Omsider tok de vitsen – Arbeiderpartiet om karakter- og kompetansekrav

Når jeg er vitne til utdanningspolitiske innspill fra Arbeiderpartiet, skjer det mye i hodet. Jeg tenker av og til på vitsen der spørsmålet er hvor mange ganger en svenske ler av en vits. Svaret er tre: én når han hører den, én når den blir forklart og den siste gangen når han skjønner den.

Arbeiderpartiet har en inngrodd vane med ikke å være med på gode ideer som de ikke har kommet på selv. Midtveis i stortingsperioden står nå Støre frem med skolepolitiske kampsaker som andre har kjempet for lenge.

For det første ønsker han å gi de avskiltede allmennlærerne skiltene tilbake. I denne saken var det andre partier som skjønte vitsen med det samme den ble fortalt. Senterpartiet ville ha avskiltingen inn i budsjettforhandlingene i 2017. I samlet flokk stemte Arbeiderpartiets representanter mot.

Støre vil også fjerne karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningene. Dette foreslo SV i 2017, fikk med seg KrF og Sp, men Arbeiderpartiet skjønte ikke denne vitsen heller.

Etter to år med forklaringer skjønte de begge vitsene, og satser på at vi uten partitilhørighet har glemt historikken, slik at de kan fremstille satsingene som nye og originale. Den som ler sist, ler ikke best i denne sammenheng.

Med den brede støtte disse to grepene har på Stortinget, er nok Støre klar over hvor mikroskopiske de reelle sjansene er for å gjøre noe med dem. Kompetansekravene er nå godt etablerte, og det hjelper ikke Ap sin sak at videreutdanningstilbudene har blitt bedre og mer tilpasset de kravene og utfordringene som finnes i skolen. Det gjør at man ved endt kompetanseheving kan vende tilbake til praksis med både fornyet kunnskap om fag og egen praksis, og de fleste får også økonomisk uttelling i form av ny stillingskode og kanskje et lokalt kompetansetillegg. I perspektivet livslang læring er det ikke formålstjenlig å begynne å rote med ordninger som majoriteten ser på som goder.

Problemet er fortsatt at det er langt flere som vil videreutdanne seg enn de som får sjansen, og lokale skoleeiere er ikke ekstremt «på høgget», slik at det finnes faktisk ledige studieplasser. Ti prosent av norsklærerne mangler formell kompetanse, samtidig som for eksempel er ledige plasser på Kompetanse for kvalitet-ordningen i Bergen.

Arbeiderpartiet får kanskje stemmen min, men det må bli av andre grunner enn skolepolitikken, som er og blir bakpå, og ofte fremstår som en bare bittelitt mer human versjon av Erna & kompani sine oppkok.

Karakterkravet er det mange som aldri har sett vitsen i, dette eksemplet på omvendt psykologi har ikke vært noen suksess. Strykprosenten på sommerkursene er veldig høy, og lærerspirer som aldri har hatt som plan fjerne en parentes eller lære elevene å finne fellesnevner, må finne andre fremtidsplaner. Ko-ko!

Hverken avskilting eller karakterkrav hadde vært en realitet i dag om Ap hadde vært mer våken, eller vært raus nok til å være med på andre sine ideer. Toget har gått for kompetansekravene, men karakterkravet er og blir en absurditet som vi aldri bør gi oss på. Kanskje det er håp når Ap nå omsider har skjønt vitsen. Men hvor er den pedagogiske ferskvaren fra Støres fetevare?