Tidlig innsats: Frykter at sårbare elever ikke vil få tett oppfølging
Stortinget vedtok fredag at spesialpedagogisk kompetanse skal flyttes fra Statped til barnehager og skoler. Men ansvaret skyves over på kommunene uten at ressurser følger med, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap).
For å realisere tiltakene i stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats», vedtok regjeringen fredag at spesialpedagogisk kompetanse skal bygges opp i kommuner og fylkeskommuner gjennom å videreutdanne ansatte i barnehager og skoler.
– Regjeringens løfte om kompetansemidler er så langt et luftslott uten innhold, og i disse koronatider gjenstår det å se om dette blir noe av, sier Torstein Tvedt Solberg som sitter i Utdannings– og forskningskomiteen på stortinget for Arbeiderpartiet.
Han er opptatt av hovedformålet med stortingsmeldingen; hvordan de mest sårbare barna skal få de tiltakene de har behov for fra barnehage til videregående skole.
– Under koronapandemien snakker regjeringspartiene om de sårbare barna nesten daglig. De burde være like opptatt av denne elevgruppa ellers, sier Tvedt Solberg.
Fra stortingets talerstol etterlyste han en konkretisering av regjeringens planer for omorganisering av hele det spesialpedagogiske fagfeltet. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet svarte med å stemme ned samtlige av opposisjonens 49 endringsforslag.
– Vingeklipper Statped
Stortingsvedtaket innebærer at deler av den spesialpedagogiske kompetansen som Statped i dag innehar, særlig knyttet til de større fagområdene som lese– og skrivevansker og atferdsproblemer, skal bygges opp lokalt. Målet er at Statped skal sitte igjen med spesialistkompetanse på mindre fagområder som syn, hørsel og ervervet hjerneskade.
Tvedt Solberg fikk til svar fra Høyres Kent Gudmundssen at omorganiseringen skal skje i tett samarbeid med fagmiljøet i Statped og at det i tillegg er naturlig å trekke inn brukerorganisasjonene.
Det svaret er han ikke fornøyd med:
– Det regjeringen så langt har synliggjort er et kutt på 25 millioner til Statped i budsjettet for 2020, sier Ap-politikeren.
– Regjeringspartiene hevder at omorganiseringen skal gi hvert enkelt barn tettere oppfølging. Planen er en klarere ansvarsdeling mellom Statped og PPT, kommuner og fylkeskommuner. Er ikke det bra?
– Det regjeringen har vedtatt, er å vingeklippe kompetansemiljøet i Statped. Da uten at de sier hvordan den kompetansen som forsvinner fra Statped, altså knyttet til de store fagområdene, skal gjenoppstå i kommunene. Dermed blir det høyst uklart hva slags oppfølging disse barna vil få. I Arbeiderpartiet frykter vi at en fragmentering av det spesialpedagogiske kompetansemiljøet i Statped vil gå utover elever med spesielle behov. Vi mener regjeringen ikke makter å se helheten, sier Tvedt Solberg.
– Hva gir deg grunn til å tro det?
– Regjeringen velger å peke på fylkeskommuner og kommuner uten at de har synliggjort hva desentraliseringen av ansvar betyr og uten at det er avsatt budsjettmidler, sier han.
Bemanning framfor språkkartlegging
Tvedt Solberg er i tillegg skuffet over at regjeringen vedtok å pålegge språkvurdering av alle barn. Penger til et nytt språkkartleggingsverktøy er avsatt. Utdanningsdirektoratet har lyst ut et anbud.
– Et nytt verktøy for språkkartlegging er et konkret tiltak som regjeringen har avsatt midler til. Men du er ikke fornøyd?
– Det er ikke dette de ansatte i barnehager og skoler har etterspurt. De er opptatt av at bemanningsnormen oppfylles. Språkkartlegging av alle barn er noe stortinget stemte ned i 2016.
– Regjeringspartiene sier de ikke vil pålegge språkkartlegging, men at vedtaket er et pålegg om å vurdere alle barn før skolestart. Kommunene skal få ansvaret, men om vurderingen skjer i barnehagen eller på helsestasjonen, kan kommunene selv bestemme. Er tiltaket mer spiselig da?
– Nei, det er ikke dette tiltaket det er behov for å bevilge millioner av kroner til nå. Tilbakemeldingen fra de ansatte i barnehager og skoler er at et pålegg om å vurdere alle barn er sløsing med ressurser.
Mangler plan for PPT
Tvedt Solberg er også kritisk til at regjeringen mangler en plan for omorganiseringen av PPT:
– Dersom ansatte i PPT skal ha arbeidstid på skolene, må vi få vite hvordan det er tenkt gjennomført. Det sier regjeringen ingenting om. Under stortingshøringen sa lederen for ekspertgruppen, professor Thomas Nordahl, at regjeringen ikke legger opp til noen endringer i måten PPT arbeider på, sier han.
– Så hvordan vil du oppsummere det stortinget vedtok på fredag?
– Vi er enige i hovedmålsettingene i stortingsmeldingen som dreier seg om at sårbare barn og unge skal få nødvendig hjelp og støtte av kvalifiserte fagpersoner. Vi ser også behovet for å desentralisere spesialpedagogisk kompetanse til barnehager og skoler slik at «Tett på – tidlig innsats» blir noe mer enn fine ord. Men vi er skuffet over at regjeringen ikke har lyttet verken til opposisjonens endringsforslag eller til de mange høringsuttalelsene fra fagpersoner og organisasjoner i sektoren.
– Hva kommer opposisjonspartiene til å foreta seg nå?
– Vi kommer til å følge nøye med på revidert budsjett for å se om tiltakene konkretiseres og følges opp med nødvendig finansiering. Hvis ikke får kommuner og fylkeskommuner en umulig oppgave.