det er det.

Hard mot de store

Hun understreker at over 60 prosent av medlemsbarnehagene i PBL er enkeltstående barnehager, ikke kommersielle kjedebarnehager.

– Men de kommersielle driverne har bygget opp mye egenkapital. Tallene viser at de fram til nå også har operert med lavere bemanning. Hvorfor skal ikke de nå bruke av egenkapitalen til å oppfylle bemanningsnormen?

– Jo, det skal de.

– Men det er ikke alle som vil det?

– Det støttes på ingen måte av oss dersom de ikke gjør det. Jeg forventer at alle våre medlemmer som har finansielle muskler til å oppfylle normen, selvfølgelig skal gjøre det. Det er en krystallklar forventning fra meg og PBL. Det er ikke greit hvis noen ikke gjør det, sier Lindboe.

Men hun understreker at mange barnehageeiere ikke har penger i bakhånd.

– En barnehageeier i Østfold måtte nylig selge et hus hun hadde arvet fra moren sin for å klare seg økonomisk de neste to årene. På Karmøy har man barnehager som må ta opp lån for å betale ut lønn.

– Men de store kommersielle driverne er ute og klager sin nød om bemanningsnormen, selv om de har oppspart egenkapital på flere hundre millioner kroner. Hvorfor går ikke PBL da ut og sier at de bør bruke av disse pengene?

– Vi gjør det, men det er vanskelig å nå gjennom noen ganger. Kanskje må vi bli enda tydeligere. Samtidig synes jeg ikke det er greit at regjeringen innfører en norm som ikke er finansiert, uavhengig av hvem som eier barnehagen, sier Lindboe.

– Det er vel et lite paradoks at de som sitter med den sterkeste økonomien, samtidig har den dårligste bemanningen, ifølge statistikken?

– Ja, de har hatt det.

Barnehagemillionærene

– Du har måttet snakke mye om penger i denne jobben. Har det vært mer enn du trodde?

– Nei, men det er interessant hvor polarisert debatten er, og hvordan vi mister nyansene. Det er synd.

Hun sier det tross alt er politikerne som har vedtatt hvordan barnehagesektoren skal være. Gjennom barnehageforliket fikk private aktører gunstige tomteavtaler og gunstige lån for å få rask utbygging.

– Så sitter man etterpå og furter litt fordi noen har tjent mye penger på det. Jeg har en viss forståelse for det, men samtidig la politikerne opp til et system som gjorde at det endte sånn. Nå har vi full dekning. Da må vi se framover på hva vi kan gjøre for å begrense at det skal være for høye overskudd i drift av barnehager, sier Lindboe.

– Enkelte av disse eierne liker å si at de ikke er barnehagebaroner, og at de ikke har tjent masse penger. Men de har jo det. Hvorfor kan de ikke bare stå for det?

– Jeg er helt enig. Man skal ikke skamme seg over å ha tjent penger på lovlig vis, når politikerne har lagt opp til at det er mulig. Så lenge man har holdt seg innenfor lovverket, er jeg helt enig i at man må stå for det, sier Lindboe.

– Vi har hentet ut noen personlige formuer fra skattelistene. Deres egen styreleder og eier av Borg barnehager, Eirik Husby, har over 40 millioner kroner i formue. Grønmyr-paret, som eier Gnist-kjeden har 80 millioner, Sundby-paret bak Læringsverkstedet har 60 millioner. Hvor mye penger tenker du det er rimelig å skulle sitte igjen med fra å drive barnehager?

– Dette er veldig vanskelig. Summene du snakker om nå, er vel stort sett fra salg av barnehager.

– Nei, alle disse driver barnehager nå og har ikke solgt masse barnehager.

– Uten at jeg vil gå inn i enkeltsakene, er det slik, rent prinsipielt, at mange av de store summene er generert ved kjøp og salg av barnehager. Det er viktig å skille mellom drift …

– Men her er inntektene fra drift.

– Ja, det er klart at hvis du har 300 barnehager, som Sundby med Læringsverkstedet, blir det jo penger av det.

– Deres styreleder Eirik Husby har ikke 300 barnehager, han har 14.

– Jeg kan ikke gå inn og si noe om enkeltpersoners formue, det må de nesten svare for selv. Men er spørsmålet ditt om det er for mye penger i sektoren?

– Ja, egentlig.

Lindboe trekker pusten og gløtter opp i taket et kort øyeblikk.

– Jeg synes det er et vanskelig spørsmål. Det er veldig viktig at barnehager aldri blir et spekulasjonsobjekt. Man skal ikke kjøpe og selge barnehager for å generere en kortsiktig avkastning. Vi ønsker eiere som vil være i sektoren over tid.

Eiere av private barnehager har samlet opp fortjeneste på 4 milliarder kroner

Lindboe vender tilbake til eiendom og verdistigning, noe hun gjentar flere ganger i intervjuet.

– Alle som de siste årene har eid hus eller leilighet, er blitt millionærer fordi det har vært en vanvittig vekst i eiendomsprisene. Så det er én av grunnene til at også barnehager er blitt så mye verdt.

– Men det er forskjell på å selge et hus i Holmenkollen og en barnehage?

– Ja, men det er bare for å forklare hvorfor verdien har blitt så høy. Den andre grunnen er at man fjernet den frie etableringsretten som var før. Hvis du ønsker å vokse, må du kjøpe allerede eksisterende barnehager. Da blir det prispress på disse barnehagene. Vi advarte om at det ville bli en konsekvens av å fjerne etableringsretten, sier Lindboe, som mener man bør gjeninnføre den.

– Da vil verdiene på barnehager synke ganske drastisk. Det vil gjøre noe med formuene til eierne, og det vil også gjøre det mindre lukrativt å kjøpe og selge.

Hun ønsker å nyansere bildet av steinrike barnehagefolk.

– Mange som har solgt barnehager, er barnehagelærere som har brukt mange år av livet sitt på å bygge opp en bedrift. En barnehage er tross alt en mellomstor norsk bedrift. De har lagt ned mange timer uten betaling, og dette er på en måte pensjonen deres.

Hun mener det må være greit at man får noe igjen for å selge livsverket.

– Det er også en politisk villet situasjon. Du kan ikke bebreide eierne for det. Det er politikerne som har laget regelverket.

Balansegang

Det har vært flere mediesaker om private barnehageeiere hvor det har vært mistanke om tvilsom bruk av barnehagepenger, og da ringer ofte journalistene PBL. Enkelte kritikere mener organisasjonen har gått for langt i å ta eierne i forsvar i tilfeller hvor det senere har vist seg å være klare brudd på barnehageloven. Lindboe sier de ikke kan forhåndsdømme barnehageeiere før alle faktaene er på bordet.

– Men det er krevende, og vi prøver å bli tydeligere på hvilke saker vi velger å gå ut i. Kanskje bør vi av og til ikke gjøre det, selv om vi mener det er prinsipielle ting i saken, fordi det gir inntrykk av at vi forsvarer ting vi ikke ønsker å forsvare. Vi skal i alle fall ikke bli brukt som aktører i et spill. Det er utrolig viktig. Som arbeidsgiverorganisasjon er det ikke vår oppgave å forsvare aktører som har driftet på en måte som er uforenlig med god barnehagedrift.

«Det er selvsagt ikke greit at barnehagepenger brukes på en feriebolig»

Samtidig mener hun de må involvere seg i saker når dårlig saksbehandling og feil kan medføre store konsekvenser for mange andre barnehager også.

– Vi kan ikke sitte og se på at det skapes en presedens som kan få veldig uheldige konsekvenser for andre barnehager som drifter ordentlig, sier Lindboe.

I spagaten

Lindboe er på overtid og oppsummerer hvor hun vil de neste årene. Hun vil bevare mangfold og heier på konkurranse. Hun mener det er vinn-vinn for foreldre og barn ved at kommunale og private lærer av hverandre. Så ønsker hun å få ryddet opp i et uklart regelverk knyttet til finansiering, slik at man kan bli ferdig med pengepraten.

– Jeg håper vi finner en måte regulere dette på som gjør at vi får tilliten tilbake. Og så tenke at framover er det kvalitet som gjelder. Å jobbe med å utjevne de store kvalitetsforskjellene mellom barnehagene og ha mer fokus på hva som er en god barnehage, sier Lindboe.

Hun ser helst at man enes om noen parametere for å måle nettopp kvalitet, slik at tilsyn først og fremst kan handle om det. Og det er nå det kommer. At hun tåler spørsmålene. Vi må ikke tro noe annet. Tvert imot, hun vil gjerne snakke om det.

– Det er åpenbart at uheldige mediesaker om misbruk av tilskudd påvirker hvordan folk ser på sektoren. Det påvirker betingelsene for alle de andre aktørene som driver skikkelig, sier Lindboe.

Hun kan forstå at en kommune ikke vil øke tilskuddene hvis de ser at en privat aktør går med store overskudd, selv om andre private i samme kommune sliter økonomisk.

– Det er en spagat vi ikke kommer oss helt ut av, og vi må erkjenne at den er der. Da er det hensynet til de barnehagene som sliter og drifter med underskudd eller nær nullpunktet som er viktigst. Det håper jeg å signalisere enda tydeligere i tiden framover.