Når selskapsform blir viktigere enn tilbudet til barna

I et innlegg i Utdanningsnytt forsøker Royne Berget i Virke Ideell å dele private barnehager i hvitt og svart. Det som avgjør hvilken kategori barnehagen tilhører, er om eieren har råderett over verdiene i selskapet, og om eieren er engasjert i mer enn én barnehage.

PBL er enig i at det er forskjeller i hvordan barnehager drives. Men for det første deler vi ikke oppfatningen om at det går et skarpt skille mellom hvordan barnehager med ideelt formål drives sammenlignet med hvordan andre barnehager drives.

For det andre mener vi at ulike tilnærminger og et mangfold av store og små eiere snarere er en styrke enn en svakhet for sektoren.

PBL er opptatt av at alle barnehager skal måles på kvaliteten på det tilbudet de gir til barn og foreldre. Dersom en barnehage gir barn og familier er godt tilbud og leverer den kvaliteten som samfunnet forventer, bør organisasjonsform ikke være viktig.

Les også: Private barnehager er ikke en homogen gruppe aktører

Det er i dag ikke grunnlag for å hevde at det er systematiske forskjeller på kvaliteten i barnehager med ulik eierform. Verken forskning (GoBaN) eller Velferdstjenesteutvalget klarer å identifisere slike forskjeller. PBL er derfor kritisk til at barnehager skal vektes og vurderes basert på hvilken organisasjonsform barnehagen har.

Det er de gode barnehagene vi må ta vare på og utvikle videre, uavhengig av om det er kommunale eller ulike former for private barnehager.

Utfordrende å skille mellom «ideell» og «kommersiell»

Vi er i tillegg vel kjent med at det er utfordrende å skille «ideelle» fra «kommersielle» barnehager. Dette er også omtalt i Velferdstjenesteutvalgets rapport (s.98):

«Kartleggingen av de ulike reguleringene som direkte og indirekte berører ideell sektor viser at ‘ideell organisasjon’ betyr forskjellige ting i ulike regelverk. Utvalgets eget arbeid med tallmaterialet bekrefter også utfordringene med ulike definisjoner av ideell sektor».

Foreldreandelslag, foreninger og stiftelser var en vesentlig del av suksessen da utbyggingen av sektoren skjøt fart i årene etter barnehageforliket. Disse barnehagene representerer også en viktig del av det mangfoldet vi som representerer sektoren er stolte av.

Heldigvis er det ikke grunnlag for Virkes forsøk på å tegne et dystert bilde av barnehager med ideelle organisasjonsformer som en særlig utrydningstruet art i sektorens flora.

De offisielle tallene fra Utdanningsdirektoratet (Basil) viser at både antall og andel barnehager organisert som stiftelser, samvirkeforetak og lag/foreninger har ligget relativt stabilt de siste ti årene. De store konsernene er blitt større først og fremst etter kjøp av enkeltstående aksjeselskap og mindre konserner.

Dette betyr ikke at PBL ikke er bekymret for økonomien til mange av barnehagene i sektoren. Mer enn én av tre private barnehager går med underskudd. Økonomiske utfordringer rammer alle typer barnehager. Men ekstra krevende er det for barnehager som ikke har et konsern i ryggen. Derfor er det viktig å sikre bærekraftige rammevilkår for barnehager i alle kommuner slik at ingen trenger å selge livsverket sitt dersom de ikke ønsker det.

Alle barnehager er like viktige

PBL har flere hundre medlemsbarnehager som regnes som ideelle virksomheter. Alle våre medlemsbarnehager er like viktige, og gjennom PBL har de tilgang til et bredt spekter av tjenester og tilbud. En splittelse av sektoren vil det ikke komme noe godt ut av, for noen.

Til slutt: Når PBL omtaler private barnehager som nettopp private, er det fordi de oftest har mye mer til felles enn det som skiller dem. De drives ut fra et ønske om å utvikle et best mulig barnehagetilbud for barn og familiene deres.

Og uavhengig av organisasjonsform møter barnehagene de samme utfordringene: Et tilskuddssystem som gir barnehager i ulike kommuner helt forskjellige forutsetninger for å oppfylle nasjonale krav. Og en kommunal sektor som enten ikke kan, eller ikke vil, beregne tilskuddssatser i tråd med regelverket.