Kari Nessa Nordtun: 
– Vi er nødt til å gjøre noe med bemanningen i skoler og barnehager

– Hei!

Den nye kunnskapsministeren fra Arbeiderpartiet rekker nesten å komme inn i «Den blå salong» i Kunnskapsdepartementet, før hun sneier døråpningen og forsvinner i en annen retning.

Ti minutter senere kommer hun tilbake.

– Beklager, det er så mange møter. Kaffe?

– Nei, takk, det er litt sent.

– Så klokka fire er det magiske tidspunktet, spør hun smilende og skjenker en kopp til seg selv.

Samme kveld drar Kari Nessa Nordtun til familien i Stavanger, den hun var usikker på om hun kunne belaste med den tjuefiretimersjobben det er å være statsråd. At på til i en annen by. Men hun sa ja, og nå skal hun levere, som det heter på politikerspråket.

– Hvordan vil lærere i barnehage og skole merke at de har fått deg som sjef?

Hun blir stille et øyeblikk, noe hun ofte gjør, som for å ta en ekstra runde i hodet før hun svarer.

– Jeg håper de opplever en kunnskapsminister som lytter og…

Ny pause.

– …leverer konkrete løsninger som gjør deres arbeidshverdag bedre. Målet er at ungene våre skal lære og trives i klasserommet. For å få det til trenger vi dyktige og engasjerte lærere, og det vet jeg Skole-Norge har veldig mange av. Jeg har vært heldig å få møte noen av dem gjennom de ukene jeg har vært kunnskapsminister.

– Da jeg var ordfører

– Da du fikk telefonen med tilbud om å bli kunnskapsminister, var det en spesiell sak du tenkte at «hvis jeg tar jobben, kan jeg få gjort noe med dette»?

– Jeg ble først og fremst veldig glad, da jeg fikk vite at det var den posten. Det var noe jeg ønsket meg, for jeg har et stort hjerte og engasjement for barn og unge. Da jeg var ordfører i Stavanger, gjennomførte vi veldig mange konkrete tiltak og satsinger for barn og unge.

Hun peker på at hun var med å sørge for flere yrkesgrupper inn i skolene i Stavanger, som skolepsykologer, miljøterapeuter og helsesykepleiere.

– Å bygge laget rundt barnet, så lærerne i større grad får være lærere, var viktig for meg som ordfører. Og det tar jeg med meg nasjonalt også som kunnskapsminister.

Hun sier det var «krise i Stavanger-skolen» i 2019, da hun fikk ordførerkjedet.

– Flere rektorer nektet å skrive under budsjettene sine, for de mente de ikke var forsvarlige for å gi god nok undervisning. Det tok vi på alvor. Vi prioriterte mer ressurser slik at de kunne være sikre på å kunne gi god nok opplæring. Jeg skulle gjerne gjort mye mer, men nå er jeg så heldig at jeg ble kunnskapsminister og forhåpentligvis kan bidra til at alle landets skoler kan oppleve gode rammer.

– Tror du det er like lett å få til konkrete tiltak på nasjonalt nivå som det var som ordfører i Stavanger?

– Man har jo flere nivåer nasjonalt, som gjør at det kan ta litt lengre tid. Det er skoleeierne som har makt og myndighet over sine skoler, sine ansatte og rammene rundt sine elever. Men det er viktig at jeg som kunnskapsminister legger gode rammer så skoleeierne får større rom til å legge best mulig til rette for lærerne der ute.

Hun understreker at hun selvsagt har ansvar for lover, regler og anbefalinger som fastslås av regjering og storting.

– Og ikke minst budsjettsituasjonen, hvor mye midler som skal til kommunesektoren. Det er viktig at vi prioriterer nasjonalt, og at det når helt ut til kommuner, fylkeskommuner og den enkelte ansatte og elev.

Bemanningskrise i barnehagene

– Ansatte i barnehagene og fagforeningene roper opp om bemanningskrise. Hvordan vurderer du den situasjonen?

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra ansatte i barnehagene om at det er for få voksne til stede i løpet av dagen. Det er vi nødt til å se nærmere på. Hvordan vi kan sikre at det er god bemanning gjennom hele barnehagedagen, så vi kan være sikre på at ungene våre får god omsorg mens de er der.

– Dine forgjengere har møtt samme problemstilling, dette er ikke noe nytt. Hva slags konkrete grep ser du for deg på dette feltet?

– Vi er nødt til å gjøre noe med bemanningssituasjonen. Samtidig er det sånn at vi har et statsbudsjett vi må jobbe med, så dette må vi komme tilbake til. Men jeg er helt enig med de ansatte i at dette er viktig. Jeg opplever selv, som mamma med barn i barnehage, hvor viktig det er med godt kvalifiserte og nok ansatte gjennom dagen, så de opplever at de strekker til. Det er viktig også for å beholde de ansatte.

Hun peker på at de under hennes tid som ordfører i Stavanger bevilget penger til flere ansatte i levekårsutsatte områder, noe hun sier ga gode resultater.

– Men det er en dyr investering på nasjonalt nivå?

– Regjeringen har i tidligere budsjetter gitt kommunene mulighet til å styrke bemanningen i levekårsutsatte områder. Da er det viktig at kommunene benytter seg av det.

– Tydelige forventninger

Hun viser til at de foreslåtte endringene i finansieringen av private barnehager legger opp til at kommunene skal få mer styring med lokale satsinger, som å styrke bemanningen.

– Men tror du kommunene kommer til å følge opp dette i særlig grad? Ofte skyver sentrale politikere ansvaret over på kommunene, men hva gjør du om lokalpolitikerne ikke gjør som du sier?

– Her har jeg tydelige forventninger til kommunene og kommunepolitikerne. De sitter med nøkkelen, og det er viktig å være tydelig overfor dem. Vi har styrket kommunene ganske godt i statsbudsjettene, noe som gir dem mulighet til faktisk å prioritere barnehage og skole. Og det må de gjøre.

– Men holder det med gulrot, eller trenger de pisk?

– Vi får se hvordan de innretter seg til det de har. Det er viktig at vi har tillit til de lokalt folkevalgte, at de forvalter midlene på en god måte i egen kommune.

– Sånn skal det ikke være

– Utdanningsforbundet gjorde en undersøkelse blant styrere i flere hundre barnehager. Over 450 styrere svarte at bemanningen er nokså eller svært dårlig. Rundt hundre av disse svarte at bemanningen av og til er så lav at det er uforsvarlig for barna å være der. Hva tenker du om det?

– Det er veldig alvorlig. Sånn skal det ikke være.

– Har du noen klare løfter til de ansatte som kjenner på dette i hverdagen?

– De er nødt til å videreformidle dette til kommuneledelsen, fortelle hvordan situasjonen er og forvente at de prioriterer deretter.

– Det har de kanskje gjort allerede, uten at det nødvendigvis hjelper?

– Jeg får håpe de har gjort det. Sånn skal det faktisk ikke være. Vi skal være sikre på at ungene blir godt ivaretatt i barnehagene og får god omsorg og støtte. Jeg bare understreker at bemanningsnormen i dag er en minstenorm. Det er betydelig lokalt handlingsrom for å justere bemanningen.

Ambisjoner, ikke lovkrav

– Bemanningsnorm er en ting, men det er også en pedagognorm. Da din forgjenger, Tonje Brenna, kom med ny barnehagestrategi, jekket dere opp målet fra 50 til 60 prosent pedagoger. Samtidig stuper søkertallene til barnehagelærerutdanningen, en stor andel pedagogiske lederstillinger er i dag ansatte på dispensasjon fra utdanningskravet, og barnehagene er fortsatt langt unna målet om 50 prosent pedagoger. Hvorfor setter dere mål som virker ganske urealistisk å få til?

– Dette er en ambisjon som strekker seg fram til 2030. Det er viktig at vi har høy kompetanse blant ansatte i barnehagene. Så er det også viktig at vi har andre yrkesgrupper som barne- og ungdomsarbeidere, og jeg vet at det er mange som benytter seg av muligheten til å ta fagbrev mens de er i jobb. Det er også noe kommunene rår over, at flere faktisk tar fagbrev i barnehagene. Å ha god kompetanse blant de ansatte er viktig, og denne regjeringen satser på etter- og videreutdanning, både i skole og barnehage.

– Men hver fjerde barnehage har pedagogiske ledere som må ha dispensasjon fra utdanningskravet. Det mangler tusenvis av barnehagelærere for å nå målet. Hadde det ikke vært lurt å nå femtiprosenten først, før dere lover mer?

– Det er ikke et lovkrav med 60 prosent, det må jeg bare understreke, det er en ambisjon. Og den strekker seg fram til 2030. Det er langt fram i tid, og det er en ambisjon, ikke et lovkrav.

– Kanskje må det være et lovkrav for at den ambisjonen kan oppfylles?

– Som jurist vil jeg si at det er ikke alt som kan hjemles i loven.

– Samtidig var det først når det ble innført bemanningsnorm og pedagognorm, og disse ble skjerpet, at det faktisk skjedde noe substansielt med bemanning i barnehagene. Mye tyder på at det trengs noen krav fra sentralt hold for at kommuner og private drivere skal gjøre noe med det. Du ser ikke for deg å stramme inn på normene?

– Jeg tror det er viktig at vi faktisk oppfyller de normene vi har, og at vi har konkrete rammer knyttet til det. Så er det viktig at vi får flere yrkesgrupper inn i barnehagene, akkurat som vi har i skolene. Det tenker jeg er en styrke.

Ingen lønnsløfter

– I skolene er det også lærermangel, særlig i distriktene og særlig i nord. Hvordan løser dere rekrutteringsutfordringene i skolen?

– Sammen med partene jobber vi med en ny rekrutteringsstrategi som skal legges fram i februar. Der vet jeg det jobbes godt, og jeg ser fram til det. Det trengs et krafttak for å få rekrutteringen opp for både lærere og barnehagelærere.

– Du har tidligere pekt på at vi går tom for folk før vi går tom for penger i dette landet. Alle trenger folk, men vi har ikke folk til alle. Det høres ut som en uløselig knute?

– Det er noe som er alvorlig for landet vårt, og egentlig hele Europa, hvor store deler er i samme situasjon. Vi trenger folk i arbeid. Det gjelder ingeniører, forsvar, helse og hele utdanningssektoren. Det er viktig å bruke ressursene vi har på en god måte. Ikke minst er det viktig at de lærerne og barnehagelærerne vi har i dag ønsker å fortsette å jobbe i skoler og barnehager.

– Jeg tror mange opplever at løsningen fra toppen er en strategi eller en utredning, så skjer det ikke nødvendigvis så mye konkret etterpå. I Danmark går de nå inn for lønnspakker til store grupper offentlig ansatte for å heve lønna. Er det noe du har tenkt på som løsning?

– Det er viktig at vi har et bevisst forhold til arbeidsvilkårene i skoler og barnehager. Vi må sørge for at det er attraktivt nok å stå i yrket, og ikke minst velge yrket. Selvfølgelig er dette for ethvert menneske en del av vurderingen av hva en ønsker å bruke livet sitt på. Jeg har registrert det statsminister Mette Frederiksen har gjort i Danmark.

– Du har registrert det, men?

– De har en litt annen modell enn oss. Vi har partssamarbeidet, hvor lønnsforhandlinger er plassert der.

– Så det kommer ikke noe lønnsløft fra den nye kunnskapsministeren med det første?

– Som kunnskapsminister forhandler jeg ikke om lønn til lærere, men jeg kan love at jeg står på for barnehagelærere og lærere. Det er selvsagt viktig hvordan arbeidshverdagen er for dem, og hva slags vilkår de har. Det er viktig for hvor attraktivt yrket er.

– Andre bør vaske

– Én ting er lønna, men vi har nylig skrevet om lærere som føler de blir dynget ned i stadig flere oppgaver. Er det noe du kan gjøre for at lærerne skal få mer tid til å drive med kjerneoppgaven sin, som er undervisning?

– Det er viktig å få flere yrkesgrupper inn i skolen. Laget rundt barnet er utrolig viktig for å la læreren få lov til å være lærer. At vi får inn skolepsykologer, helsesykepleiere, miljøterapeuter. Det er bra for lærerne og miljøet å ha ulik kompetanse å spille på. Det gjør det mulig å komme tidligere i en situasjon hvor man kan hjelpe de elevene som trenger det mest. Da kan man forebygge at situasjoner utvikler seg negativt for den enkelte elev og familien deres og læringsmiljøet og arbeidsmiljøet. Dette blir en viktig del av ungdomsmeldingen for 5. til 10. trinn, som vi skal legge fram på nyåret.

– Er du sikker på at du, når du en gang takker av som kunnskapsminister, har sørget for flere yrkesgrupper inn i skolene?

– Jeg gjorde det som ordfører i alle fall. Dere må gi meg litt mer enn to måneder.

– Her vil nok noen innvende at de har hørt fra sentralt hold nokså lenge at man vil ha flere yrkesgrupper inn i skolene, uten at det skjer veldig mye konkret på skolene av den grunn. Hvordan skal du sørge for at det skjer i praksis og ikke bare blir snakk?

– Jeg skal gjøre det jeg kan, og dette er et viktig element i ungdomsmeldingen vi snart skal legge fram. Jeg vet hvor viktig det er. Jeg har sett det.

– Tenker du at lærere bør vaske pulter, bære ut søppel, utføre renhold – noe mange lærere svarer i undersøkelser at de må gjøre hver dag?

– Andre yrkesgrupper kan gjøre det bedre. Men det er opp til skoleeierne faktisk å forvalte…

– Så du tenker at der har ikke du noe ansvar?

– Læreren skal få lov til å være lærer, så må andre yrkesgrupper inn for å gjøre de andre oppgavene.

Kunnskapsministeren om fem aktuelle saker: