Advokatfullmektig Henriette Cecilie S. Breilid sier det kan være vanskelig for en leder å vite hva de kan gjøre innenfor styringsretten. Foto: Jørgen Jelstad.
Her er høyesterettsdommene du som leder bør vite om
Det er sjelden saker om lederes styringsrett ender i rettsapparatet. Men av og til går de helt til Høyesterett.
Tre sentrale høyesterettsdommer
Advokatfullmektigene viste til tre sentrale høyesterettsdommer ledere bør kjenne til fordi disse har betydning for hva som er tillatt innenfor styringsretten.
Nøkk-dommen
Fire av mannskapet på brannbåten «Nøkk» saksøkte Stavanger kommune fordi de ble pålagt flytting av arbeidssted til hovedbrannstasjonen da båten skulle tas ut av drift. Mannskapet tapte saken.
Dommen sier blant annet: «Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. (…) Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis, aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen.»
Kårstø-dommen
De ansatte i Statoil på Kårstø brukte 20 minutter fra de kom inn porten til de var klare for jobb. Spørsmålet var om de kunne stemple inn idet de passerte porten, og at reisetiden var en del av arbeidstiden. Arbeidsgiver mente arbeidstiden først skulle begynne da de var klare for jobb. De ansatte tapte saken.
Dommen sier blant annet: «Styringsretten begrenses imidlertid også av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn.»
Theatercafé-dommen (også kjent som Tips-dommen)
Kokkene på Theatercaféen i Oslo ville ha sin andel av tipsen servitørene fikk, men servitørene nektet. Ledelsen bestemte at tipsen skulle deles 50/50 mellom kokker og servitører. Saken endte i Høyesterett hvor servitørene tapte.
Dommen sier blant annet: «Arbeidsgivers styringsrett innebærer at denne har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Styringsretten er ulovfestet, og bygger på en generell sedvane om at arbeidsgiver må kunne gi rimelige og nødvendige instrukser innenfor arbeidsforholdet, ettersom arbeidsavtalen ikke kan angi i detalj alt som ligger innenfor arbeidstakers plikter.»
Onsdag denne uken var det frokostmøte i Utdanningsforbundet for ledere i utdanningssektoren. Temaet var lederes styringsrett – hva er innafor, og hva er ikke greit.
– Vi har mange saker knyttet til dette feltet, men som regel finner man en løsning. Det er sjelden slike saker ender i retten, sier Henriette Cecilie S. Breilid til Utdanning.
Hun og kollega Mona Mjøen McKiernan er advokatfullmektiger i Raugland Advokatene. De guidet de over hundre fremmøtte lederne gjennom deler av regelverk og rettspraksis på området.
– Det er veldig vanskelig for ledere å vite hva de kan gjøre innenfor styringsretten, og hva de ikke kan gjøre. Dette er et felt hvor det sjelden er et fasitsvar, sier McKiernan.
Ansatt nektet gudstjeneste
De dro i gang med en case om en lærer som nektet å gå på julegudstjeneste med klassen sin fordi læreren ikke var kristen. Noen få av lederne i salen mente det ville være lov å pålegge læreren å gå. Noe fasitsvar i saken, som har vært en reell sak i Oslo kommune, fikk de ikke fra de to juristene.
– Dette kan nok være innenfor arbeidsgivers styringsrett, blant annet har Kunnskapsdepartementet uttalt at det mener det. Men så vidt vi er kjent med har ikke dette vært til behandling i rettssystemet, sa McKiernan.
De understreket at styringsretten ikke er lovfestet, og at den tar utgangspunkt i generell sedvane.
– Det handler om at arbeidsgiver må kunne gi rimelige instrukser i arbeidsforholdet, sa de to advokatene.
De anbefalte at lederne alltid involverte arbeidstakerne i beslutninger, og at de sørget for å ha skriftlig dokumentasjon på prosessen.
Hvor går grensene?
Liv-Torill Teppen er leder i Tallberget barnehage i bydel Østensjø i Oslo. Hun sier til Utdanning at dette er et tema det er greit å få mer kunnskap om.
– Når det gjelder styringsretten, kan det av og til være utfordrende å vite hvor grensene går, sier Teppen.
Hun sier hun har vært så heldig å slippe store konflikter på egen arbeidsplass, men at styringsrett knyttet til ferieavvikling er en gjenganger.
– Som barnehagelærer er det ikke mye man lærer om ledelse gjennom utdanningen, særlig knyttet til akkurat dette med styringsrett, sier Teppen.
Skoleansatte i Høyesterett
Det har også vært dommer i Høyesterett knyttet til skoleansatte. I 2011 gikk en inspektør til sak fordi hun ble omplassert. Kommunen omplasserte flere av de ansatte ved skolen på grunn av samarbeidsproblemer.
Inspektøren hadde jobbet på skolen i 20 år og opplevde det svært urettferdig fordi hun ikke var en del av problemene på skolen. Omplasseringen medførte 50 minutter lengre reisevei og innebar også at hun i den nye stillingen fikk undervisningsplikt. Hun beholdt lønnen.
Inspektøren tapte saken i tingretten, vant i lagmannsretten, men tapte til slutt i Høyesterett.
– Høyesterett mente endringene ikke var større enn at arbeidstaker måtte finne seg i det, sa McKiernan og Breilid. Raugland Advokatene var involvert i saken på inspektørens side.
Noe av begrunnelsen bunnet i at saksbehandlingen hadde vært god og omsorgsfull fra kommunens side.
I slutten av oktober skal en ny skolerelatert sak opp i Høyesterett. Denne gangen gjelder det en ansatt hvor arbeidsgiver har endret de seniorpolitiske tiltakene.
