En annerledes matematikk-undervisning

Kan matematikkfaget bidra til mer likeverd og sosial rettferdighet i skolen? Og kan faget selv bli styrket av mangfoldet av språk og kulturer? I så fall kan kanskje matematikkfaget bidra til et av de sentrale og tverrfaglige temaene som løftes frem i fagfornyelsen: demokrati og medborgerskap.

Alle elever har sin unike historie. Den tar de med seg inn i undervisningen, og den danner bakteppet for hvordan de lærer. Slik er det også i matematikkfaget.

Hovedfokuset i mye av dagens matematikkundervisning er dessverre ofte selve faget, i stedet for elevene som skal lære det. Det gjør det vanskelig for mange elever å oppleve matematikk som meningsfullt på et personlig plan.

I et nytt forskningsprosjekt (MIM-prosjektet, se faktaboks) vil vi utvikle en ny type pedagogikk som bygger på de styrkene, håpene, erfaringene og målene som elevene selv har i matematikkfaget.

I fire år skal vi samarbeide med elever, lærere, lærerstudenter, skoleledere og lokalsamfunn. Vi vet at mange elever dessverre misliker, ja til og med hater matematikkfaget. Derfor vil vi snakke med alle elever, uansett etnisitet og bakgrunn.

Utfordringer som vi kan se i norske klasserom hvor mange språk og kulturer er representert, gjenspeiler også globale trender. Problemene som kan oppstå i klasserommet vil få betydning for barna våre, deres læring, deres forhold til andre mennesker, deres identitet og deres muligheter i samfunnet og arbeidslivet. Elevenes suksess, eller mangel på suksess vil ha følger for resten av samfunnet.

Urfolk i Norge har opplevd utfordringer i skolens undervisning i generasjoner, gjennom kolonialisering. Det har også barn fra minoriteter i land som Canada, New Zealand og USA. Vi ser i dag det samme i klasserom med elever og lærere fra andre minoritetsgrupper. Det oppstår nå spenninger i norske klasserom, også i matematikkundervisningen. Derfor velger vi å gjennomføre forskningen vår i klasserommet, og gjøre funnene våre tilgjengelige for flest mulig.

For at det skal kunne skje en endring i måten det undervises på i skolen, må det også skje en endring i lærerutdanningene. I de norske lærerutdanningene er kvensk, samisk og forskjellige migrasjonskulturer i stor grad oversett i dag. Samtidig er det helt avgjørende å ha lærere som kan møte også disse elevene med respekt for, og kunnskap om den kulturen som de kommer fra. Dette er klart uttrykt i § 1-1, formålsparagrafen i opplæringsloven.

Samiske matematikklærere har utviklet muntlige eksamener, som er basert på den samiske kulturen. De har også utviklet egne tverrfaglige lærerteam, blant annet inspirert av hvordan maoriene på New Zealand har utviklet matematikkundervisning på sitt eget språk. På den måten kan matematikkfaget også motvirke de negative effektene av den kolonialiseringen som disse gruppene fortsatt kjemper mot.

Vårt overordnede forskningsmål er sosial rettferdighet i matematikkundervisningen. Den pedagogikken vi skal utforme i fellesskap, vil komme alle matematikkelever til gode, ikke minst de barna som er ekstra utsatt. Vi håper også at de undervisningsmetodene som vi kommer frem til, skal bli tatt i bruk i norske, kvenske og samiske matematikkutdanninger for lærere.

Det norske samfunnet trenger innbyggere som behersker matematikk og som føler seg komfortable og trygge med å bruke matematikk, uansett hva slags bakgrunn de kommer fra. Det er dagens elever som skal utgjøre morgendagens arbeidstakere og ledere.