Bunnen er nådd

I valgkampen var vår nye finansminister Kristin Halvorsen (SV) klar: «Vår beskjed til Skole-Norge er at nå er bunnen nådd, nå skal pilene peke oppover», sa hun. Det første den forrige utdanningsministeren fra Høyre gjorde da hun tok over i 2001 var å be Kvalitetsutvalget utrede muligheten for å kutte ned den obligatoriske skolegangen til ni år: Slik kunne elevene lære mer på kortere tid.

Ungdom i distriktene måtte flytte ett år tidligere på hybel som 14- – 15-åringer for å ta videregående. En mer effektiv barndom, og unge mennesker raskere ut i arbeidslivet ville sikkert blitt billigere, men det ville åpenbart ikke øke kunnskapsnivået blant barn og unge.

Det var godt utdanningsminister Clemet likevel ikke gjorde slik mange hadde fryktet: Hun valgte heldigvis ikke å ta opp igjen det forslaget partiet hennes fremmet i 1997 om skolestart for seksåringer og kun ni års grunnskole. Likevel ble penger til skolen et omstridt tema i hennes tid som utdanningsminister.

Penger er selvsagt ingen garanti for at elevene lærer mye, og at skolen er god. Likevel vet vi at tiltak som kan heve kvaliteten i skolen har en prislapp. Kompetanseheving blant lærere, flere lærere per elev og godt arbeidsmiljø er nemlig ikke gratis. Mens den forrige regjeringen kun presenterte den forskning som støttet opp under ideen om at penger til skolen ikke er så viktig for kunnskapsnivået, mener vi at det er åpenbart at kvalitet koster.

Selv om skoler i andre land bruker mindre, må vi sammenligne det vi bruker på skolen med den generelle velferdsnivået i samfunnet. Når kjøpesenteret skinner, mens murpussen faller ned fra klasseromsveggene svekkes skolens autoritet. Det viser et samfunn som ikke verdsetter kunnskap.

Derfor holder det ikke å vise til at elever i Romania sitter som tente lys i klasserommet, og deretter hevde at disiplin er problemet snarere enn ressursene. Jobben med å øke respekten for kunnskap i vårt samfunn handler derfor ikke om å gjeninnføre 50-tallets skole, eller kanskje aller helst myten om etterkrigstidas skole, den gang da ungene etter sigende hadde respekt for de voksne. Respekt for kunnskap handler om hvordan hele samfunnet verdsetter skolen generelt og lærene spesielt.

Lokal metodefrihet og mindre sentralstyring blir veldig tomt hvis skolene ikke får tilstrekkelige ressurser til å følge opp Kunnskapsløftet. Spinke- og spareskolen bidro til mindre engasjement og fokus omkring Kunnskapløftet enn det de enstemmige vedtakene fra Stortinget burde ha bidratt til.

Stortingets nest største parti har penger til alle gode formål, men vil likevel kutte i skolebudsjettene. De tar nå opp det gamle Høyre-forslaget om å kutte ett skoleår. Fordi vi tar partiet på alvor, vil vi argumentere aktivt mot forslaget.

Det første regjeringen gjorde da vi tok over var å øke potten som går til kommunene slik at skolene kan få mer penger. Det betyr ikke at vi har løst alle skolens problemer i det første budsjettet. Likevel får vi stadig rapporter om skoler som nå kan puste ut og slipper å kutte i sine budsjetter, slik det så ut før vi tok over. Vi tror ikke på ideen om at spinke- og spareskolen kan forenes med målet om mer kunnskap.

Annikken Huitfeldt er første nestleder i kirke,- utdannings- og forskningskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

(Utdanning nr. 2-2006)