Ingen krav om bedre bemanning i barnehagene

Før sommeren varslet alle partiene på Stortinget at de ville gå i forhandlinger for å utarbeide et nytt barnehageforlik. 

Forhandlingene har ikke gått knirkefritt. Både Fremskrittspartiet og SV trakk seg fra forhandlingene tidligere i høst. For to dager siden trakk også Rødt seg. Dermed blir det ingen reprise av det brede barnehageforliket fra 2003, der samtlige partier var med.

Forliket som ble klart i dag er en enighet mellom KrF, Ap, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus.

– Det blir mulighet for å stille vilkår til tilskuddene. Det er også avgjørende at vi går sammen og sikrer likeverdige pensjonsvilkår for de som jobber i private og kommunale barnehager, sier Elise Waagen til Utdanningsnytt. 

Pengene skal gå til barna

Stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet har ledet forhandlingene mellom de ulike partiene. Hun trekker frem at forliket vil gjøre det mulig å stille strengere krav til tilskudd. 

– Vi skal sikre at pengene kommer ungene til gode.

– Det finnes regler om dette fra før?

– Nei. Vi har fått en klar tilbakemelding fra tilsynsmyndigheter om at dagens regelverk ikke er klart nok på dette punktet. 

– Så det blir en tydeligere presisering om pengene som går til barnehagene, skal komme barna til gode?

– Ja.

Waagen forteller at finansieringssystemet vil kunne gi mer penger til barnehager, der barna har spesielle behov. 

Hun trekker frem hjemkommunen Sarpsborg, der mange barn har store levekårsutfordringer.

– Det er ikke mulig å tilpasse ut i fra slike behov i dag, og det er en kjempeutfordring. 

Dette skal muliggjøres ved å kunne tilpasse driftstilskuddet til ulike barnehager, forteller hun.

Ingen nye bemanningskrav

– Vi viderefører de reglene som er i dag. Regjeringen har sendt ut forslag om å radikalt endre loven som ville ville svekket og truet mangfolget i barnehagesektoren, sier Kjell Ingolf Ropstad til VG.

Ett av de store spørsmålene under forhandlingene var om partiene ville gjøre noe med bemanningskravene i barnehagene. Det skjer ikke. 

Ifølge Ropstad i VG er de blitt enige om å styrke rekrutteringen og bemanningen, men det er ingen konkrete tiltak i forliket.

– Det handler om å styrke muligheten for å være barnehagelærer og at det er attraktivt å søke. Men det er ikke enighet i forliket om å øke bemanningen i barnehagene, sier Ropstad til VG.

Regjeringspartiet Senterpartiet vil ha et forlik som står seg over tid.

– Det er viktigere enn fløypartienes kjepphester. Nå sikrer vi gode barnehager nært folk i hele Norge. Vi har redusert barnehageprisen kraftig, nå tar vi nye grep for kvaliteten, sier Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet.

– Her glipper en historisk mulighet

SV og Rødt pekte begge på at de ikke fikk gjennomslag for å gjøre mer med bemanningssituasjonen som en grunn til at de brøt forhandlingene underveis.

– Dessverre har ikke regjeringen kommet oss i møte på å få flere ansatte i barnehagene, og da er det ikke mulig for oss å fortsette, sa utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, til NTB da de gikk ut av forhandlingene.

Nå som forliket foreligger sier Rødts Hege Bae Nyholt dette: 

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet har valgt Høyre som barnehagepartner fremfor egen politikk. De lar de største utfordringene i sektoren skure videre, nemlig bemanningskrisen, at penger forsvinner ut til privat profitt, og ikke minst mangelen på lokaldemokratisk kontroll. Her glipper en historisk mulighet, sier Nyholt. 

– Forliket gir ikke kommunene noen sterke verktøy til å faktisk prioritere barnehagene, verken i form av bemanning, mangfold eller kvalitet. Den kommersielle barnehagelobbyen kommer derimot til å kunne øke sitt spillerom. Det er det siste vi trenger.

Også MDG er kritiske til hva forliket inneholder, og sier at de trakk seg på grunn av manglende tiltak for å styrke bemanningen. 

– Nå binder Stortinget seg til en avtale som ikke løser de grunnleggende utfordringene for norske barnehager, men som heller pynter på flere mindre tiltak, sier MDGs Une Bastholm.