Statped øker innsatsen for de mest sårbare barna

Det foregår en imponerende innsats blant foreldre, lærere, PPT og spesialpedagoger for tiden. Utfordrende læringssituasjoner har blitt enda mer krevende under pandemien. Det er de sårbare barna og deres foreldre som virkelig har det tøft nå. Statped setter inn ekstra tiltak for å møte behovene på nye måter.

Bekymringen for de sårbare barna og hjemmeundervisning under pandemien har vært et sentralt tema den siste tiden. Vi deler uroen.

Vi er nå inne i tredje smittebølge, smittetrykket øker kraftig flere steder i landet. Det aktualiserer behovet for ekstraordinære tiltak. Statped bidrar nå for å støtte kommunene i den ekstraordinære situasjonen.

Utdanningsdirektoratet registrerte at 10 prosent av elever med spesialundervisning i høst fikk færre timer enn normalt. Det er et etterslep i forhold til den hjelp PPT får ytt i kommunene. Som en konsekvens av dette har også Statped en nedgang i søknader om individbaserte tjenester på om lag 19 prosent i 2020. Når PP-tjenesten i mindre grad kan være til stede i barnehager og på skoler, går søknadene til Statped ned. Til syvende og sist går dette ut over de sårbare barna. Dette gir grunn til bekymring.

At slitasjen er stor, både hjemme og blant lærere og PPT, ser vi gjennom vårt rådgivningsarbeid. Foreldre til barn med behov for særskilt oppfølging har fått en ekstra utfordring når barna skal ha skole hjemmefra.

Les også: Sårbare barn og korona-sinte voksne

Sårbare barn er ekstra sårbare for smitte. Dette hindrer igjen viktige fagpersoner å kunne være nær. Det er ikke enkelt å være spesialpedagog eller PP-rådgiver når kontaktflaten blir en skjerm. Det utfordrer ikke bare den digitale kompetanse, men også hele fundamentet for spesialpedagogisk praksis. Nærheten via en skjerm kan ikke erstatte tilstedeværelse når en har med barn og unge som sliter med læring, konsentrasjon, kommunikasjon eller ser eller hører dårlig.

Krevende for elever som trenger mye støtte

Det er ulike årsaker til at elever strever. Det kan være barn som mangler evne til selvregulering og som har et særskilt behov for faste rutiner og struktur. Det kan være tegnspråklige ungdommer som plutselig ikke har tilgang til fysiske møteplasser der de kan kommunisere med andre som snakker tegnspråk. Eller det kan være det blinde barnet som skal lære seg punktskrift, og barnet med døvblindhet som er avhengig av taktil kommunikasjon.

Forskning viser at funksjonshemmede barn og unge er ekstra utsatt for sosial ekskludering og mobbing. Hjemmeundervisning og fravær av sosialt fellesskap kan bidra til økt sosial isolasjon, og gjøre det vanskelig å nå målene om et inkluderende læringsfelleskap i barnehage og skole. Barn og unge som i liten grad kan nyttiggjøre seg av digitale verktøy, er særlig utsatt for sosial isolasjon og må vies særlig oppmerksomhet.

De stille, forsiktige barna og de som er følsomme for støy i klasserommet, kan oppleve situasjonen annerledes. For dem kan skole innebære høyt stressnivå som påvirker læring og trivsel. Det samme gjelder en del av de barna som strever med sosial fungering og kommunikasjon. Elevene får ro til å konsentrere seg, de kan ta pauser når de trenger det og slipper å forholde seg til vanskelige sosiale settinger. En del av disse barna har «blomstret» og funnet motivasjonen for skolearbeid.

Det er imidlertid viktig at det jobbes med gode tiltak for at disse barna kan oppleve fellesskapet på gode måter når de er tilbake på skolen. Sosial isolasjon er ingen langsiktig løsning. Alle trenger et læringsfellesskap.

Statped intensiverer støtten

Statpeds rolle er å støtte kommunene i å få til et godt opplæringstilbud for barn og unge med særskilte opplæringsbehov. Vi har snudd oss rundt for å kunne være så nær og tilgjengelig som mulig for PP-tjenesten og lærere som har en utfordrende situasjon under pandemien.

Vi ruster våre rådgivere til å kunne være tettere på laget rundt barnet og eleven. Vi setter i gang flere tiltak som skal støtte kommunen i deres jobb. Dette for at foreldre og barn skal være bedre rustet til å møte de utfordringene digital hjemmeundervisning byr på.

Et rikt utvalg av digitale læringsressurser, filmsnutter og webinarer ligger allerede ute på våre nettsider, og flere er under produksjon. Vi har samlet mye kunnskap som er tilgjengeliggjort på statped.no. Her finner både foreldre, lærere og PPT konkrete råd, tips og gode eksempler på hvordan en kan legge til rette når undervisningen skjer hjemme via skjerm.

I tillegg har vi en Spør-oss-tjeneste som gir foreldre, lærere og PPT mulighet til å stille direkte spørsmål om barn og unge med omfattende og komplekse utfordringer. Vi har her hatt en kraftig økning og hadde i fjor over 4000 henvendelser. Det kan være en PP-rådgiver som trenger støtte i å håndtere sin rolle under pandemien. Det kan være en spesialpedagog som trenger konkrete råd til undervisning av elever med varige eller omfattende læringsutfordringer. Eller det kan være en forelder som lurer på hvilke rettigheter barnet har til å få hjelpemidler og annen tilrettelegging på skolen.

Om kort tid vil vi dessuten utvide dette tilbudet ytterligere med en egen Spør om Korona-tjeneste. I en situasjon med strenge smitteverntiltak som særlig rammer sårbare barn og unge med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging, vil de som har behov for det, kunne ta kontakt med oss for tips og gode råd.

Tips for å få til god hjemmeundervisning

På www.statped.no/hjemmeundervisning finner du et stort utvalg konkrete hjemmeundervisningstips for elever med ulike typer lærevansker. Her er noen hovedpunkter:

• Utnytt de digitale mulighetene til differensiering som ligger i digitale verktøy - muligheter til å kunne tilpasse læringsaktiviteter til elever med spesielle behov.
• Utnytt mulighetene for fleksibel organisering av skoledagen som hjemmeundervisning gir. Dette kan for eksempel bety kortere læringsøkter, flere praktiske oppgaver og hyppigere pauser
• Elever med spesielle behov trenger god og tett veiledning i bruk av de digitale hjelpemidlene. De trenger ofte tett oppfølging. En klar ansvarsfordeling mellom kontaktlærer og laget rundt er viktig.
• Lærerens digitale tilstedeværelse er like viktig som i et vanlig klasserom. Lærerens rolle vil omfatte både introduksjon til et tema gjennom videoforelesning, men like viktig veiledning og gruppearbeid i etterkant. Individuelle videosamtaler vil også fremme følelsen av å bli sett, hørt og anerkjent.
• Gå i dialog med foresatte og elev om hvordan skolearbeidet kan gjennomføres. Vær realistisk slik at barnet lykkes med aktivitet
• Vær ekstra tydelig fordi det nå er begrenset mulighet for å fange opp/se om elevene har forstått hva de skal gjøre.
• Legg vekt på forutsigbarhet og struktur. Dette er ekstra viktig når rammene for vanlig undervisning blir bortre
• Bruk motivasjon som drivkraft. Det å mestre er grunnleggende. Vær kreativ – gå i skogen, på stranda og bruk omgivelsene som læringsarena
• Elever med språkforstyrrelser har ofte vansker med arbeidsminne. Gi støtte som avlaster minnet. Bruk korte instruksjoner og visuell støtte. Gi en instruksjon om gangen. Gi muntlige instruksjoner sammen med skriftlige for å støtte forståelsen.
• Har du elever som trenger lese- og skrivestøtte, kan digital historiefortelling være nyttig.
• For elever med multifunksjonshemming kan det å gi større plass til små hendelser, være et godt råd. Bruk mer tid på gode, kroppslige handlinger mens dette snakkes om. Når kroppen har det bra, åpner det for forventning om nye gode opplevelser. Dette er læring. Oppretthold rutinene. Hold på det som engasjerer i hverdagen.
• For barn med spesifikke språkvansker kan det være fint å gjennomføre aktiviteter som oppmuntrer til språkutviklende samtaler.
• For elever med hørselshemming må du tenke gjennom lyd- og lysforhold ved digital undervisning; Alle må unngå bakgrunnsstøy. Lag struktur for turtaking. Sørg for rolig visuell bakgrunn og godt lys som gjør munnavlesning enklere.