Trygdeoppgjøret 2020 – hva nå, pensjonister?

Som venta fra denne regjeringa var drøftingene et skuespill, arrogansen var lett å få øye på, og svaret var klart før ministeren hadde lest ferdig kravene. Intet nytt under solen! I år har de også koronakrisa som vektig argument, og vi pensjonister står med lua i handa og bøyer nakken … eller gjør vi det? I så fall, skal vi slutte med det?

Er det på tide at vi engasjerer oss sammen med andre pensjonistorganisasjoner? Valget i 2021 kan være en god anledning til å vise hva vi mener. Vi har stemmerett. I fjor virka det som mange var ganske forbanna, det er vel slik fortsatt?

Tapt kjøpekraft merkes etter seks magre år, bare avbrutt av 2019, da var det så vidt båten bar. Og det er verst for dem som har minst.

Les også: Offentlig ansatte feilinformeres om pensjon. Vi blir lurt!

Organisasjonen jeg har vært medlem av og jobba for siden den så dagens lys, har nå endelig kommet ut av hiet og sagt noe viktig på dette området. Dette burde vært gjort for lenge siden. Leder Steffen Handal har gått ut offentlig sammen med Mette Nord i Fagforbundet og sagt at dette må endres. Det har vi venta på, og vi venter spent på fortsettelsen.

Nærmere 41.000 pensjonister i Utdanningsforbundet ser fram til at vår organisasjon nå skal stå fram og vise med handling at vi er viktige medlemmer, ikke bare sørger for høyt medlemstall.

Det ble fatta mange og viktige vedtak på Utdanningsforbundets landsmøte i 2019 som handla om pensjonistene i UDF. Det er all grunn til å takke fylkeslederne og flertallet av delegatene for dette.

Pensjon er viktig for alle, ikke minst de yrkesaktive. Derfor var det en seier at pensjon kom inn i formålsparagrafen paragraf 2. Dette har blitt kjempa for i mange år, og avvist med varierende begrunnelser. Denne gangen skjønte flertallet at det er en viktig presisering som får betydning for kommende pensjonister.

Det ble også slått fast på landsmøtet at UDF vil arbeide for at løpende pensjoner ikke underreguleres. Som pensjonister og kommende sådanne skal vi følge med i arbeidet. Vår hovedorganisasjon støtter ikke dette synet, men landsmøtevedtak er forpliktende.

Landsmøtet 2019 ble på mange måter et vendepunkt med tanke på pensjonistenes plass i organisasjonen. Her ble det slått fast at leder av sentralt pensjonistråd har fast plass i sentralstyret med tale- og forslagsrett. Denne retten fikk de to underliggende nivåene i 2015. Det har hatt stor betydning for det gode pensjonistarbeidet på fylkesnivå, og lokallagene kommer etter i stadig flere kommuner.

Til slutt en oppfordring til pensjonistmedlemmer i Utdanningsforbundet. Det krever noe av oss pensjonister å bli hørt i en stor organisasjon, slik må det være. Det krever innsats i varierende grad, og alle kan ikke være like aktive … men «det er itjnå som kjæm tå sæ sjøl»!