Ap-leder Jonas Gahr Støre:
– Vi er på vei mot en alvorlig situasjon i skolen

– Jeg var glad i skolen. Tiden på ungdomsskolen var litt strevsom, men på videregående hadde jeg det veldig bra og tok nok litt plass som elevrådsleder. Det siste gjelder nok mange av oss i huset bak her, sier Jonas Gahr Støre, ler og peker mot Stortinget.

PARTILEDER-INTERVJUET

Jonas Gahr Støre

60 år, født 25. august 1960 i Oslo.

Medlem i Arbeiderpartiet siden 1995. Politiske verv siden år 2000.

Utenriksminister fra 2005-2012.

Leder i Arbeiderpartiet siden 2014.

Statsministerkandidat for partiet til stortingsvalget 2021.

Sola reflekterer i den kritthvite skjorta hans. Det er sommer i hovedstaden, men det spørs hvor mye ferie det blir for Arbeiderparti-lederen nå som stortingsvalget nærmer seg.

På de siste meningsmålingene peker pilene oppover for Ap. Med et godt valg kan Støre bli Norges neste statsminister, og han har allerede lansert sin 100 dagers-plan. På lista står blant annet å reversere avskiltingsvedtaket for lærerne innen jul.

– Ved forrige stortingsvalg snakket Arbeiderpartiet mye om gratis skolemat. Men det var kanskje ikke en vinneroppskrift, ettersom vi ikke hører så mye om det denne gangen?

– Å, jeg er lett å by opp på det temaet. Som jeg sa til Erna Solberg her om dagen, nå har vi i ett år fulgt inngripende råd fra helsemyndighetene. De har tidvis vært i tvil, men vi har likevel lyttet til dem. Men helsemyndighetene er ikke i tvil om skolemat. De slår fast at skolemat er viktig for læring, for at elevene skal holde konsentrasjonen oppe. Når vi vet at 60.000 barn ikke har med seg matpakke på skolen, burde gratis skolemat være en selvsagt politikk, sier Støre.

– Men skolemat var ikke den viktigste utdanningspolitiske saken i 2019, det er det heller ikke denne gangen.

– Hva er viktigst?

– Lærermangelen. Vi er på vei mot en alvorlig situasjon. Andelen ukvalifiserte som underviser i skolen har økt med 25 prosent på Erna Solbergs vakt, søkningen til lærerutdanningen faller, og femti prosent av spesialundervisningen gis av ufaglærte. Da må vi ta grep. Å avskilte lærere med godkjent lærerutdanning fra før 2014 er helt feil vei å gå.

Har snudd om avskilting og firerkrav

– Det er en aldri så liten snuoperasjon? Dere stemte jo for avskiltingsvedtaket i 2014…

– Vi stemte for kompetansekravene, men nå ser vi at vedtaket har fått helt gale utslag. Avskiltingen kan føre til at vi mister enda flere motiverte og utdanna lærere, det har vi ikke råd til. Arbeiderpartiet vil fortsatt ha kompetansekrav, men de må være mer treffsikre og vi må sørge for at flere får etter- og videreutdanning – ikke bare i de såkalte kjernefagene, men også i praktiske fag, klasseledelse og digital kompetanse.

– Dere har snudd om firerkravet til lærerutdanningen også?

– Ja, heller ikke det var treffsikkert nok. Det er et paradoks at studenter kan ha sekser i norsk, men ikke få bli norsklærere fordi de har en treer i matematikk.

Da Arbeiderpartiets programkomité la frem utkastet til nytt partiprogram i september i fjor, omtalte utdanningspolitisk talsperson Torstein Tvedt Solberg det som «et oppgjør med Høyre-skolen».

I det ferdige dokumentet heter det blant annet at de skal «avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendig krav til rapportering og dokumentasjon». De vil ha færre tester og prøver, gjennomføre en såkalt tillitsreform.

– Fratar lærerne motivasjon

– Reformen gjelder hele offentlig sektor. I skolen opplever vi at det er for mye detalj- og resultatstyring ovenfra. Vi opererer nærmest med ligatabeller for alt i skolen uten at vi synliggjør hvilke utfordringer enkeltskoler har, eller at resultatene skyldes flere variabler. Jeg tror at da fratar vi lærerne motivasjonen for å gjøre en god jobb.

– Hvor går grensen mellom politikernes ansvar og lærernes metodefrihet?

– Når vi bevilger milliarder av kroner til skoler og barnehager, må vi stille noen forventninger. Det gjør vi med lovbestemmelser som lærernormen og med læreplanene. Men deretter må det være opp til skolene og lærerne hvordan de vil legge opp undervisningen.

– Hva var ditt favorittfag på skolen?

– Norsk og samfunnsfag.

– Og hvilket fag likte du minst?

– Kjemi var vel aldri noe som engasjerte meg så veldig.

– Kunne det gjort det om metodikken var en annen?

– Helt klart! Og det er poenget. Lærerne må ha frihet til å undervise på ulike måter, finne forskjellige tilnærminger til stoffet avhengig av hvilken elevgruppe de har, og ikke være styrt av tester og prøver. Vi ønsker å gjennomgå hele kvalitetsvurderingssystemet i samarbeid med partene i skolen for å sikre at styringen fremmer mer og bedre læring.

– Men PISA-testene vil du beholde?

– Ja, Arbeiderpartiet vil ikke melde Norge av PISA. Jeg tror det er fornuftig å være en del av PISA-testene, men vi bør ha et edruelig forhold til hva det er. PISA gir oss ikke hele sannheten om norsk skole, men er en av flere kilder til informasjon og refleksjon om skole og samfunn. På samme måte er vi tilhenger av å ha nasjonale prøver, men vil gjøre prøvene bedre.

– Må lukke bakdøra

Støre har vært medlem har Arbeiderpartiet siden 1995, men sin første offisielle posisjon i partiet fikk han først som statssekretær ved Statsministerens kontor fra år 2000 til 2001. Fire år senere, i 2005 sa han fra seg stillingen som generalsekretær i Norges Røde Kors for jobben som utenriksminister. Fra 2012 frem til regjeringsskiftet i 2013 var han helse- og omsorgsminister.

Men hva med utdanningspolitikken? Hva er hans hjertesak der?

– Et løft for yrkesfagene. Der ser vi at frafallet fortsatt er størst og det er så viktig at vi kvalifiserer og motiverer unge mennesker for en yrkesfaglig utdanning. Vi har gått alt for langt i den akademiske retningen. Og så hører jeg fagforeningene si at vi må lukke bakdøra inn i skolen. De har helt rett i at det er for mange uten godkjent lærerutdanning som underviser i skolen i dag, sier Støre.

– Hvordan skal dere lukke den?

– Med bedre kommuneøkonomi og tillitsreform. Det alene løser ikke problemet, men det vil bedre på noe av det. Og så vil vi ansette, rekruttere og utdanne flere kvalifiserte lærere over hele landet.

– Hva med å lovfeste elevenes rett til en kvalifisert lærer i alle undervisningstimer slik lærerorganisasjonene ønsker?

– Jeg er usikker på om lovveien er veien å gå. Vi må heller bedre rammebetingelsene og sørge for at vi har en skole der lærerne ønsker å stå i jobben, og som kan tiltrekke seg lærere som har forlatt yrket.

– Latt meg overbevise av tillitsvalgte

– For litt siden sa Frps Roy Steffensen til meg at «når Utdanningsforbundet sier noe, tar det ikke lang tid før det også er Aps politikk». Har han rett?

– Tja, det kan stemme på en del punkter det. Utdanningsforbundet organiserer flest lærere i Norge, det er mange fornuftige innspill som kommer derfra. Mens Frp ønsker å svekke organisasjonenes innflytelse, mener vi de er viktige sparringspartnere. De møter selvsagt også uenighet hos oss, men jeg har latt meg overbevise av tillitsvalgte før, jeg.

– Når da?

– For eksempel når det gjelder avskiltingen. Da vi skulle sette sammen ny politikk på det området snakket vi mye med Utdanningsforbundet.

– Det siste året kan man også få inntrykk av at Ap, SV og Sp har talt med samme tunge i utdanningspolitikken. Dere har levert felles forslag til hvordan man skal få bukt med lærermangelen, dere vil ha mer praktisk innhold i skolen, sier nei til avskilting, firerkrav og språkkartlegging i barnehagen. Har det vært taktikk inn mot stortingsvalget?

– Nei. Det er mange likheter mellom oss i utdanningspolitikken. Men vi har ikke tatt våre standpunkt på grunn av de to andre partiene.

– Regjeringen har nedprioritert barnehage

– I barnehagepolitikken er dere også samstemte i at regelverket overfor de private barnehagene må strammes inn. Hvordan?

– Det er åpenbart at dagens regelverk ikke er laget for å håndtere den voldsomme kommersialiseringen, der barnehagedrift også omfatter konserner, eiendomsselskaper, oppkjøpsfond og milliardgevinster. Det er naivt å tro at det holder med forbud mot profitt, det omgår de profesjonelle aktørene uten problemer. Vi må få på plass et regelverk som sikrer innsyn og demokratisk kontroll med at pengene brukes på barna, og sette en stopper for kortsiktig og spekulativt eierskap. Det trengs et finansieringssystem som ikke gir rom for å opparbeide store overskudd, som lar kommunene stille krav om kvalitet for økt tilskudd og til å prioritere de små og ideelle barnehagene. Det solide og bredt forankrede arbeidet Storbergeutvalget nylig leverte, er et godt utgangspunkt for dette arbeidet.

– Hva tenker du om den barnehagepolitikken som regjeringen fører?

– Det er tydelig at høyreregjeringen har nedprioritert barnehage. De har økt barnehageprisen hvert år, men ikke fulgt opp med økt kvalitet. Vi foreslo penger til at halvparten av de ansatte skal være barnehagelærere allerede nå fra høsten 2021. Regjeringen vil vente til 2025. På bemanning innførte de en skrivebordsnorm som ikke holder utenfor vikarbruk eller planleggingstid. Når de heller ikke ville finansiere innføringen skikkelig, har det gått hardt utover de små og ideelle barnehagene. Så synes jeg det er påfallende at regjeringen bestiller rapport etter rapport om private barnehager, men ikke lytter ikke til rådene om innstramming, sier Støre.

– I stedet har de fjernet enhver begrensning på hvordan private barnehager kan bruke overskudd og sprer aktivt feilinformasjon om hva deres eget ekspertutvalg konkluderte om superprofitt i private barnehager. Så her vil man se et tydelig skille om det blir ny regjering. Vi vil la kommunene prioritere de ideelle barnehagene og gi dem bedre vilkår, for å hindre at ikke enda flere ideelle private barnehager forsvinner.

– Vil Arbeiderpartiet gå for kunnskapsministeren dersom dere skal danne ny samarbeidsregjering til høsten?

– Det vil vi gjerne. Arbeiderpartiet har ikke hatt kunnskapsministeren på tjue år, og det er en særdeles viktig post.