Stortinget sa nei til å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver

– Selv om prøvene er modifisert og forbedret, er det kommet tydelig kritikk av innretningen, verdien og bruken av dem. Vi mener det gis flertydige styringssignaler fra myndighetene, når det skapes et spenningsforhold mellom det som er målbare resultater og de delene av skolens innhold som ikke måles, sa Senterpartiets Marit Arnstad da Stortinget skulle behandle saken om nasjonale prøver.

Senterpartiet fremmet forslaget om å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver i februar. De har støtte i sektoren for sitt syn.

I en høring i stortinget i mars 2020 fikk forslaget om utvalgsprøver støtte fra blant annet Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Elevorganisasjonen. I stortingssalen tirsdag fikk forslaget fra Senterpartiet støtte fra SV, MDG og Rødt. Voteringen viser at 17 stemte for å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver, 71 stemte mot.

Les også: Nasjonale prøver som utvalgsprøver – en politisk feilslutning

– For å følge opp enkeltelever

Nasjonale prøver ble innført våren 2004. De kartlegger elevenes ferdigheter i lesing, regning, engelsk og naturfag. Formålet med prøvene er å gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, kommunale og nasjonale skolemyndigheter.

Det som har gjort nasjonale prøver særlig omstridt, er at prøveresultatene er blitt brukt til rangering av skoler og kommuner i media, noe også Høyre har kritisert.

Forskere derimot, har advart Stortinget mot å vedta Senterpartiets forslag.

Det falt heller ikke i god jord hos regjeringspartiene.

Høyre og Venstre argumenterte med at utvalgsprøver vil frata lærere et viktig verktøy for oppfølging av enkeltelever. I tillegg hevdet de at skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter vil gå glipp av viktig styringsinformasjon.

– Under høringen i stortinget ble det fra forskerhold slått fast at utvalgsprøver naturlig nok ikke kan brukes til å følge opp den enkelte elev. Utvalgsprøver kan heller ikke brukes til å følge utviklingen på den enkelte skole. Da sitter man igjen med en ordning som i beste fall gir en oversikt på linje med internasjonale tester som PISA, sa Høyres Kent Gudmundsen på talerstolen tirsdag.

Så la han til:

– Det kan være verdt å nevne at Senterpartiet også har tatt til orde for å melde Norge ut av PISA. Og SV henger seg på. Det at Arbeiderpartiet ikke sier hva de mener om utvalgsprøver, vekker bekymring hos elever, foreldre og forskere.

Fikk støtte av Krf

KrF stemte med sine regjeringsfeller i saken, men stortingsrepresentant Hans-Fredrik Grøvan understreket at han hilser debatten om nasjonale prøver velkommen og at han ser behovet for et kritisk blikk på hvordan kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes.

Samtidig sa han at Krf mener de nasjonale prøvene er nødvendige for både elever, lærere og skoleeiere.

– Utvalgsprøver er etter vår oppfatning ikke løsningen. De vil ikke si noe om elevens utvikling over tid eller tiltak som gjøres lokalt for å bidra til elvenes læring. Intensjonen med dagens prøver er å bidra til god skoleutvikling lokalt. For lærere handler det om å komme tettere på og tilpasse opplæringen til den enkelte elev og elevgruppe. Resultatene fra prøvene kan bidra til at ett av skolens viktigste oppdrag blir realisert; det at alle elever blir sett og fulgt opp, sa Grøvan.

Fikk gehør hos Melby

De rødgrønne partiene samlet seg om et forslag der de ber regjeringen sørge for at de samlede kravene til rapportering og dokumentasjon reduseres. Også det forslaget ble nedstemt med 43 mot 44 stemmer. Ap, Sp, SV, MDG og Rødt stemte for. Høyre, Venstre, Frp og Krf stemte mot.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg presenterte forslaget.

– Gitt de klare utfordringene vi har med måle- og testregimet, mener jeg dette er det beste vedtaket vi kunne fattet i dag. Stortinget kan ikke fatte enkeltvedtak om hver prøve, kartlegging og test. Vi trenger et bredt partssammensatt utvalg og en faglig debatt ute i skolen og kunnskapsmiljøene om hvordan dette kan gjøres, sa han og la til:

– Jeg synes det er rart at regjeringspartiene ikke lytter til fagfolkene, som er lærerne, i denne saken. Høringen vi hadde i komiteen viste at en ganske samlet sektor er enige med Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen om behovet for en gjennomgang av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) i norsk skole.

Heller ikke dette forslaget fikk flertall, men Tvedt Solberg fikk plutselig gehør fra statsråden:

Fra talerstolen lovet kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) at hun skal sørge for at det blir gjort en gjennomgang av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Hun inviterte samtidig partene i arbeidslivet inn.

– Den beskjeden fra kunnskapsministeren er svært gledelig og et bevis på at det har hjulpet med et statsrådsskifte i Kunnskapsdepartementet. En slik gjennomgang er noe Høyre aldri har sett behov for, kommenterte Tvedt Solberg.

Vil se på vurderingspraksisen

Kunnskapsministeren Guri Melby (V) presiserte imidlertid at hun mener de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk er viktige verktøy for å skape kvalitet, åpenhet og dialog i norsk skole.

– Når vi ikke har gjort dem til utvalgsprøver, så er det fordi de skal bidra til å gi informasjon til lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter. Ved utvalgsprøver vil lærerne miste muligheten til å bruke dem i underveisvurderingen. Skoleeier vil miste muligheten til å bruke dem i arbeidet med skoleutvikling. De vil heller ikke kunne brukes til styring på kommunenivå, som i dag, sa Melby, men la til at hun ønsker en gjennomgang av vurderingspraksisen:

– I november i fjor ble det fastsatt 40 nye læreplaner for grunnskolen og videregående. Når vi gjør så store endringer, så er det behov for å se på om det er nødvendig med endringer i de verktøyene som måler resultater og kvalitet. Vi har nettopp gjennomgått nye bestemmelser knyttet til eksamen, eksamensordninger og vurdering i lys av fagfornyelsen, sa hun og la til:

– Når vi nå skal gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet, vil jeg legge vekt på at vi må finne den rette balansen mellom informasjon og rapporteringskrav, sa hun.

Senterpartiets Marit Arnstad oppfordret Melby til å droppe nasjonale prøver i ett år, slik at lærere og elever som nå skal ta igjen det tapte etter skolestenging kan få litt mer ro.

Men da ble hun blankt avvist:

– Dette er en tid der vi virkelig har behov for å kartlegge elevene. Da er nasjonale prøver et kvalitetssikret og godt system.

Les også: Handal vil ha en gjennomgang av all vurdering i skolen

Ønsker sammenligning

Venstres Tina Shagufta Munir Kornmo argumenterte også for hvorfor de mener det er feil å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver. Hun mener det fratar skolene muligheten til å sammenligne sine resultater med andres. Hun frykter at de beste skolene ikke lenger vil være opptatt av å strekke seg lenger, mens skoler med dårlige resultater mister innsikt og muligheten til å lære av de beste.

– Prøvene kommer lærere, skoleledere og elever til nytte og er viktige for å skape en bedre skole. Venstre er trygge på at de nasjonale prøvene kan brukes av lærerne til å følge opp elever i underveisvurderingen og tilpasse opplæringen. I tillegg er det utviklet eget veiledningsmateriell som lærerne kan støtte seg til.

Hun sa at andelen som gjennomfører er på mellom 93 og 96 prosent, noe hun mener viser at prøvene fungerer godt.

– Det å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver kan føre til større forskjeller mellom kommuner, skoler og klasserom. Prøvene er et viktig verktøy som måler elevenes ferdigheter på individnivå og som er nyttig for lærere, skoleledere og elever, sa hun.

Les også: Mathilde Tybring-Gjedde (H):Negativ til at nasjonale prøver brukes til rangering av skoler i media