Koronapandemien kan få langsiktige negative konsekvenser for barn og unge

Dette kommer fram i en rapport fra det svenske IFAU-instituttet, som forsker på og evaluerer arbeidsmarkedet og utdanningspolitikken.

Her har forskerne sett på hvordan koronapandemien påvirker barn og unge barn fra allerede utsatte miljøer, omfanget av skolefraværet og langsiktige samfunnsøkonomiske kostnader, samt hvilke utfordringer unge møter når de skal ut på arbeidsmarkedet.

Store konsekvenser

Barn påvirkes hovedsakelig indirekte av pandemien, gjennom foreldrenes endrede arbeidssituasjon og mulig dårlig helse, samt gjennom endringer i hjemmet og rutiner som brytes. Arbeidsledigheten steg blant småbarnsmødre under pandemien, men ikke blant foreldre som er mer veletablerte og ikke sårbare for permitteringer.

Lærere om hjemmeskolen: Satte begrensninger for valg av metode

Tidligere undersøkelser viser at det er grunn til å frykte at angst, arbeidsledighet og økonomisk stress som kommer fra pandemien er verre for barn og unge med en svak sosioøkonomisk bakgrunn og et svakere sosialt sikkerhetsnett, slår forskerne fast.

Det økte fraværet fra skolen har store samfunnsøkonomiske kostnader på sikt, men forsker Björn Öckert tror ikke fraværet vil være synlig på verken karakterer eller i internasjonale målinger.

– Men konsekvensene for nasjonaløkonomien kan være store hvis studentenes evner og ferdigheter forverres fordi det på lang sikt påvirker produktivitet og inntekt, sier han.

Å starte i en boom

Overgangen til digital hjemmeundervisning i den videregående skolen vil trolig forverre elevenes resultater sammenlignet med om de hadde hatt vanlig skole. Dette gjelder spesielt for elever som har dårligere forutsetninger for å få gjort skolearbeidet hjemme.

– Det kan bety at pandemien på sikt kan føre til mindre likeverd i skolen, sier en annen av forskerne, Caroline Hall.

Hvordan utdanningssystemet senere kompenserer for kunnskapshullene som har oppstått, er viktig for å jevne ut forskjellene i skolen og kompensere tapet for samfunnet som helhet.

Den økonomiske nedgangen har rammet serviceindustrien spesielt hardt. Det er her mange unge starter sitt yrkesaktive liv.

– Unge som kommer ut på arbeidsmarkedet under en lavkonjunktur, risikerer høyere arbeidsledighet og lavere inntekt i opptil ti år etter endt utdanning sammenlignet med dem som har vært heldige å starte arbeidslivet i en boom, sier Mattias Engdahl.

Han mener at det derfor er sterke grunner til å tro at unge mennesker vil ha vanskeligheter i arbeidsmarkedet i lang tid fremover.