– Arbeidslivsfag gir mer motiverte elever
I de dype skogene rett ved svenskegrensa tilbyr Nils Johansen arbeidslivsfag til sine elever. Det mener han flere ungdomsskoler bør satse på.
Arbeidslivsfag
- Faget har to hovedområder, utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø.
- Faget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå.
- De yrkesfaglige utdanningsprogrammene er bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel, elektrofag, naturbruk og teknikk og industriell produksjon.
(Kilde: Utdanningsdirektoratet).
Forsøket med arbeidslivsfag kom i gang ved 16 skoler i 2009. I 2010 ble forsøket utvidet til 118 skoler, deriblant Eidskog ungdomsskole i Hedmark.
– Vi har veldig mange elever som er sterke i praktiske fag. Dette tilbudet har vært svært vellykket og veldig populært, sier rektoren.
Han fremholder at faget også har gitt flere elever et bedre vitnemål enn de ville fått hvis de måtte ha valgt fordypning i mer teoritunge fag som språkfag.
– Faget har hevet motivasjonen til flere av elevene. Det er jo motiverende for oss som skole også, sier han til Utdanning.
Permanent
Fra og med skoleåret 2015/2016 er faget et permanent tilbud.
– Ungdomsskoler kan dermed tilby arbeidslivsfag som tilvalgsfag i stedet for fremmedspråk, eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk, eller matematikk (for 8. trinn), sier rådgiver Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet.
Eidskog-rektoren vil sterkt anbefale faget til flere ungdomsskoler.
– Det gir elevene et godt innblikk i arbeidslivet og er særlig egnet for elever som tenker seg å satse på yrkesfaglige studieretninger i videregående skole. I faget må elevene blant annet drive en elevbedrift, og slik lærer de om både budsjett, regnskap, planlegging, innkjøp og gjennomføring av et prosjekt. Selv om faget er praktisk rettet, er det ingen lettvint vei til en ungdomsskoleeksamen. Samtidig har vi sett at faget kan være svært motiverende for elever som for eksempel ikke er så interessert i språk, sier han.
Bruker ressurser
Faget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå, ifølge Utdanningsdirektoratet. Videre heter det: «Faget har to hovedområder, utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø».
Ved Eidskog ungdomsskole har man satset på en modell hvor elevene får prøve seg i flere fag og yrker.
– Vi bruker kompetansen i lærerstaben. Vi har også våget å bruke penger på faget i form av ekstra lærerressurser, sier Johansen.
Skolen bruker tre lærere i arbeidslivsfaget. Den ene læreren er opprinnelig kokk, men videreutdannet som lærer. Den andre er i tillegg til å være lærer, også vernepleier. Den tredje har master i kunst og håndverk.
Skolen bruker dermed flere lærertimer enn de hadde trengt.
– Men vi mener det er verdt det. Vi får gått igjennom flere fag i løpet av årene elevene har arbeidslivsfag. Elevene får prøve seg på kjøkkenet, de får et bredt tilbud om estetiske fag og får også vært igjennom flere områder i sosial- og helsefag, sier rektoren.
– Skolene bør våge å bruke litt ekstra penger på faget i form av ekstra lærerressurser. Våg å satse, oppfordrer han.
– Ikke til barnehage
For flere av elevene hjelper arbeidslivsfaget dem til å finne ut hva de skal velge, eller ikke velge, i videregående skole.
– Før tenkte jeg at jeg ville jobbe i barnehage. Etter å ha forsøkt det her, er jeg sikker på at det skal jeg ikke, sier Sofie Brandt, som går i 10. klasse.
Både hun og klassevenninnen Athina Gustavsen er fornøyde med arbeidslivsfaget. Blant annet er jobben med elevbedrift spennende. Mens den ene av jentene skal lage en leppeskrubb mot tørre lepper, satser den andre på produktet karamell, dyppet i sjokolade, som skal pakkes i pene gaveformer.
– Vi slipper store prøver som for eksempel de som har valgt tysk, har. Vi får også mer praksis, sier Athina Gustavsen.
– Supert
Morten Heiaas-Nittenberg er kokk og tok lærerutdanning for å kunne undervise i restaurant- og matfag i videregående. Men muligheten til å undervise i arbeidslivsfag gjør at han heller velger ungdomsskolen.
– Elevene virker mye mer motiverte her i videregående. Alle gjør en innsats. Det er helt supert, sier han.
Eidskog ungdomsskole ligger i en kommune der utdanningsnivået i befolkningen tradisjonelt er lavt.
– To tredeler av våre elever velger yrkesfag i videregående. Men ved at vi satser på tiltak som vi kaller «Bryt sirkelen», ønsker flere og flere av våre elever høyere utdanning. Faktisk ønsker nå 61 prosent av elevene våre høyere utdanning, viser en undersøkelse vi har gjort. Det er dobbelt så mange som tidligere, sier rektor Nils Johansen.
Han mener at arbeidslivsfaget også er med på å gjøre ungdommene mer positive til utdanning.