Arbeiderpartiet er skuffet over manglende koronapenger til skoler og barnehager
– Regjeringen legger i ettermiddag fram en koronakrisepakke på seks milliarder kroner. Til sammen er det da bevilget 125 milliarder for 2020. – Skoler og barnehager er nok en gang glemt, sier Tvedt Solberg.
I ettermiddag klokka 16 legger finansminister Jan Tore Sanner fram regjeringens nyeste koronatiltak.
– Nok en gang ser vi at skoler og barnehager ikke er står på listen over hvem som skal kompenseres med ekstra midler til utgifter i forbindelse med koronapandemien, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg til Utdanning.
– Hvilke konsekvenser kan det få?
– Vi frykter nå en situasjon der lærere og barnehagelærere sliter seg ut, og der sykefraværet går opp. Det vil gå ut over både elever og barn i barnehager, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson.
Han legger til at det er flere enn Arbeiderparti-representantene på stortinget som nå er bekymret.
– Også partene i arbeidslivet, det vil si KS og lærerorganisasjonene er bekymret, sier han.
– Skoleledere, lærere, barnehagestyrere og barnehagelærere melder fra til oss om at de nå frykter en situasjon med økt smitte og hva det eventuelt medfører av ekstraarbeid. Derfor er vi skuffet over at statsråde Guri Melby ikke har lyttet til advarslene, sier Solberg.
Ekstra krevende
– Flere lærere rapporterer om at denne høsten er ekstra tøff fordi den sammenfaller med innføringen av Kunnskapsløftet. Hva mener du om det?
– Det er lett å forstå at skolene nå er inne i en ekstra krevende periode med både innføring av fagfornyelsen og tiltak knyttet til smittesituasjonen som kan endre seg på kort varsel. Det er en av grunnene til at vi mener regjeringen må legge til rette for at både lærere og elever får en levelig hverdag, sier han.
Tvedt Solberg frykter at kommuner og fylker i stedet nå står overfor to valg; enten kutte i eksisterende budsjetter eller bruke penger de ikke har.
– Statsbudsjettet legges fram 8. oktober. Kan det hende at fylker og kommuner blir kompensert der?
– Det er selvsagt mulig at regjeringen vil legge inn penger til å kompensere kommuner og fylker i neste års statsbudsjett. Men det hjelper ikke på situasjonen for inneværende år, sier han.
Bra med veileder
I et intervju med TV 2 i begynnelsen av september etterlyste en mor undervisningsopplegg på skolen nå barn er hjemme med lette forkjølelsessymptomer.
Til det uttalte Guri Melby:
– Det kan ikke være slik at læreren nedprioriterer de elevene som må gå hjem. Det er viktig at også de får et godt tilbud og dersom det betyr at man har mindre tid til de aktivitetene som foregår på skolen, så må det nesten bli slik.
Det førte til at statsråden hisset på seg lærerne. Til Utdanningsnytt unnskyldte hun seg:
– Jeg burde vært tydeligere på at det er skoleeiers og skoleleders ansvar å sørge for at elever får den oppfølgingen de trenger. Mange oppfattet det som at jeg pekte på enkeltlærere. Det var en klønete uttalelse fra min side. Jeg forventer ikke at lærere skal drive dobbeltarbeid, og jeg har aldri sagt at de plikter å gi elevene digital undervisning når de er hjemme med lett forkjølelse, sa hun.
Melby lovet å vurdere utarbeidelse av en nasjonal veileder for når skolene plikter å gi elever hjemmeskole.
Tvedt Solberg synes det er bra med veileder, men mener det ikke er nok.
– Det må også følger penger med. Mange barnehager har allerede brukt opp vikarbudsjettet for inneværende år. Og for skolene blir det vanskelig å organisere både vanlige skoledager og hjemmeskole samtidig uten ekstra personale, sier han.
– Hva vil Arbeiderpartiet gjøre nå?
– Vi har ikke så mange muligheter til å påvirke budsjettarbeidet, siden regjeringen ikke lenger er opptatt av å lage brede forlik i stortinget, men i stedet velger å samarbeide med Fremskrittspartiet, sier Tvedt Solberg.
Svenske kommuner får 10 milliarder
Ap-representanten mener regjeringen burde sett til hvilke budsjettiltak den svenske regjeringen har varslet i forbindelse med framleggingen av sitt statsbudsjett:
– Det den norske regjeringen gjør nå står i sterk kontrast til hvordan den svenske regjeringen velger å kompensere for koronatiltak i sin offentlige sektor. Der bevilges det nå 10 milliarder svenske kroner i såkalte velferdsmidler over statsbudsjettet for å kompensere kommuner og regioner, sier han.
Pengene skal gå til skole, helse- og omsorgtjenester og NAV-tiltak. Aldri tidligere har statstilskuddet til kommuner og regioner vært høyere, melder den svenske regjeringen i en pressemelding om budsjettproposisjonen for 2021.
– Dette viser at den svenske regjeringen i langt større grad tar sektoren på alvor, sier Tvedt Solberg.
Flere lærere rapporterer om at denne høsten er ekstra tøff fordi den sammenfaller med innføringen av Kunnskapsløftet. Hva mener du om det?
Ba Melby avklare 6. mai
Allerede 6. mai stilte Torstein Tvedt Solberg spørsmål til Guri Melby i spørretimen om kommuneøkonomien. Han sa at rektorer og lærere rundt i landet må foreta vanskelige avveiinger og beslutninger fordi budsjettmidlene på det tidspunktet var i ferd med å bli brukt opp.
– Rektorene vil måtte ta beslutninger om hvor vidt de fortsatt skal bruke penger de ikke har, om de nå må forberede seg på kutt i skolebudsjettene til høsten, eller om de nå skal stoppe det arbeidet som er satt i gang med gjenåpningen, sa Solberg og stilte følgende spørsmål til statsråden:
– Hva er kunnskapsministerens råd til de rektorene som nå står oppe i slike vanskelige valg?
Solberg fikk følgende svar fra statsråd Guri Melby:
«Jeg forstår utålmodigheten til representanten, og jeg har også lyst til å si at rammetilskuddene til kommunene allerede er økt med nesten fire milliarder kroner, pluss kompensasjonen de har fått for bortfall av foreldrebetalingen i barnehagen. Hvis staten skal kunne stille opp med treffsikre tiltak i den situasjonen vi er i nå, er det også viktig at vi får en god faglig vurdering av de økonomiske konsekvensene. Vi vet at det vil være veldig forskjellig i de ulike kommunene»
Så la hun til: «Men så tror jeg også det er viktig å understreke at det faktisk ikke er alle utfordringer penger kan løse. Selv om man er nødt til å dele inn i mindre grupper på skolene, er det ikke bare å kaste inn ekstra lærere på kort tid. Det er viktig at vi greier å finne andre løsninger som gjør at vi fortsatt får gitt et godt tilbud,» sa Melby.