Ved varsling eksternt er det litt strengere vurderingskrav, sier seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet.
Foto: Arbeidstilsynet
Nye krav til varslingsrutiner
En arbeidstaker som varsler til mediene, må ha grunn til å tro det har skjedd et lovbrudd. Men det er alltid mulig å varsle internt eller til en offentlig myndighet, ifølge Arbeidstilsynet.
Stortinget vedtok i 2019 nye regler for å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidslivet, internt og eksternt. De paragrafene i arbeidsmiljøloven som omhandler varsling, er nå samlet i et eget kapitel.
Lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2020, krever at alle virksomheter med ansatte i Norge oppdaterer sine varslingsrutiner i tråd med nytt regelverk. For å gjøre det enklere for arbeidstakere og arbeidsgivere å følge de nye varslingsreglene, har Arbeidstilsynet laget egne veiledere.
Om kritikkverdige forhold i loven
«Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred oppslutning om i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære:
a) fare for liv eller helse
b) fare for klima eller miljø
c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
d) myndighetsmisbruk
e) uforsvarlig arbeidsmiljø
f) brudd på personopplysningssikkerheten»
Under punktet om ekstern varsling, til offentligheten eller i media, skriver Arbeidstilsynet at varsler «må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd og at påstandene er riktige.»
Det fikk advokat Vidar Raugland i advokatfirmaet Raugland og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, til å reagere på Arbeidstilsynets tolkning av loven. De mener retten til å varsle om «kritikkverdige forhold som har allmenn interesse» strekker seg utover mistenkte lovbrudd.
– Man må tro at noe lovstridig har skjedd
Utdanningsnytt har derfor spurt seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet om bakgrunnen for det Arbeidstilsynet skriver på sin nettside om varsling.
– På Arbeidstilsynets nettside står det at «aktsom god tro» vil si at du må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd og at påstandene er riktige. Er det blitt høyere terskel for å varsle?
– Nei, terskelen har ikke blitt høyere. Varslingssystemet er lovfestet i arbeidsmiljøloven, og aktsom god tro er et juridisk begrep. Det er altså ikke slik at man bærer en bevisbyrde, men man må ha grunn til å tro at noe lovstridig har skjedd før man varsler i media. Arbeidstaker kan imidlertid alltid varsle internt og eksternt til en offentlig myndighet, sier Meosli.
– Men kan det ikke også finnes «kritikkverdige» forhold som ikke nødvendigvis er lovbrudd?
– Det kan det, men gjelder varselet for eksempel vold og trusler i skolen, så kan det være snakk om lovbrudd. Arbeidsgiver har nemlig plikt til å sørge for at de ansatte har et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom de ansatte varsler om at de mener det ikke er tilfelle, så har arbeidsgiver plikt til å undersøke saken, sier Meosli.
Om varsling i media
I en spesialmerknad til Stortingsproposisjon 74 presiseres det hva som etter gjeldende rett regnes som forsvarlig fremgangsmåte ved ekstern varsling til media og offentligheten for øvrig.
- «Kravet i bokstav a) om å være i aktsom god tro om innholdet i varselet, innebærer at arbeidstakeren ikke kan gå ut med grunnløse eller svakt funderte påstander.
- Kravet i bokstav b) om at varselet må gjelde et kritikkverdig forhold som har allmenn interesse, skal ikke vurderes strengt, men vil etter omstendighetene beskytte arbeidsgiver mot at opplysninger som kun er av intern eller personlig interesse blir et tema som kommer ut og drøftes på den offentlige arena.
- Kravet i bokstav c) om å varsle internt først bygger på hensynet til at arbeidsgiver som hovedregel bør gis en rimelig mulighet til å undersøke og vurdere varselet slik at arbeidsgiver kan håndtere det kritikkverdige forholdet internt. Kravet om å varsle internt først gjelder likevel ikke dersom arbeidstaker har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig. Tilfeller der intern varsling ikke vil være hensiktsmessig kan være der det foreligger akutt fare for liv, helse eller sikkerhet, varselet gjelder kriminelle eller andre alvorlige forhold, eller dersom arbeidstaker har grunn til å tro at intern varsling vil bli møtt med gjengjeldelse.»
Arbeidstilsynet presiserer at arbeidstakere har ytringsfrihet, både om forhold innen eget fagfelt og tema ellers i samfunnet. De skriver også at ytringsfriheten strekker seg langt, men at ikke alle ytringer er varsling av kritikkverdige forhold.
– Litt strengere krav til ekstern varsling
– Er det strengere krav til å varsle eksternt enn til å varsle internt?
– Ved ekstern varsling til media, eller offentligheten for øvrig, er det litt strengere vurderingskrav enn ved intern varsling. Begrepet «aktsom god tro» ble behandlet i forarbeidene til varslingsregelverket. Her sies det, litt forkortet, at arbeidstaker skal være i aktsom god tro om at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold, sier hun.
Meosli legger til at aktsomhetskravet for det første relaterer seg til riktigheten av opplysningene. For det andre omfatter det vurdering av for eksempel om forholdene er lovstridige.
– Ved ekstern varsling til media eller offentligheten er det viktig at arbeidstaker følger trinnene i lovteksten. Påstandene må være begrunnet for at de skal være omfattet av varslervernet. Som hovedregel skal du først varsle internt og følge virksomhetens rutiner for varsling, før du varsler eksternt til media eller til offentligheten. Dette er for at arbeidsgiver skal ha mulighet til å rette opp i og få slutt på det kritikkverdige forholdet, presiserer Meosli.
– Vil en lærer varsle, skal han eller hun altså i utgangspunktet først varsle skoleledelsen eller andre internt. De interne rutinene for varsling skal spesifisere hvem det kan varsles til. I tillegg kan man alltid varsle internt via verneombud, tillitsvalgt eller til en advokat, forklarer Meosli.
Råd om riktig framgangsmåte
Arbeidsmiljølovens paragraf 2 A-2 viser flere måter som arbeidstaker kan varsle på. Dette for å gjøre det enklere for arbeidstaker å benytte riktig fremgangsmåte, samtidig som de følger loven.
– Bakgrunnen for at Arbeidstilsynet har laget veiledere på sine nettsider, er at vi er opptatt av at arbeidstakere trygt skal kunne varsle om kritikkverdige forhold. Vår rolle er å veilede arbeidstakere og arbeidsgivere slik at varsling og håndtering skjer i tråd med lovverket. Med riktig veiledning basert på lovteksten, styrkes også varslervernet til den som varsler. Vår varslingsveileder er utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet, presiserer Meosli.
Virksomhetenes nye varslingsrutiner skal være utarbeidet i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. I loven gis det konkrete eksempler på hva som menes med «kritikkverdige forhold», og forhold som er i strid med rettsregler nevnes eksplisitt.
Meosli oppfordrer til å ta kontakt med Arbeidstilsynet for veiledning dersom man er usikker på noe rundt varsling.
– Det er viktig for oss at veilederen er forståelig. Er den vanskelig å forstå, kan vi foreta justeringer, noe vi gjør i alle våre veiledere etter innspill og vurderinger. Men vi må altså forholde oss til lovteksten som ligger til grunn, og så forsøke å gjøre veilederen så forståelig som mulig, påpeker hun.
