Her er høyesterettsdommene du som leder bør vite om
Det er sjelden saker om lederes styringsrett ender i rettsapparatet. Men av og til går de helt til Høyesterett.
Onsdag denne uken var det frokostmøte i Utdanningsforbundet for ledere i utdanningssektoren. Temaet var lederes styringsrett – hva er innafor, og hva er ikke greit.
– Vi har mange saker knyttet til dette feltet, men som regel finner man en løsning. Det er sjelden slike saker ender i retten, sier Henriette Cecilie S. Breilid til Utdanning.
Hun og kollega Mona Mjøen McKiernan er advokatfullmektiger i Raugland Advokatene. De guidet de over hundre fremmøtte lederne gjennom deler av regelverk og rettspraksis på området.
– Det er veldig vanskelig for ledere å vite hva de kan gjøre innenfor styringsretten, og hva de ikke kan gjøre. Dette er et felt hvor det sjelden er et fasitsvar, sier McKiernan.
Ansatt nektet gudstjeneste
De dro i gang med en case om en lærer som nektet å gå på julegudstjeneste med klassen sin fordi læreren ikke var kristen. Noen få av lederne i salen mente det ville være lov å pålegge læreren å gå. Noe fasitsvar i saken, som har vært en reell sak i Oslo kommune, fikk de ikke fra de to juristene.
– Dette kan nok være innenfor arbeidsgivers styringsrett, blant annet har Kunnskapsdepartementet uttalt at det mener det. Men så vidt vi er kjent med har ikke dette vært til behandling i rettssystemet, sa McKiernan.
De understreket at styringsretten ikke er lovfestet, og at den tar utgangspunkt i generell sedvane.
– Det handler om at arbeidsgiver må kunne gi rimelige instrukser i arbeidsforholdet, sa de to advokatene.
De anbefalte at lederne alltid involverte arbeidstakerne i beslutninger, og at de sørget for å ha skriftlig dokumentasjon på prosessen.
Hvor går grensene?
Liv-Torill Teppen er leder i Tallberget barnehage i bydel Østensjø i Oslo. Hun sier til Utdanning at dette er et tema det er greit å få mer kunnskap om.
– Når det gjelder styringsretten, kan det av og til være utfordrende å vite hvor grensene går, sier Teppen.
Hun sier hun har vært så heldig å slippe store konflikter på egen arbeidsplass, men at styringsrett knyttet til ferieavvikling er en gjenganger.
– Som barnehagelærer er det ikke mye man lærer om ledelse gjennom utdanningen, særlig knyttet til akkurat dette med styringsrett, sier Teppen.
Skoleansatte i Høyesterett
Det har også vært dommer i Høyesterett knyttet til skoleansatte. I 2011 gikk en inspektør til sak fordi hun ble omplassert. Kommunen omplasserte flere av de ansatte ved skolen på grunn av samarbeidsproblemer.
Inspektøren hadde jobbet på skolen i 20 år og opplevde det svært urettferdig fordi hun ikke var en del av problemene på skolen. Omplasseringen medførte 50 minutter lengre reisevei og innebar også at hun i den nye stillingen fikk undervisningsplikt. Hun beholdt lønnen.
Inspektøren tapte saken i tingretten, vant i lagmannsretten, men tapte til slutt i Høyesterett.
– Høyesterett mente endringene ikke var større enn at arbeidstaker måtte finne seg i det, sa McKiernan og Breilid. Raugland Advokatene var involvert i saken på inspektørens side.
Noe av begrunnelsen bunnet i at saksbehandlingen hadde vært god og omsorgsfull fra kommunens side.
I slutten av oktober skal en ny skolerelatert sak opp i Høyesterett. Denne gangen gjelder det en ansatt hvor arbeidsgiver har endret de seniorpolitiske tiltakene.
