Det er ikke nok å fargelegge flagg og spise reinkjøtt

Underveisrapporten for evaluering av dagens rammeplan som kom i 2020, avdekket at mange kommuner og barnehager særlig utenfor Sápmi trenger drahjelp!

Alle barn i Norge har rett til å oppleve at samer er vårt urfolk i Norge. Også de barna som bor langt vekk fra samiske bosetningsområder, i sør, øst og vest. I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (UD, 2017 s. 9) står det: «Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna utvikler respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.»

Og i fagområdet Nærmiljø og samfunn (ibid, s. 56 - 57) står det: «Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter» og «.. bli kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur», og «… gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og knytte det samiske perspektivet til merkedager og hverdagsliv, kunst og kultur og mattradisjoner».

LES: Samiskspråklige barnehagelærere får lønnstillegg

Å få kjennskap til dette er et av hovedmålene i boka «Samiske stemmer i barnehagen», ved å bringe inn det omfattende samiske mangefasetterte som innebærer det lulesamiske, sjøsamiske, skoltesamiske, sør- og nordsamiske måter, mye har de felles men mye er ulikt. Et mål har vært å formidle dette mangfoldige som samlet utgjør Sápmi. Og som kan inspirere norske barnehager til ny praksis.

Det holder ikke å feire 6. februar om vi ser på rammeplans krav til norske barnehager, ifølge forfatterneav boka . De hevder at barnehagene trenger mer kunnskap om samisk historie, tradisjoner og verdier som gir personalet og ledere grundig kunnskap om det samiske og unngå forenklede oppfatninger.

Evalueringer viser at norske barnehager trenger økt kunnskap fra samer selv. Pedagogiske måter og tradisjoner som muntlig fortellerkunst, naturen som læringsarena, selvstendiggjøring og årstidsrytmer, kan bli del av hverdagen som sikrer at mangfoldet av samiske stemmer får plass i barnehagens hverdag, ikke forenklet som å fargelegge kopiark med flagget med fargesvake blyanter og spise litt reinkjøtt!

Det finnes mange myter om hva samisk innebærer, og uten kunnskap kan man lett velger veier som øke fordommer eller eksotifisering av dagens samiske virkelighet. I boka formidler sytten samiske barnehagelærere, kulturformidlere om den mangfoldige Sápmi og gir konkrete forslag til hvordan man kan starte samisk utviklingsarbeid i barnehagen.

Sørsame Meerke Kirhke Leine Bientie foreslår metoder for å starte arbeidet og forteller om hvordan naturen som læringsarena kan styrke barns mestring og selvstendighet. Laila Aleksandersen Nutti forteller om rettigheter og lovverk, Per Isak Vars, May Lise Vars Ingebrigtsen og Sissel Varsi som arbeidet i Alta samiske barnehage, Birgit Andersen forteller om lulesamisk barnehagen i Tysfjord, sørsame Aino Linnea Danielsen er leder som forteller om den samiske avdelingen Svaala i Ysterhagan på Røros, Hanna-Maaria Kiprianoff forteller om språkreiret i skoltesamisk barnehage og Venke Tørmænen om skoltesamenes historie, nordsamiske Birgit Johanne Somby gir konkret eksempel på ressurskoffert og sjaman Astrid Ingebjørg Swart om samisk tro og kosmologi.

Alle gir konkrete innspill til å forstå Sápmi og for å unngå et forenklet innhold og oppfatninger om samene i Norge. Å vise mangfoldet gjør også nordsamiske Liisa-Rávná Finbog via viktige innspill til samisk identitet, mens Ante Mikkel Gaup gir innsyn i fortellertradisjoner og joikens funksjon, Anne-Lise Johnsen-Swart skriver om to historiske hendelser som har vært med på å prege samisk kultur og identitet, samt kultursensitivitet. Gunn Tove Minde forteller om sjøsamiske tradisjoner, og lulesamiske Lilian Urheim skriver om revitalisering av koftetradisjoner.

Den norske barnehagen trenger større kunnskap om samisk pedagogiske verdier og måter å synliggjøre et samisk innhold gjennom hele barnehageåret som bidrar til at urfolks perspektiver inkluderes i miljøet, noe styrer i Tøyen samiske barnehage, Mari Helanders eksempel om hvordan du kan styrke den muntlig fortelling og anvender åtte årstidshjulet. Kanskje kan Helanders måter gi nye ideer til å anvende endringer i årtidene! Lytt til samenes egne stemmer, som kan fornye både norsk og samisk pedagogiske tradisjoner i fremtidens barnehage.

.