Arbeiderpartiet vil styrke lærernes beslutningsmyndighet

Et av stridsspørsmålene under behandlingen av tillitsreformen i Stortinget 11. juni, var hvor vidt opplæringsloven bør gjennomgås for å avklare hvilket handlingsrom lærere bør ha. Både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker en slik gjennomgang.

Bakgrunnen for det, er blant annet den såkalte Sandefjordsaken.

I 2014 ble lærere i grunnskolen i Sandefjord pålagt å evaluere elevene ved å oppgi om elevenes prestasjoner var under forventet, tilfredsstillende eller over forventet. Den gang kalte Senterpartiet dette misforstått målstyring.

Med fare for egen jobb protesterte lærerne Marius Andersen og Joakim Volden mot det de mente var en skadelig evalueringspraksis av elever i barneskolen. De mottok i 2015 Zola-prisen for sivilt mot.

Frykter at skoleeiers beslutningsmyndighet svekkes

Regjeringspartiene og KrF var kritiske til ordlyden i forslagsstillernes opprinnelige forslag. Der sto det: «styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet.»

Forslagsstillerne bestående av Ap, SV og Sp endret forslaget i innstillingen til: «Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringsloven for å klargjøre forholdet mellom nasjonale- og lokale utdanningsmyndigheter sin styring av skolen, og lærernes faglige handlingsrom.»

Men regjeringspartiene var fortsatt ikke fornøyde og forslaget fikk derfor ikke flertall.

– Vi registrer igjen at Høyre bruker tiden på å angripe Arbeiderpartiet framfor å snakke om egen politikk. De forsøker å tåkelegge at de stemte mot en tillitsreform, sier en skuffet Martin Henriksen til Utdanning. Han hadde håpet at også regjeringspartiene ville stille seg bak en tillitsreform.

Saksordfører Mathilde Tybring-Gjedde ba forslagsstillerne klargjøre om de ønsker å svekke skoleeiers beslutningsmyndighet som arbeidsgiver. Hun viste til at også KS og Skolelederforbundet har uttrykt frykt for at stortingspolitikerne skal trampe inn i det lokalpolitiske handlingsrommet.

– Høyre ba oss avklare hva vi mener. Etter min mening er det helt unødvendig. Det kommer klart fram i vårt forslag hva vi mener. Arbeidsgiver har styringsrett, men før skolene kan pålegges å gjennomføre prøver, tester og kartlegginger ut over det som er fastsatt nasjonalt, så må lærernes faglige vurderinger vektes tungt, sier Henriksen til Utdanning.

– Tybring-Gjedde viser til at dere har endret ordlyden i det opprinnelige forslaget som lød «klargjøre og styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet.» til «klargjøre forholdet mellom nasjonale og lokale utdanningsmyndigheters styring av skolen, og lærernes faglige handlingsrom»

– Vi har ikke endret mening, bare presisert hva vi mener. Høyre har hengt seg opp i en liten detalj, i stedet for å ta inn over seg behovet for en tillitsreform i skolen. Vi har sett flere eksempler på hva som skjer når lærernes faglige skjønn blir overstyrt. Vi vil gi lærerne faglig tillit, sier Henriksen.

– Dere fikk gjennomslag for at kvalitetsvurderingssystemet skal gjennomgås?

– Jeg er veldig glad for at det skal settes ned et utvalg der lærerprofesjonen, skoleledere og resten av sektoren trekkes med for å gjennomgå og se på endringer av kvalitetsvurderingssystemet. Men kvalitetsvurderingssystemet henger så nøye sammen med fagfornyelsen og læreplanarbeidet at det er altfor sent å starte dette arbeidet når læreplanene er ferdige. Vi vil ha en gjennomgang i 2019. I tillegg hadde vi konkrete forslag til sammensetning av utvalget for å sikre bred representasjon. Det fikk vi ikke gjennomslag for, sier Henriksen.

Må løfte blikket

Fra talerstolen sa Henriksen at hvis man løfter blikket litt, så ser man at utdanning ikke handler om enkle sammenhenger og at tilliten som skal bygges mellom skolen og samfunnet må skapes på andre måter enn med tiltak som alene har som siktemål å sjekke elevers score på utvalgte prøver.

Han viste til en undersøkelse gjennomført i fjor av Respons analyse. Der svarte 75 prosent av lærerne at de bruker mer tid på rapportering og andre tidstyver enn de gjorde for tre år siden.

– Dette har skjedd på Høyres og Frps vakt. Kvalitetsvurderingssystemet har positive sider. Men det er i vår alles interesse at vi tar en kritisk gjennomgang av det, sa han og fortsatte:

– Vi må passe oss for et system med testing og kontroll som eser ut og bidrar til å styre og overstyre lærernes hverdag, et system som uttrykker mistillit til de fagutdannede lærerne, sa han.

Henriksen mener kunnskapsminister Jan Tore Sanner sender ut doble signaler:

– Kunnskapsministerens utspill i Aftenposten sist helg viser tydelige forskjeller mellom skolepolitikken til opposisjonen og regjeringen. Kunnskapsministeren legger fram minimale endringsforslag. Han fastslår at dagens system for testing og måling i hovedsak fungerer, blant annet eksamen.

– Sanner inviterer sektoren til å foreslå endringer, men samtidig sementerer han dagens utilstrekkelige system uten en skikkelig forankring hos lærere og skoleledere, sier Henriksen.

Henriksen mener Høyre aldri har snakket så mye om tillit til lærere før

– Har debatten om tillitsreform i seg selv ført til endring?

– Ja, debatten om tillitsreformen har flyttet seg framover. Jeg har aldri hørt så mange Høyre-folk snakke om tillit til lærerne før, sier han.

Henriksen mener Ludvigsen-utvalget var en korreks til Høyres skolepolitikk.

– Den korreksen skjønte de. I 2013 gikk Høyre til valg på å doble antall læreplanmål og på at lærerne skulle skrive rapporter om alle elever i norsk, matematikk og engelsk. I barnehagemeldingen tok Høyre til orde for utbyttebeskrivelser, språknorm, kartlegginger og dokumentasjon. Men når man leser Jeløya-plattformen, finner man ikke ett ord om rapportering og dokumentasjon. Der står det at byråkratiet i skolen skal reduseres. Holdningsendringen hadde ikke kommet uten denne debatten.

Høyre mener debatter om systemer og organisering er viktig

Mathilde Tybring-Gjedde sa at hun mener en debatt om systemer og organisering av skolen er utrolig viktig: – Vi diskuterer nå hvordan vi skal få til et best mulig samspill mellom alle aktørene i Skole-Norge for å oppfylle skolens brede samfunnsoppdrag.

Jeg hører Martin Henriksen (Ap) si at den tillitsreformen de har foreslått, er et signal og en intensjon som de veldig gjerne kunne tenkt seg at Høyre, Frp, Venstre og KrF kan fylle med innhold. Men vi er allerede i gang med et stort tillitsløft i skolesektoren, gjennom fagfornyelsen, gjennom den vurderingen og evalueringen vi nå har av opplæringsloven og ikke minst gjennom lærerløftet der vi har styrket lærerprofesjonen og profesjonsfellesskapet, sa Tybring-Gjedde i Stortinget.

– Videre sa hun: Jeg hørte også Marit Arnstad (Sp) si at hva forslagsstillerne mener om å endre opplæringsloven nå er avklart. Men så kommer Mona Fagerås på talerstolen og sier at SV ønsker å forby at skoleeier kan komme med faglige opplegg inn mot skolene og lærerne. Det går jo ikke i hop.

Spør om læreres beslutningsmyndighet skal styrkes utover dagens nivå

I dokument 8-forslaget skriver forslagsstillerne at de ønsker å avklare i opplæringsloven hvilken kompetanse og beslutningsmyndighet som skal ligge hos profesjonen på skolenivå. Målet er å redusere den politiske innblandingen. I forslaget skriver de også at de vil styrke lærernes beslutningsmyndighet.

– Jeg antar da at man vil styrke lærernes beslutningsmyndighet utover dagens situasjon på områder der kommunene i dag har styringsrett. Og i høringsrunden var det flere enn Høyre som ikke forsto forslaget. Også KS hadde innvendinger i høringsrunden. Nå har forslagsstillerne endret forslaget sitt.

Tybring-Gjedde ba forslagsstillerne klargjøre

Tybring-Gjedde ba forslagsstillerne klargjøre hva de ønsker.

– Er det fortsatt slik at kommunene som skoleeier skal ha mulighet til å komme med nye lokale kartleggingsprøver? Skal skoleeier ha mulighet til å vedtak om en time fysisk aktivitet, slik Ap ville at Stortinget skulle gjøre? Hvilken beslutningsmyndighet mener disse partiene at kommunene skal ha?

Tybring Gjedde mener at det aller viktigste som kan gjøres for at kommunene skal bli bedre skoleeiere, er å unngå detaljstyring: – Det er ikke å bruke loven som verktøy, men styrke skoleeiers kompetanse gjennom for eksempel samarbeid med KS. Slik kan vi få bedre skoleeiere som skaper bedre relasjoner med sine skoler og med lærerne.