– Praktisk trening må til for å håndtere vold og trusler i skolen
Arbeidstilsynet truer nå Utdanningsetaten i Oslo med dagbøter. Som svar har de laget en digital kompetansepakke som skal bidra til å forebygge og håndtere vold og trusler i skolen. – Ikke godt nok, mener tilsynet og private aktører.
Publisert
Sist oppdatert
Både Dagsavisen og Utdanning har i flere saker omtalt økningen av rapporterte volds- og trusselhendelser i Osloskolen.
Dagsavisen fikk nylig tilgang til et brev som viser at Utdanningsetaten i Oslo nå har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å sikre Osloskolens ansatte mot vold og trusler på arbeidsplassen. Oppfylles ikke kravet innen 15. mars 2022, truer tilsynet med 20.000 kroner i bot per virkedag.
Som et svar på pålegget har Utdanningsetaten utviklet en digital kompetansepakke for å forebygge og håndtere vold og trusler i Osloskolen, forteller direktør Marte Gerhardsen, til Dagsavisen. Den skal distribueres over nyttår.
Men den digitale kompetansepakken har fått Arbeidstilsynet og private aktører til å ytre seg kritisk. «Slik vi har lagt begrepet til grunn, krever øvelsesbegrepet fysisk, praktisk trening», skriver tilsynet.
Digital pakke får kritikk
Pål-Erik Ruud, daglig leder i Verge Opplæring AS, har 29 års erfaring i å kurse lærere i håndtering av vold og trusler. Til avisen uttaler han at personalet trenger praktisk opplæring:
– Forebygging og håndtering av vold og trusler i skolen kan ikke løses gjennom e-læring, bøker og forelesninger alene. Det er helt umulig, sier han.
Til Utdanning uttalte kursholder Børge Stave i Verge Opplæring i 2019:
– De siste årene har vi fått flere forespørsler enn før. Det er en ganske stor økning.
Han hevdet at grunnen er økt bevissthet i kommuner og skoler, også om jus.
– Vi møter ofte lærere som ikke opplever trygghet i jobben og som mangler verktøy til å håndtere situasjoner de står i. De føler på maktesløshet. Akkurat den følelsen kan reduseres nokså mye gjennom å få noen konkrete verktøy, uttalte Stave til Utdanning.
En annen aktør på feltet, HAVA-instituttet, rapporterte også om økt pågang fra skolesektoren.
Lærere etterlyser rask hjelp
Ifølge Utdanningsetatens egne undersøkelser og tilbakemeldinger til Utdanningsforbundets tillitsvalgte, opplever mange ansatte i Osloskolen at de står alene når situasjonene topper seg.
«Det våre medlemmer etterlyser aller mest er hvordan de skal håndtere voldelige og truende elever, og ikke minst raskt få hjelp når situasjoner oppstår», uttalte Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo, til Dagsavisen 10. november.
Utdanningforbundet har lenge ønsket at arbeidsgiver pålegges et ansvar for å anmelde vold og trusler. Det ville gitt hver enkelt lærer trygghet på at hvis noe skjer, så er de ikke overlatt til deg selv.
Etatshovedverneombud Dag Martin Vikheim bekrefter at det per i dag ikke finnes noen konkrete og sentralgitte handlingsplaner der arbeidsgiver angir hvordan vold og trusler fra elever skal møtes av de ansatte i Osloskolen. Ifølge vernetjenesten er dette spesielt kritisk i møte med elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, som i størst grad utgjør en reell fare for liv og helse.
Les også: Du skal ikke tåle vold og trusler så inderlig vel
Tok saken opp i Stortinget
Tidligere skolepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, etterlyste i 2019 nasjonale tiltak for å trygge lærere og ansatte i skolen.
Tidligere kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tor Sanner (H), svarte blant annet dette:
– Selvsagt må vi ta problemet med vold i skolen på største alvor. Arbeidstagere skal ha det trygt på jobben og elever skal ha det trygt og godt på skolen. Det er skoleeiers og arbeidsgivers ansvar sa Sanner og trakk frem profesjonell ledelse, åpenhetskultur, veiledning og kompetanse som viktige forutsetninger for å klare det.
Sanner er nå utdanningspolitisk talsperson for Høyre og medlem i Utdannings- og forskningskomiteen.
Flere kommuner har opplegg
Kommunene Bærum, Stavanger og Drammen er alle blitt kurset av Verge Opplæring As.
Skolesjef i Bærum Siv Herikstad foreller til Dagsavisen at noe av det første som måtte gjøres var «å dra lakenet av spøkelset» fordi lærere skammet seg.
– Da vi kontaktet lærerne oppdaget vi at det var ekstremt skambelagt å bli utsatt for vold og trusler og ikke beherske situasjonen. Mange følte at det var deres skyld. De følte de kom til kort og opplevde seg selv som dårlige lærere, uttaler Herikstad til avisen.
Kommunen måtte innse at situasjonen er krevende for alle involverte, både lærere, barn og foreldre. De fant også ut at god relasjonsbygging fra lærerens side ikke løser alt.
I 2017 kom det inn et nytt kapitel i arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid. Der inngår bestemmelser om å gi ansatte bedre beskyttelse mot vold og trusler på arbeidsplassen.
