Rødgrønt flertall for Ap, Sp og SV:
Dette er de enige om i utdanningspolitikken

Da Utdanningsnytt spurte de rødgrønnes utdanningspolitikere under valgkampen om hvem som var hovedmotstander i utdanningspolitikken, var de skjønt enige alle tre.

– Helt klart Høyre. Tidligere har det nok vært mindre forskjeller i utdanningspolitikken, mens nå er skillene mellom høyre og venstresiden blitt tydeligere, sa Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet.

– Det er Høyre. Ingen tvil. Læringssynet Høyre har, og måten de har styrt norsk skole på de siste åtte årene, går i motsatt retning av det SV vil, sa Mona Fagerås i SV.

– Det er uten tvil Høyre fordi det er størst avstand til dem i mange spørsmål. I dagens regjering ser vi at Høyre har veldig mye makt i skolepolitikken, noe vi er veldig kritiske til, sa Marit Knutsdatter-Strand i Senterpartiet.

Nå får de tre partiene mest sannsynlig regjeringsmakt og dermed sjansen til å vise hva denne avstanden fører til i praksis.

Tillitsreform søker innhold

De rødgrønne har gått til valg med løfter om en tillitsreform i skole- og barnehagesektoren, men det er fortsatt uklart hva en slik reform innebærer.

– Skal man få en tillitsreform i skolen, handler det om mye mer enn å fjerne nasjonale prøver. Vi må endre hele forestillingen om at det er de på toppen som har de gode ideene og la lærerne og skolelederne ved den enkelte skole få utvikle og bruke metodene de mener er de beste for sine elever, sa lærer Marius Andersen til Utdanningsnytt under valgkampen.

De rødgrønne har også formuleringer i programmene om å styrke bemanningen i barnehagene, men ingen av de tre partiene vil være konkrete på at de vil stramme inn bemanningsnormen til å gjelde hele eller større deler av åpningstiden.

Mens tillitsreform og styrket bemanning foreløpig lider under få konkrete tiltak, er det andre ting de rødgrønne i langt større grad har konkretisert. Utdanningsnytt har gått gjennom programmene og hentet ut noen av tiltakene den rødgrønne treerbanden ser ut til å være enige om.

Barnehage

• Minst halvparten av de ansatte i barnehagen skal være pedagoger. SV og Senterpartiet har også i sine program at minst 25 prosent skal være barne- og ungdomsarbeidere, mens Ap vil «øke andelen».
• Endre finansieringssystemet for private barnehager. Det vil sannsynligvis bli strengere regler til hvor mye penger det skal være mulig å tjene på barnehagedrift.
• Det vil bli vanskeligere for kommersielle barnehageeiere, og det kan bli innført et skille mellom ideelle og kommersielle drivere. Arbeiderpartiet og SV ønsker et slikt skille, mens Senterpartiet skriver i sitt program at de ikke ønsker at kommersielle skal drive en stadig større andel av sektoren.
• Kommunene skal få større mulighet til å regulere barnehagesektoren i sin kommune.

Grunnskole

• Redusere antall tester i skolen. SV og Senterpartiet ønsker å kutte ut PISA-deltakelsen.
• Alle partiene ønsker å evaluere/endre seksårsreformen og bedre overgang mellom barnehage og skole.
• Alle partiene ønsker en mer praktisk skole. Det inkluderer å styrke de praktiske og estetiske fagene.
• Ingen «avskilting» av lærere. Kompetansekravene for lærere vil ikke lenger få tilbakevirkende kraft for lærere som har godkjent lærerutdanning.
• Firerkravet i matematikk for opptak til lærerutdanning vil bli skrotet.
• Gratis skolemat.
• Det kan komme innstramninger for privatskoler. Ap vil stramme inn privatskoleloven og si nei til nye kommersielle privatskoler. Alle tre partier vil gi mer makt til kommunene ved etablering av private skoler.
• Sikring av skolebibliotekene. SV vil at alle skoler skal ha skolebibliotek, Ap vil sikre alle elever tilgang til skolebibliotek, mens Sp er noe mer vage og vil «styrke skolebibliotekene».

Videregående skole

• Skrote innføring av karakterbasert opptak (fritt skolevalg) i alle landets fylker. Fylkeskommunene skal selv få bestemme opptaksordning.
• Øke utstyrsstipendet og borteboerstipend. SV og Senterpartiet er konkrete på dette, mens Ap har et punkt om å «styrke stipendordningen».
• Det kan bli endringer i fraværsgrensen. SV ønsker å fjerne den, mens Ap og Senterpartiet ønsker justeringer.
• Mer og oppdatert utstyr i videregående, spesielt i yrkesfagene. Alle tre partiene ønsker dette. Senterpartiet vil at det skal skje gjennom tettere samarbeid med bedrifter, mens SV og Ap har løfter om å investere i utstyr.
• Mer fleksibilitet for elevene på yrkesfag i videregående, blant annet mer veksling mellom skole og arbeidsliv.

Hva sa de under valgkampen?

Her kan du lese intervjuer med de tre partienes utdanningspolitiske talspersoner fra valgkampen.

Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiet

– Hvilken utdanningspolitisk sak er den viktigste dere går til valg på?

– Det viktigste er å løse den økende lærermangelen. Rekordmange ufaglærte underviser i norske klasserom, med en stor økning under Erna Solberg, og vi vet at kvalifiserte fagfolk er det viktigste for barns læring, sier Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

– Hvordan skal dere løse det?

– Hadde det vært en kvikk fiks, skulle vi gjerne lovet det, men det er det jo ikke. Vi har en liste med forslag i 100-dagers planen vi har lagt fram. Blant annet å fjerne avskiltingen av lærere, sikre kommuneøkonomien slik at det er rom for å ansette flere lærere og å erstatte firerkravet i matematikk med mer treffsikre opptakskrav til lærerutdanningen.

– Hvordan vil ansatte i skoler og barnehage merke det hvis dere får regjeringsmakt?

– Det mest spennende og ambisiøse prosjektet er tillitsreformen som vil gjelde både barnehage og skole. Det vil være et motstykke til høyresidens detaljstyring gjennom måling og testing. Vi vil erstatte det med mer tillit til fagfolkene. Detaljene i dette vil vi utforme i samarbeid med sektoren, men vi har allerede foreslått prinsipper for en tillitsreform i Stortinget. Dessverre ble det stemt ned av høyrepartiene.

– Hva legger dere konkret i ordet tillitsreform?

– For å få til faktisk endring må vi gjøre alvor av festtalene. Blant annet ønsker vi en fullstendig gjennomgang av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) sammen med partene. Vi vil ha mindre standardisering og overstyring fra politikerne, og mindre testing og pålagt byråkrati. Da gir vi tid til det viktigste: elevenes læring og mestring. Dette er et prosjekt som vil pågå hele fireårsperioden, og det vil være noe vi starter opp med én gang om vi vinner valget.

– Hvilket parti er deres hovedmotstander i utdanningspolitikken?

– Helt klart Høyre. Tidligere har det nok vært mindre forskjeller i utdanningspolitikken, mens nå er skillene mellom høyre og venstresiden blitt tydeligere. Da blir det også et enklere valg for folk som er opptatt av utdanningspolitikk.

– Delvis gratis SFO er blant sakene det ser ut til å være enighet om på rødgrønn side, får dere til det?

– Vi har allerede prioritert det i våre alternative budsjetter. Vi vil starte med gratis SFO for førsteklassinger. Det koster mye, men det er en innfasing som er mulig å få til. Så har vi også ambisjoner om mer kvalitet i SFO med flere fagfolk. Pris er én ting, men kvaliteten og innholdet er også viktig.

– Arbeiderpartiet vil innføre praktiske ferdigheter som en sjette grunnleggende ferdighet, hvordan?

– Å få en mer praktisk skole har vært en av mine kjepphester. Skolen er blitt veldig teoretisk og stillesittende, og det reflekterer ikke ferdighetene vi har behov for i fremtiden. Vi må få en mer praktisk og aktiv skole helt fra første trinn. Slik det er nå, ender det med at elever hvor kunnskapen sitter mer i hendene går på en rekke nederlag. Praktiske ferdigheter blir ikke verdsatt på samme måte. Det må være en grunnleggende del av hele opplæringsløpet å verdsette praktisk kunnskap, ferdigheter og problemløsning.

– Dagens regjering har satset på etter- og videreutdanning og må vel sies å ha levert på det feltet, hvordan skal dere følge opp?

– Regjeringen skal få den, men det var den rødgrønne regjeringen som startet dette arbeidet, så har de løftet det videre. Vi mener etter- og videreutdanning er kjempeviktig, og garanterer fortsatt storsatsing med en Ap-ledet regjering, men er uenige i den ensporede tankegangen rettet mot språk og matematikk. Så vi vil ikke senke ambisjonene, men utvide hva man bruker pengepotten til. Vi vil gi etter- og videreutdanning i flere av skolens fag, og opplever at lærerne også etterlyser kompetanseheving i for eksempel klasseledelse og digitale læremidler.

– Det ser ut til å være enighet blant de rødgrønne om å stanse den såkalte avskiltingen og også firerkravet i matematikk for lærerutdanningen, kan du garantere at det vil være historie med dere i regjering?

– Ap er hvertfall krystallklare på å fjerne avskiltingen og ha mer treffsikre opptakskrav. Jeg tør ikke å forhåndskonkludere hvordan forhandlingene blir, men noe av mitt prosjekt har vært å få til rødgrønn enighet på mange av de utdanningspolitiske sakene. Flere av sakene har vi allerede hatt felles forslag på i Stortinget, så det bør være mulig å bli enige om mange av de viktigste utdanningspolitiske sakene. Det er vel så nært en garanti man kan komme.

– Dere vil også ha endringer i kapittel 9A som har ført til en del støy i skolesektoren?

– Jeg ble sjokkert når regjeringen var så passive og valgte ikke å gjøre noe med alle utfordringene lovverket har ført til. Jeg tror ingen mener at 9A hadde som intensjon å sette lærernes rettsvern til side, men det har skjedd. Da burde man tatt grep og gjort endringer. Dette er noe vi raskt må ta tak i, for eksempel ved å sikre lærerne tilsvarsrett gjennom en forskrift.

– Dere kan fort bli møtt med kritikk om at dere da setter lærernes interesser foran elevenes?

– Det handler om å ivareta en balanse. Nå er det uheldige utslag med at lærere ikke blir hørt, noe som har alvorlige konsekvenser. Jeg har hørt om lærere som ikke tør å ta tak i ting i skolemiljøet, fordi de er redde for konsekvensene. Vi kan ikke ha det sånn at lovverket blir en hindring for at lærerne kan gjøre jobben sin. Vi tror det er mulig å få til en utforming som ivaretar både elever og lærere.

– Hva er dere opptatt av på barnehagefeltet?

– At vi nå er inne i en ny fase etter to tiår med enorm utbygging etter barnehageforliket. Målet med det var å sikre nok plasser, nå er vi mer opptatt av kvalitet og innhold. Vi vil også få ned prisen på barnehage og øke kompetansen, med flere barnehagelærere og fagarbeidere. Det er på høy tid å få en pedagognorm på 50 prosent.

– Hva kan dere bli enige om her på rødgrønn side?

– Vi har stor tro på at vi klarer å finne sammen i flere saker. Vi vil blant annet forbedre bemanningsnormen, øke pedagognormen og få ned maksprisen.

– Hva er deres viktigste løfte til de barnehageansatte?

– Tillitsreformen vil være viktig i barnehagen, og også flere ansatte. Ap vil at minst halvparten av de ansatte i alle barnehager som jobber direkte med barna, er barnehagelærere. Så vi vil følge opp og stramme inn pedagognormen og få inn krav om tilstedeværende ledere og flere fagarbeidere.

Tvedt Solberg tror også konklusjonene fra Storberget-utvalget kan føre til debatt om organisering og finansiering av private barnehager.

– Vil det være levelig å drive barnehage for private også under de rødgrønne?

– Ja, vi er opptatt av mangfoldet, men samtidig er vi sterkt uenige med dem som mener dagens regelverk er godt nok. Vi har et utdatert regelverk fullt av smutthull hvor eiere kan hente ut milliardverdier. Det er en gigantisk unnlatelsessynd fra høyresiden at de ikke har tatt tak i det, men heller brukt år på å utrede. Nå er utvalgenes tid forbi, det er på tide å ta fatt på det politiske håndverket.

Marit Knutsdatter-Strand, Senterpartiet

– Hvilken utdanningspolitisk sak er den viktigste dere går til valg på?

– Det er et tillitsløft som handler om tid og tillit til fagfolk i førstelinja. Det er et gjennomgående prosjekt for barnehage, skole, høyere utdanning og offentlig sektor. Fagfolka skal bruke mindre tid på byråkrati og rapportering og mer tid på å gjøre en god jobb, sier Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet

– Det er mye snakk om tillitsreform på rødgrønn side, men hva legger dere i det av konkrete tiltak?

– Det handler om å fjerne tidstyver. Vi vil blant annet avvikle norsk deltakelse i Pisa og gjøre nasjonale prøver om til utvalgsprøver. Så handler det om å få på plass bedre basisfinansiering av kommunene og utdanningsinstitusjonene, så de får mer handlingsrom.

– Og hvor skal alle disse ekstra pengene komme fra?

– Senterpartiet vil omprioritere. Vi vil flytte ressurser som i dag brukes i statlig sektor nærmere folk. Det er en grønn tråd i vår politikk som vi konsekvent jobber med i Stortinget og som vi også vil følge på utdanningsfeltet i en potensiell ny regjering.

– Hvordan vil ansatte i skolene merke det, hvis dere får regjeringsmakt?

– Vi vil blant annet legge til rette for en mer praktisk og aktiv skole. Det er blitt for mye stillesitting allerede fra første klasse, og det er så mye læringspress at elever ikke får utfolde seg slik vi ønsker. Barn og unge må også kunne se en framtid i å velge praktiske og yrkesrettede fag, og da må vi å ha en grunnskole som legger til rette for det.

– I programmet står det at dere vil endre seksårsreformen, hvordan og hvor fort vil det skje?

– På det området jobber vi fortsatt med kunnskapsgrunnlaget. Dagens regjering har dratt beina etter seg med å følge opp et vedtak i Stortinget om evaluering av seksårsreformen, så vi vil få fart på det arbeidet. Stortinget har også vedtatt en gjennomgang av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, hva slags tester og målinger som skal være pålagt i skolen. Det er på høy tid å få vurdert dette opp mot de nye læreplanene.

– Dere vil at alle lærere i skolen skal ha formell kompetanse, men hva er deres viktigste tiltak for å få det til?

– Vi må fortsette å satse på etter- og videreutdanning, men vi vil at det også skal gjelde andre fag enn bare basisfagene. Så vil vi avvikle at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft, og vi er kritiske til lærerspesialistordningen. Å gå bort fra de to tingene vil utløse både penger og tid til mer etter- og videreutdanning. Bedre kommuneøkonomi vil også gjøre det lettere for kommunene å sende flere lærere i etter- og videreutdanning. Så har vi også et kjempeproblem i dag med bruk av ukvalifiserte vikarer som må tas tak i.

– Det ser ut til å være rødgrønn enighet om å fjerne firerkravet i lærerutdanningen og stoppe den såkalte avskiltingen, kan du garantere at det er historie med ny regjering?

– Ja, det drister jeg meg til. Det er viktig å få endret det så fort som mulig, og det står høyt på tiltakslista. Vi har mangel på kvalifiserte lærere, og vi må ta tak i rekrutteringen. Regjeringen er for ensidig opptatt av nye kompetansekrav og for lite opptatt av at lærerne skal fylle de kravene om lærerutdanning som allerede er der.

– Og såkalt fritt skolevalg i alle fylker kommer også til å ryke med ny regjering?

– Ja, det gjør det.

– Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet sier det er jobbet godt på rødgrønn side om å bli enige om mange saker på utdanningsfeltet, er du enig i den analysen?

– Ja, langt på vei. Så opplever vi at Senterpartiet i stor grad har vært med å sette agendaen. Vi har lenge vært kritiske til tilbakevirkende kraft for nye kompetansekrav, og vi har lenge vært opptatt av praktiske fag og fysisk aktivitet i skolen. Vi opplever langt på vei å ha Arbeiderpartiet og SV med, men vi er nok litt uenige i hvordan vi vil gjennomføre ting. Senterpartiet vil ha mest mulig lokalt handlingsrom, og det kan nok bli en diskusjon om hvor mye som skal være lovpålagt og hvor mye som skal overlates til lokale myndigheter.

– Dere vil at kommunene skal få bestemme mer selv?

– Vi mener at SV går altfor langt med å ville lovfeste ting. Det slår i hjel noe av tillitsløftet som handler om mer tillit til førstelinja. Men jeg er ikke bekymret for dette, vi er såpass enige om kursendringen, at vi må vekk fra alt Høyre har stelt i stand.

– Dere vil videreutvikle lærernormen, hva legger dere i det?

– Dette har vært et diskusjonstema i Senterpartiet, for lokalt er det mange som mener normen har slått uheldig ut. For eksempel har man noen steder sett at kommuneadministrasjonen isteden har redusert lærertettheten for å legge seg på normen. Da må vi se om det er grunnlag for å gjøre noen justeringer. Lærernormen må sikre flere kvalifiserte lærere og større lærertetthet, og vi må se på hva slags effekt normen har hatt og kostnadene.

– Men er ikke dette nettopp det lokale handlingsrommet dere etterlyser?

– Lærernormen skulle gi økt lærertetthet, og da er det problematisk hvis noen mente den heller ga dem mulighet til å redusere antall lærere. Vi må se på hva lærernormen har ført til. Tallene før og etter normen ble innført viser at den ikke ga så store utslag.

– Men krever ikke dette at staten faktisk går inn og overstyrer kommunene?

– Regjeringen har vært mer opptatt av å innføre normer enn å finansiere dem, og skoler har sett at økonomien ikke strekker til. Så vårt viktigste tiltak er å bedre kommuneøkonomien.

– Dere tror kommunene gjør dette bare de får mer penger?

– Vi er enige i at det selvfølgelig skal og må være noen føringer for å få det til.

– Dere har mye om lærlinger og lærlingeplasser i programmet, hvor viktig blir det for dere?

– Her er det viktig at fylkene sitter i førersetet, hvor opplæringskontorene vil spille en viktig rolle. Vi må få flere lærlingebedrifter, blant annet gjennom å øke lærlingtilskuddet, og så må vi sørge for at lærlingene som kommer ut er kvalifiserte og har med seg ferdighetene de trenger for å gjøre en god jobb. Vi ønsker at elevene skal ut i praksis tidligere i utdanningsløpet, tømreren skal få hammeren i hånda fra første dag. Det kan motivere flere til å fullføre løpet mot et fagbrev. En fullføringsrett for elever i videregående skole vil også stille større krav til fylkene om å følge opp lærlingene.

– Er det noe mer du vil si om skolepolitikk?

– Vi vil bevare flere nærskoler for at elever skal slippe lang reisevei. Vi har blant annet foreslått skjønnsmidler til skoler som er nedleggingstruet. Politikken til dagens regjering presser fram skolenedleggelser, og det vil vi endre.

– Hvordan vil de ansatte i barnehagene merke Senterpartiet i en eventuell regjering?

– Vi har jobbet for bedre finansiering av barnehagene, blant annet å få fullfinansiert bemannings- og pedagognormen. Så er det tverrpolitisk enighet om å gjøre noe med finansieringssystemet, men vi må landet det på en god måte. Flere partier er forholdsvis frelst av Storberget-utvalget, og selv om vi også synes det er mye interessant der, må vi se på hvordan vi best ivaretar barnehagetilbudet, også den halvparten som er private barnehager.

– Storberget-utvalget vil at kommunene skal få bestemme mer selv, det må jo være midt i blinken for Senterpartiet?

– Vi er positive til mer selvbestemmelse i kommunene, men finansieringsmodellen er ikke ideell som den er i dag. Vi må ikke rokke ved muligheten til å drive små private, enkeltstående barnehager. Det er disse som har det tøffest økonomisk.

– Når det gjelder bemanning i barnehagene er de fleste partier over hele spekteret enige om å stramme inn pedagognormen, men hva annet håper dere å kunne gjennomføre når det kommer til bemanning?

– Opprøret man har sett i barnehagesektoren har gått på voksentetthet og nok tid med barna. Vi må se på ressursbruk og åpningstider og hvordan vi best kan ivareta et godt tilbud. Det viktigste i vårt program er å få innført løpende barnehageopptak. Det vil være et formidabelt løft for barnehagetilbudet i hele landet, og det vil gi økt kapasitetsbehov i barnehagene i tiden framover.

Mona Fagerås, SV

– Hvilken utdanningspolitisk sak er den viktigste dere går til valg på?

– At alle barn skal få være med på leken. Sist SV satt i regjering gjennomførte vi den siste store velferdsreformen i Norge, barnehageløftet. Nå er det på tide med en ny velferdsreform, så vi går til valg på gratis SFO, sier Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, sier Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV.

Hun viser til at en tredjedel av dem som ikke har barna på SFO oppgir at prisen er årsaken.

– Ingen barn skal holdes utenfor SFO på grunn av foreldrenes lommebok.

– Og hvor mye vil det koste?

– Det blir ikke billig, men vi mener det er verdt prisen. Så ser vi for oss en innfasing av dette over tid. Ifølge Kunnskapsdepartementet vil gratis halvdagsplass for alle førsteklassinger koste 1,2 milliarder kroner i året, noe vi ser for oss blir første fase. Så vil eventuelle regjeringsforhandlinger avgjøre om vi får det til.

– Hvordan vil ansatte i skoler og barnehager merke det hvis dere får regjeringsmakt?

– Vi ønsker å øke bemanningen både i barnehage og SFO. Og vi vil ha konkrete tiltak mot lærermangelen i norsk skole. Vi må redusere andelen ufaglærte lærere i skolen, og det blir marsjordre nummer én til en ny rødgrønn regjering.

– Den sittende regjeringen har satset hardt på etter- og videreutdanning og har vel fått til mye der?

– Vi ønsker etter- og videreutdanning velkommen, men det nytter ikke at halve lærerstanden er professorer, hvis den andre halvparten ikke har utdanning i det hele tatt. Vi må sikre en kvalifisert lærer til alle barn.

– Hvordan skal dere få gjort noe med det på fire år?

– Noe av det første vi gjorde i 2021 var å fremme 18 konkrete forslag i Stortinget for et krafttak mot lærermangel, men disse stemte regjeringspartiene imot. Vi har handlingsrom for å sørge for flere lærere inn i norsk skole.

Fagerås viser til at SV vil fjerne firerkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen, stoppe den omstridte avskiltingen av lærere og sørge for en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede med mål om hindre frafall fra yrket de første årene.

– Dere vil ha bort karakterer i ungdomsskolen, hvorfor det?

– Bakgrunnen for det er SVs læringssyn. Karakterpresset i norsk skole gir ikke elevene den indre motivasjonen for læring som vi ønsker. Derfor vil vi ha forsøk med karakterfri skole.

– Dere frykter ikke å få et koseskole-stempel igjen, slik dere har opplevd før?

– Jeg er sikker på at noen kommer til å prøve å sette det stempelet på oss, men vi står veldig solid i våre ønsker om å fornye norsk skole. Vi er særlig opptatt av en mer variert og praktisk skole. Flere og flere ser at vi har fått for mye av den teoritunge, stillesittende skolen, noe Ludvigsen-utvalget også påpekte. Jeg tror pendelen er i ferd med å svinge i retning av mer praktisk og variert undervisning, noe som blir bekreftet i fagfornyelsen. Vi så på denne som en seier på mange måter.

– SV har også ønske om en lærernorm i videregående i sitt program?

– Å få til en lærernorm i videregående er viktig, men det er nok mer på sikt. Det må gjøres mer utredningsarbeid for å få det til, og det blir i så fall første skritt hvis vi kommer i regjering.

– Tillitsreform er blitt et trendord på venstresida og blir også brukt av SV, hva innebærer en tillitsreform rent konkret?

– Vi vil ha mindre byråkratisering, mindre testing og mindre rapportering. Vi vil at lærere skal ha tid til å være lærere i klasserommet. For eksempel ønsker vi nasjonale prøver som utvalgsprøver. I løpet av mine 17 år som lærer og skoleleder har jeg aldri møtt en lærer som blir overrasket over resultatene på nasjonale prøver for sine elever. Lærerne vet godt hvor egne elever står og vet best hva de trenger. Vi må også bort fra at kommuner innfører egne krav om flere tester i skolene.

– Vil dere forby kommunene å gjøre det?

– Vi kan se til Oslo, hvor det er frivillig for skolene om de ønsker benytte seg av det.

– Men det vil ikke hindre at andre kommuner kan gjøre det obligatorisk, så ønsker dere et lovverk som reduserer det kommunale selvstyret på dette punktet?

– I en tillitsreform med mindre bruk av tester vil det være naturlig å ta noen skritt i retning av å si at dette må skolene få vurdere selv, ikke kommunene.

– Firerkravet i matematikk ser ut til å ha ført til at flere av studentene som begynner lærerutdanning også gjennomfører, men dere vil ha kravet bort, hvorfor?

– Jeg så nettopp en sak om en elev som hadde 4,7 i snitt, men som allikevel ikke kom inn på lærerutdanning på grunn av en treer i matematikk. Det til tross for at lærerutdanningen er blitt så spesialisert, at mange som går der aldri skal undervise i matematikk. Hvis du skal undervise i norsk, engelsk og musikk, har sekseren du har i disse fagene mer å si for kvalifikasjonene dine enn en treer i matematikk.

– Men dere vil ha opptakskrav?

– Krav om et karaktersnitt ville vært bedre enn å redusere det til ett enkelt fag.

– Så vil dere stoppe den såkalte avskiltingen av lærere, kan dere garantere at det vil skje?

– Vi kommer i alle fall til å stå veldig hardt på det kravet. Konsekvensen av avskiltingen blir at erfarne lærere, som kan klasseromsledelse til fingerspissene og har svært gode resultater å vise til, velger å pensjonere seg fremfor å stå noen år ekstra i jobb. Med lærermangel må vi heller gjøre alt vi kan for å motivere seniorene til å stå lenger i jobb.

På barnehagefeltet sier Fagerås at de er opptatt av å få ned maksprisen.

– At regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, har økt prisene, er skikkelig skuffende. Frp var med på å innføre maksprisen, men så har de snudd. Vi vil sette en ny og lavere makspris i barnehagene.

– Og hva er deres viktigste løfte til barnehageansatte?

– Bemanningsnormen Stortinget vedtok i 2018 ble møtt med massiv kritikk. Normen er fin på papiret, men den løser ikke bemanningsbehovet ute i barnehagene. Så vi må rett og slett se på bemanningsnormen på nytt. Jeg tror det beste vi kan gjøre nå er å gå i dialog med sektoren om hva vi kan gjøre for at bemanningsnormen skal fungere bedre i barnehagehverdagen. Hva skal vi gjøre for at en ansatt ikke skal bli sittende alene med 15 unger på slutten av dagen?