Oslo Ap sa nei til gratis skolemat og ja til å teste en mer liberal fraværsgrense

Til sammen 175 delegater var samlet for å meisle ut Oslo Arbeiderpartis politikk for de neste fire årene. De valgte også kandidater til bystyret. Årsmøtet skal avholdes 17. og 18 mars.

Byrådsleder Raymond Johansen ba delegatene stemme nei til innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen i kommende bystyreperiode. Han mente det blir for dyrt.

– Jeg er ikke imot skolemat. Dette byrådet har innført skolemat i videregående skole, i ungdomsskolen og på AKS. Det er et enormt løft. Men jeg ber dere om å ikke stemme for å utvide ordningen til også å gjelde alle elever i grunnskolene i kommende periode. Byen vår står overfor store utfordringer, blant annet i eldreomsorgen, sa byrådslederen.

AUF–leder i Oslo, Gjertrud Sæther, var blant de mange i AUF som gikk på talerstolen og begrunnet hvorfor hun mener dagens fraværsgrense i videregående opplæring er for rigid. Mange av AUFs delegater støttet AUF-lederen og mindretallet. Flere av delegatene ønsket at Oslo Ap skulle gå inn for å fjerne fraværsgrensen helt, slik Elevorganisasjonen ønsker. Men det forslaget fikk ikke støtte.

I stedet foreslo redaksjonskomiteen et kompromiss. Det gikk ut på at Oslo kommune skal søke staten om forsøk med å endre fraværsgrensen i videregående skole for å gjøre den mindre rigid. Mange pekte på at dagens fraværsgrense fører til unødvendig press på fastlegene. Og flere påpekte at det er dyrt for elever i videregående å betale 300 kroner i egenandel.

Flere delegater som er lærere ga også støtte til å endre fraværsgrensen, men lærerne vil ikke fjerne den helt. De mener oppmøte på skolen er viktig. De mange engasjerte innleggene ga til slutt flertall for forslaget om å søke staten om forsøk med å endre fraværsgrensen.

Etter en lang debatt fredag kveld satt redaksjonskomiteen lørdag morgen igjen med tre dissenser. I tillegg til skolemat og fraværsgrensen forelå det et forslag fra programkomiteen om å skrote leilighetsnormen for å gjøre det mulig å bygge flere små leiligheter i sentrum. Raymond Johansen var blant dem som ville skrote leilighetsnormen. Men han møtte motbør fra blant annet Agnes Viljugren fra Gamle Oslo. Flere gikk også på talerstolen og kalte forslaget ren Høyre-politikk.

Boligpolitikken innvirker på skolepolitikken

Blant dem som støttet Viljugren var Oslos varaordfører Abdullah Alsabeegh. Det samme gjorde Farukh Qureshi fra Klemetsrud Arbeiderpartilag. Han er medlem av kultur- og utdanningsutvalget i bystyret. Medlem av redaksjonskomiteen Mats Kvaløy-Bjørbekk fra Gamle Oslo sa:

- Jeg er bydelspolitiker i Gamle Oslo og sitter i driftsstyret på Vahl skole. Det er en av skolene i byen vår som har store utfordringer. Vi har gjort mye bra, blant annet innført skolemat over bydelsbudsjettet, ekstra svømmetilbud i AKS, ansatt en nærmiljøkooridiator og styrket bibliotektilbudet. Men en ting vi erfarer er at det som skjer på skolen har sammenheng med det som skjer rundt skolen, sa han og la til:

- Det som har stor betydning er bosituasjonen i skolekretsen Vahl og bostabilitet. Her er det langt mer fraflytting hvert år enn i landet og i Oslo for øvrig. Kombiner det med at seks av ti vokser opp i familier med varig lavinntekt og trangboddhet. Da skjønner dere bildet. Boligpolitikken har direkte innvirkning på hva vi kan få til i skolen. De familiene i vårt nærmiljø som har råd til det, flytter til større leiligheter. Det er familier vi gjenre skulle sett hadde blitt boende, sa han.

- Se spørsmålet om leilighetsnorm i dette perspektivet, sa han. Kvaløy-Bjørbekk har heller ingen tro på at oppheving av leilighetsnormen løser boligkrisen i Oslo.

Disse innleggene ble lyttet til og mindretallet ble snudd til flertall for å beholde leilighetsnormen.

Byrådslederen går for fire nye år

Raymond Johansen er Oslo Arbeiderpartis ubestridte kandidat til å lede byrådet i fire nye år. Etter å ha blitt valgt, takket han for tilliten fra talerstolen og fikk stående applaus. Johansen har ledet arbeidet i programkomiteen. Om det arbeidet sa han:

– Dette er det viktigste møtet for Oslo Arbeiderparti, der vi skal legge grunnlaget for den politikken som gjør at Oslo fortsetter som en sosialdemokratisk by. Komiteens medlemmer har jobbet bredt og fått innspill fra hele byen.

– Vi har snakket med enkeltaktører, som rektorer, lokale tillitsvalgte, små konsertscener, klima– og miljøorganisasjoner og organisasjoner innen eldrepolitikken, for å nevne noe.

Og programkomiteen har vært på innspillsmøter med en rekke offentlige og private aktører.

– Vi har fått innspill fra 108 eksterne aktører og 37 partilag. Totalt har vi mottatt 1960 innspill til programmet. Alt dette engasjementet viser oss noe, blant annet betydningen av nære nabolag. Oslo er en stor by med 700.000 innbyggere, men så lever folk på Torshov, Tveita og Vinderen.

Så la han til: – Folk er opptatt av skolen sin, av lekeplassen, om det er lys på fotballbanen eller om det er strødd utenfor legekontoret, om barna har en trygg skolevei, om det er langt til kollektivtransporten og om det er tilgang på parkeringsplasser.

Vil ha en aktiv oppfølgingstjeneste

Noe av det som bekymrer byrådslederen er at Oslo har 45.000 personer som verken er i jobb, på skole eller som mottar trygdeytelser.

- Bak tallene er det mennesker som vi ikke klarer å fange opp så de blir en del av samfunnet. Det må vi gjøre noe med og programforslaget peker på hvordan.

Også Oslo Arbeiderpartis utdanningspolitiske talsperson Ubah Aden trakk fram behovet for en aktiv oppfølgingstjeneste. Det samme gjorde byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen. Hun sa at man foreløpig har for lite kunnskap om hvem de 45.000 personene er.

Johansen er også bekymret for at Oslo i 2030 for første gang vil ha flere over 65 år enn barn og unge: – Svært mange av disse er friske og en ressurs for sine nærmeste. Men med flere eldre blir det også flere syke. Å opprettholde kvalitet i eldreomsorgen vil kreve stadig mer av oss, sa han.

– Oslo trenger også et arbeidsliv med riktig kompetanse. Vi trenger dyktige fagarbeidere og akademikere og foreldre skal være trygge på at Osloskolen forbereder barna på et stadig endret arbeidsmarked. Oslo skal ha et næringsliv som skaper arbeidsplasser, sa han og la til at 70 prosent av Oslos befolkning jobber i privat sektor.

Verdens første utslippsfrie by

Johansen var også opptatt av at programforslaget legger til grunn at Oslo skal bli verdens første utslippsfrie by innen 2030.

Men på tross av bred enighet om det målet, så var det mange som ikke vil at Oslo Ap skal gå inn for å forby fossile biler samme år. Et forbud mot fossile biler i 2030 ble det ikke gjennomslag for. Men ambisjonene om å gjøre Oslo til utslippsfri by ligger der fortsatt.

Gratis Aktivitetsskole for alle barn fra 1. til 4. trinn ble trukket fram som en viktig seier av byrådslederen. Byrådet har også bevilget penger til flere lærere og til ekstra ressurser til skoler i utsatte områder. Disse satsingene skal fortsette.

Oslo Arbeiderparti går dessuten inn for å endre inntaksordning til de videregående skolene. Den såkalte «mulighetsmodellen» ble vedtatt allerede i 2022 og nå står det i programmet.

Det er også et eget kapitel i programmet kalt «barnas by».

Barns oppvekst og hele utdanningsløpet er et kjempeviktig politikkområde for Oslo Arbeiderparti, sa redaksjonskomittens leder Marthe Scharning Lund fra St.Hanshaugen - Ullevål bydelslag.

- Vi må se på hva som gjør det bra å vokse opp i Oslo, sa hun.

Et forslag om å opprette midlertidige barnehageplasser, i enkelte bydeler med mangel på plasser, falt. Det samme gjorde et forslag om ekstra ressurser til barnehager i levekårsutsatte områder.