Uenige om hvorfor koronapenger ikke når ut til skoler og barnehager

Regjeringen har vedtatt krisepakker til ulike sektorer og bevilget ekstra midler til kommuner og fylkeskommuner for å håndtere koronapandemien.

Likevel viser flere undersøkelser Utdanningsforbundet har gjennomført, at pengene til smitteverntiltak, i liten grad kommer barnehager og skoler til gode.

Torstein Tvedt Solberg, som er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, ber nå om svar fra regjeringen på hvorfor krisepakkene ikke når fram til skoler og barnehager. Den 21. januar blir det interpellasjonsdebatt i stortinget om temaet.

Også stortingsrepresentant Mathilde Tybring–Gjedde er bekymret etter at flere kommuner varsler at de kommer til å kutte i skoleøkonomien. Samtidig reagerer hun på at koronapandemien brukes som forklaring på budsjettkuttene.

– Det er ingen tvil om at koronapandemien har store konsekvenser for landets kommuner. Og vi vet at noen kommuner har større koronautgifter enn andre. Men kommuner som Tromsø og Trondheim har hatt problemer med å få skolebudsjettene i balanse lenge før koronapandemien inntraff. Derfor blir det for enkelt å skylde på korona når kommunebudsjettene ikke går i balanse, sier hun.

– Utgifter skal dekkes

En rapport fra KS i mai 2020 konkluderte med at kommunesektoren har hatt 14 milliarder kroner i økte utgifter til korona.

Til Utdanningsnytt sier kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard:

– KS skal sette i gang en ny oppdatering av budsjettsituasjonen for hele 2020, men det vil ikke skje før regnskaper for 2020 er avsluttet. De oppdaterte tallene kommer først til å foreligge i slutten av februar eller tidlig i mars.

Mathilde Tybring–Gjedde mener regjeringen har bevilget nok penger for 2020.

– Regjeringen har vært krystallklare på at alle ekstrakostnader knyttet til korona skal dekkes. Kommunesektoren har fått mer enn 20 milliarder kroner i økte bevilgninger og økonomiske tiltak, sier Høyre–representanten.

Tybring–Gjedde viser også til at kommunesektoren i år får ytterligere 8,6 milliarder kroner som kompensasjon for koronautbruddet, samt at regjeringen har styrket kommunesektorens frie inntekter med over 35 milliarder kroner siden 2013. Det mener hun er tilstrekkelig.

– Så det er ikke behov for ekstra krisepakker til å dekke kommunenes utgifter?

– KS–rapporten som kom i mai 2020, viser at de pengene regjeringen har bevilget samsvarer godt med de utgiftene kommunene har hatt. Så når pengene for 2020 ikke har nådd fram til skoler og barnehager, så er det skoleeierne som må gjennomgå sin fordeling av budsjettmidler, hevder Tybring–Gjedde.

Les også: Tromsø-lærere frykter lovbrudd – har sendt bekymringsmelding til Statsforvalteren

Mangler vikarer

I desember gjorde Utdanningsforbundet Agder en undersøkelse om koronasituasjonen blant sine medlemmer i grunnskolen. Nesten 4500 lærere ble spurt. Her uttaler en av fire lærere at de går på jobb selv om de føler seg syke. Tor Anders Råbu i Utdanningsforbundet Agder uttaler til NRK at dette er noe kommunene og skoleledere må ta tak i.

– Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet er bekymret for vikarmangel. Hva mener du om det?

– Jeg leste at Marit Himle Pedersen i sentralstyret i Utdanningsforbundet uttalte til NRK hun er bekymret for at lærerne utover våren skal møte veggen. Hun frykter at kommunenes koronapenger ikke når ut til klasserom og hardt pressede lærere. Den bekymringen deler jeg. Derfor skrev jeg et innlegg som nå er på trykk i flere lokalaviser, der jeg ber kommunene og fylker ta ansvar, sier Tybring-Gjedde.

Pedersen mener kommunene må være i forkant med å skaffe vikarer til å dekke inn økt sykefravær.

– Helsemyndighetene har besluttet at rødt nivå ikke skal brukes forebyggende. Likevel bestemte regjeringen at alle videregående skoler og ungdomstrinn over hele landet skal ha rødt nivå til 18. januar. Betyr ikke det at regjeringen må kompensere for kommuners og fylkers økte utgifter?

– Bakgrunnen for vedtaket var den usikre smittesituasjonen etter at flere mennesker var samlet til jule– og nyttårsfeiring. Regjeringen har fulgt rådene fra helsemyndighetene. Det vil selvsagt også bli gjort framover. Men kommuner og fylker skal få økonomisk kompensasjon for sine økte utgifter fra staten. Det vi håper på nå, er at kommuner og fylker så raskt som mulig kan gå tilbake til en situasjon der trafikklysmodellen blir tatt i bruk igjen lokalt.

– Så du ser ikke behov for nye krisepakker fra regjeringen nå i 2021?

– I likhet med både Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet mener jeg at skoleeierne må sørge for at pengene som er bevilget kommer ut til skole– og barnehagesektoren. Det er skoleeiers ansvar. Når det gjelder situasjonen framover, så må behovet selvsagt vurderes fortløpende. Det kan godt hende at det må bevilges mer penger i løpet av 2021.

Tybring-Gjedde understreker at regjeringen er helt klare på at det ikke skal stå på pengene når det gjelder å sette inn vikarer eller hjelpe skolene i en tøff hverdag.

Les også: Ekspertutvalg: Ekstramidler til kommunene bør øremerkes skoler og barnehager

Må ha forutsigbarhet

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg er ikke fornøyd med regjeringens oppfølging av den økonomiske situasjonen i skoler og barnehager. Derfor har han tatt initiativ til en interpellasjonsdebatt i stortinget om en mer forutsigbar økonomisk situasjon for skoler og barnehager framover. For regjeringen signaliserer allerede at enkelte tiltak kan bli langvarige.

– Vi har fått stadig flere tilbakemeldinger om koronautmattelse i skoler og barnehager over hele landet. Ansatte melder om høyt arbeidspress, økende sykefravær, mangel på vikarbudsjetter og usikkerhet knyttet til smitteverntiltak. Dugnaden fra i vår er nå erstattet av et langvarig arbeidspress. Da kreves det mer forutsigbarhet om tiltak fra regjeringens side, sier Tvedt Solberg.

Han er opptatt av at når koronakrisen nå er blitt langvarig, så er det behov for å gi allerede slitne ansatte bedre svar på hvordan hverdagen ute i skolene og barnehagene skal fortone seg fremover.

Søndag 3. januar arrangerte regjeringen en pressekonferanse der de anbefalte rødt nivå på alle landets videregående skoler og ungdomstrinn fram til 18. januar.

Måtte snu

– Allerede da regjeringen gikk ut med denne informasjonen, burde de hatt en plan klar for hvordan skoler og barnehager skal kompenseres framover. Når så inngripende tiltak iverksettes holder det ikke at skoler og barnehager får beskjed bare noen timer i forkant. Vi har fått henvendelser fra foreldre som hadde fraktet barna tilbake til den videregående skolen etter juleferien søndag, men som plutselig måtte snu og hente dem igjen fordi elevene fikk beskjed om hjemmeskole, sier Solberg.

Han viser samtidig til at mange skoler allerede sliter med manglende inndekning på budsjettet for 2020 og at det mangler penger til vikarer for lærere som er syke eller i karantene. Også styrere i barnehagene rapporterer om manglende økonomisk inndekning for 2020.

Den 21. januar stiller Tvedt Solberg derfor følgende spørsmål til Melby:

«Kan statsråden nå berolige dyktige ansatte i skoler og barnehager om at det vil komme klarere rammer, et tydelig og forutsigbart regelverk og tilstrekkelige ressurser for resten av skoleåret, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å lette situasjonen til de ansatte?»

Kan bli rødt nivå lenge

Ifølge et intervju med Melby i Dagbladet 12. januar, innrømmer regjeringen at kommunikasjonen kunne vært klarere. De ber nå både elever og lærere i videregående skole, samt studenter og ansatte i høyere utdanning om å forberede seg mentalt på at rødt nivå kan bli et langvarig tiltak.

Hva som skjer i ungdomsskolene har regjeringen ikke fattet noen beslutning om ennå. Heller ikke om det skal innføres felles tiltak i grunnskoler og barnehager. Onsdag 13. januar varsler regjeringen at det skal holdes en ny pressekonferanse. Men endelig beslutning om hvilke tiltak som kommer i skolesektoren og for barnehager vil først bli annonsert av statsminister Erna Solberg 18. januar.

Kunnskapsminister Guri Melby har lovet økonomisk kompensasjon til skoler og barnehager. Samtidig rapporteres det fortsatt om at pengene for 2020 ikke har nådd fram. Derfor mener Tvedt Solberg at regjeringen fortsatt har en jobb å gjøre.

– Det er regjeringen som har besluttet at alle videregående skoler og ungdomstrinn over hele landet skal være på rødt nivå. Da må regjeringen sørge for at kommuner og fylkeskommuner blir kompensert nå, slik at de kan iverksette de tiltakene regjeringen og helsemyndighetene har pålagt dem. Rødt nivå betyr en helt annen måte å organisere skoledagen på, det krever merarbeid og økte ressurser, det må snart regjeringen innse, sier Tvedt Solberg.

Får konsekvenser

Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, mener det allerede har fått konsekvenser at pengene som er bevilget ikke når fram.

– Mange av våre ledere i skoler og barnehager har gitt beskjed om at de er bedt om å dokumentere ekstrautgiftene. Samtidig får mange av de som har rapportert, beskjed om at ekstrautgiftene likevel ikke blir kompensert, sier Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Han sier Utdanningsforbundet har sendt brev om dette både til Kommunal– og moderniseringsdepartementet og til Kunnskapsdepartementet for å be om en sterkere oppfølging. Der står det blant annet: «Utdanningsforbundet mener at nasjonale myndigheter i større grad må ta ansvar for å sikre at bevilgede midler kommer fram til barnehagene og skolene.»

– Konsekvensene av at midlene ikke når fram, er blant annet at vikarer ikke settes inn, noe som betyr at elever ikke får timene de har rett til etter opplæringsloven. I barnehagene betyr det reduserte åpningstider og større barnegrupper.

Korpås peker også på at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, ikke får timene de er tildelt etter særskilte vedtak. Han viser også til at lærere som har fått økt arbeidsmengde under koronakrisen ikke har fått betalt for ekstraarbeid og at sykefraværet nå øker.

Uklart hvem som bestemmer

Folkehelseinstituttets trafikklysmodell skulle det gjøre det lett for kommunene å bytte mellom ulike nivåer med bakgrunn i den reelle smittesituasjonen. Likevel har det vært eksempler på at kommunene iverksetter strengere tiltak enn det helsemyndighetene anbefaler.

Mandag 11. januar skrev Stavanger Aftenblad at barneskoler fortsetter på rødt nivå på tross av kommune­overlegenes anbefalinger.

Kommuneoverlegene i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg mente skolene kunne gå tilbake til gult nivå. Likevel har kommunene valgt å opprettholde rødt nivå, skriver avisen.