Høyre: Oppfølging av fravær må begynne i grunnskolen

fDe to Høyre–representantene, som begge sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, er glade for at FAFOs sluttrapport fra forskningen på fraværsgrensen viser at elevene er mer tilstede. Eksamenskarakterene har også bedret seg.

Forskerne konkluderer derfor med at fraværsgrensen har fungert godt.

– Vi var spente på hva forskningen ville vise, så vi er selvsagt glade for resultatene. Samtidig vet vi at fraværsgrensen alene ikke gjør at flere elever fullfører og består videregående skole, sier Tybring–Gjedde.

– Bør alle elever begynne i videregående opplæring?

– Målet er at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Grunnen er at de som ikke har fullført, får størst problemer på arbeidsmarkedet, sier Tybring–Gjedde.

– Regjeringens mål er at 90 prosent av elevene skal fullføre og bestå innen 2030. Er det realistisk?

– 90 prosent tilsvarer 5000 flere elever per årskull. Det er et hårete mål, men med fagfornyelsen og de andre endringer som nå er på gang på utdanningsfeltet, så har vi stor tro på at det er et mål vi kan nå.

Frykter at de svakeste skyves ut

Elevorganisasjonen har hele tiden kjempet mot innføring av fraværsgrensen. Politisk har de fått støtte fra SV og Rødt. Alle har pekt på at svake elever kan bli skjøvet ut. I FAFOs sluttrapport får de støtte på det punktet. Her sies det at enkelte elever trenger mer fleksible læringsarenaer, mens andre vil trenge tettere oppfølging.

Mona Fagerås sier til Utdanning at dersom man fortsatt skal ha en fraværsgrense i videregående opplæring, så må den justeres kraftig.

- Det kan være komplekse årsaker til høyt fravær. Det kan handle om motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. Derfor er det behov for mer fleksibilitet og skjønn. En grense for hvor mange timer man kan være borte fra skolen hjelper ikke de elevene som sliter mest, sier hun.

Fagerås mener dessuten at andre enn fastlegen bør få mulighet til å attestere fravær, samt at lærere og skoleledere må få anledning til å sende syke elever hjem. Her er hun på linje med elevene.

Arbeiderpartiet støttet innføring av fraværsgrensen. Men i likhet med Fagerås er Ap-representant Torstein Tvedt Solberg bekymret for elever som risikerer å droppe ut.

- Når jubelen har lagt seg i regjeringspartiene, så håper jeg de vil ta fatt på hvordan vi skal klare å følge opp de mest sårbare elevene. FAFO-rapporten peker på at fraværsgrensen ikke er rett virkemiddel for å få disse elevene til å fullføre og bestå. Her må det andre tiltak til. Det er et funn regjeringen må ta på alvor, sier Tvedt Solberg.

Positive til å se på utvidet rett

Lied–utvalget foreslår utvidet rett til videregående opplæring. Om det sier Turid Kristensen: – Forslaget er interessant og bør vurderes.

Samtidig som fagfornyelsen nå iverksettes, arbeider regjeringen med en stortingsmelding om videregående opplæring.

– Guri Melby sa til Utdanningsnytt, da Fafo-rapporten ble lagt fram, at hun ser et behov for en større omlegging av videregående opplæring. Er dere enige?

– Ja, vi er enige. Derfor er vi spente på hva nye læreplaner, mer dybdelæring og mer fagovergripende og tverrfaglig undervisning vil ha å si for at flere fullfører og består videregående. I tillegg følger vi opp forslagene fra Nordahl–utvalget med blant annet en omlegging av PPT og Statped og dessuten forslagene fra Lied–utvalget. Dette kommer i tillegg til tiltak som allerede er iverksatt, sier Kristensen.

– Frafallet er langt høyere på yrkesfag enn på studiespesialiserende. Hva bør gjøres?

– Samfunnet har behov for at flere elever velger og gjennomfører yrkesfaglige programmer. Derfor kommer vi blant annet til å se på mulighetene for mer fleksible utdanningsløp i videregående opplæring og behov for utvidet rett til for eksempel et femårig løp. I tillegg vil vi se på mulighetene for å skaffe flere læreplasser og hvordan vi kan få til bedre samsvar mellom utdanningsprogram og læreplasser i ulike bransjer.

Må starte i grunnskolen

Mathilde Tybring–Gjedde er opptatt av at fullføring i videregående henger nøye sammen med hva slags oppfølging barn og unge har fått helt fra barnehagen og til de har fullført 10. trinn.

– Stortingsmeldingen om tidlig innsats viser tydelig behovet for at barn følges tett opp helt fra barnehagen. Og barn som har behov for ekstra hjelp og støtte må få det så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Koronapandemien har bidratt til å synliggjøre behovet for tett oppfølging tidlig, sier hun.

– Noen grunnskoler registrerer fravær og følger opp elever helt fra 1. trinn. Hva mener du om det?

– Det å drive med fraværsregistrering alene, har ikke så mye for seg. Det som betyr noe er hvordan elevene følges opp, for eksempel iverksetting av en tiltakstrapp, slik noen skoler har innført. Skolene får jo nå også en oppfølgingsplikt. Det gjør tidlig innsats til noe mer enn bare et honnørord, sier hun.

Flere får «ikke vurdert» i flere fag

FAFO–rapporten slår fast at det ikke er flere elever som får «ikke vurdert» etter innføring av fraværsgrensen. Men samtidig er det flere elever som får «ikke vurdert» i flere fag. Disse elevene har større sjanse for å falle fra i videregående opplæring og får det tøffere med å ta igjen det tapte.

– Rapporten viser at først og fremst er denne gruppa det må jobbes med. Etter min mening handler det særlig om styrking av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, og regning. Dette er ferdigheter elevene har behov for i alle fag, sier Tybring–Gjedde.

– Tall fra SSB viser at rundt 75 prosent av elevene fullfører og består i løpet av fem år. Guri Melby sier til Utdanningsnytt at tallet kan se ut til å ha bitt seg fast. Er dere enige?

– Det kan virke sånn, siden det ikke har vært så store endringer siden Reform 94. Samtidig er det nå innført mange tiltak, blant annet masterutdanning for lærere, økt satsing på etter– og videreutdanning og vi har bygget laget rundt eleven med flere yrkesgrupper inn i skolen og økt satsing på skolehelsetjenesten. I tillegg blir det jobbet med bedre overganger fra grunnskole til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående. Bedre samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner må også til for å få flere igjennom videregående, sier Kristensen.

Hun legger til at alternative løp med mer praksis og flere løp med en vekslingsmodell mellom skole og bedrift vil kunne få flere til å fullføre. Flere VG3–løp har Kristensen derimot ikke så stor tro på. Hun mener det beste for yrkesfagelever er at de får læreplass og praksis i bedrift.

11. skoleår

– Flere lærere i videregående har pekt på at noen av elevene har for svakt faglig grunnlag fra ungdomstrinnet. Hva kan gjøres med det?

– Vi vet at elever med lavest poengsum fra ungdomstrinnet har størst sjanse for å droppe ut, så derfor har den oppfølgingen elevene får i grunnskolen og på ungdomstrinnet stor betydning, sier Tybring-Gjedde.

– I Danmark begynner mange elever på såkalt Efterskole etter ungdomstrinnet. Nå prøver noen skoler ut et 11. skoleår. Kan det være en løsning?

– Det er i alle fall interessant å teste og evaluere det. Det er Kristensen og Tybring–Gjedde enige om.

– Det jobbes også med en ny inntaksmodell for videregående skoler. Vil den ha betydning?

– Det at flere elever får velge skole og utdanningsprogram gjør at flere blir motiverte. Det øker sjansen for at flere fullfører, sier Kristensen.

– Oslo har landets mest segregerte videregående skoler. Også her er en ny inntaksmodell under planlegging for å forsøke å motvirke det. Vil en ny inntaksmodell i Oslo kunne føre til at flere fullfører?

– Jeg mener det viktigste vil være å sette inn tiltak tidlig i skoleløpet og satse på grunnleggende ferdigheter. I tillegg må det settes inn tiltak på skoler som sliter med høyt frafall, sier Tybring–Gjedde.