UDF: Læreres rett til å gripe inn fysisk overfor elever bør lovreguleres

Elevers og læreres rett til et trygt og godt arbeidsmiljø står sentralt i Utdanningforbundets høringsuttalelse til ny opplæringslov.

Ett av spørsmålene som blir belyst er læreres rett til å foreta mindre inngripende fysiske tiltak overfor elever som skadeforebyggende tiltak. En lærers rett til å bli hørt i saker der en elev hevder å ha blitt krenket tas også opp.

Opplæringslovutvalgets utredning ble levert til Kunnskapsdepartementet i desember 2019. Utredningen har vært på høring med frist 1. juli.

Kunnskapsdepartementet skal nå gjennomgå høringsinnspillene og lage et nytt lovutkast. Det skal ut på høring våren 2021. Planen er at ny lov skal behandles og vedtas i Stortinget våren 2022.

Opplæringslovutvalget har hatt ti medlemmer og ble ledet av 1. amanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.

Utredningen er på over 800 sider. Kunnskapsdepartementet har til nå publisert 509 høringssvar på sin nettside, ett av svarene er fra Utdanningsforbundet sentralt.

Likeverdig utdanning

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet er opptatt av hvordan elevers, læreres og lederes rettigheter best kan reguleres i ny opplæringslov.

– To temaer retter vi en særlig oppmerksomhet mot. Det ene handler om at alle barn, unge og voksne må sikres en god og likeverdig utdanning. Det andre om lærer- og lederrollen i spennet mellom kommunal styring og profesjonelt handlingsrom, uttaler han til Utdanningsforbundets nettside.

Høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet er delt inn i ti kapitler. Spørsmål som belyses er gruppestørrelse, bruk av ukvalifiserte, elevmedvirkning, timetall, arbeidsmiljøspørsmål, rett til kontaktlærer, rett til spesialundervisning og kompetansekrav.

Et forslag fra utvalget som allerede har skapt debatt, er en bestemmelse som vil medføre en omkamp om lærernormen. Utvalgets forslag er å bytte ut lærernormen med formuleringen «krav til en gruppestørrelse som er forsvarlig og trygg.»

Fysisk inngripen mot elever

Bruk av tvang eller fysisk inngripen mot elever, som står i fare for å skade andre er et annet tema som tas opp. Dette er ikke regulert i dagens opplæringslov. Samtidig er det kjent at slike situasjoner oppstår i grunnopplæringen.

Opplæringslovutvalget foreslår at «ansatte i skolen skal kunne gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever hvis det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade.»

Utdanningsforbundet skriver at opplæringssektoren opplever det som problematisk at det brukes tvang uten at det er avklart om praksisen er lovlig, og i så fall på hvilket grunnlag. Situasjonen medfører usikkerhet for både elever og ansatte.

Vil regulere tvangsbruk

Utvalget ser et behov for en hjemmel i opplæringsloven for mindre inngripende fysiske tiltak mot elever.

Det støtter Utdanningsforbundet som skriver: «Bestemmelsen i opplæringsloven bør være å avverge skade, bedre rettsikkerheten, bidra til økt åpenhet og dermed øke bevisstheten om bruk av tvang i skolen. Et viktig formål må være å bidra til å begrense bruken av tvang».

Utdanningsforbundet er samtidig enige med utvalget i at bruk av tvang og regulering av tvangsbruk reiser mange etiske, faglige og rettslige spørsmål. De skriver:

«Vi anbefaler derfor at utvalgets forslag om lovregulering av skadeforebygging i denne omgang ikke tas inn i forslag til ny opplæringslov, men at det inngår i en bredere utredning om bruk av makt og tvang i skolen.»

Krenkelser og 9A

Utdanningsforbundet støtter i hovedsak dagens bestemmelser i kapittel 9A og mener dette er et godt verktøy for å sikre alle elever trygge og gode læringsmiljøer.

Samtidig pekes det på negative konsekvenser i praktiseringen av regelverket.

Det gjelder vektleggingen av elevers subjektive opplevelse av hva en krenkelse er og rektors varslingsplikt. I tillegg læreres rett til innsyn og såkalt kontradiksjon, eller retten til å ta til motmæle, i saker der en ansatt anklages for å krenke en elev.

Utdanningsforbundet mener disse bestemmelsene i kapittel 9A, hver for seg og samlet, kan utfordre lærernes rettsikkerhet. Utvalget anerkjenner utfordringene det vises til.

For å lovfeste læreres rett til å bli hørt, foreslår Utdanningsforbundet ny paragraf 11-4. Her skal det framgå at undersøkelsesplikten innebærer at alle som har fått beskyldninger rettet mot seg skal få presentert innholdet i klagen og få mulighet til å fortelle hva som har skjedd.

«En presisering i selve lovteksten vil kunne bidra til å ivareta rettsikkerheten til de ansatte på skolen, så vel som elevenes rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø», heter det i høringsuttalelsen.