Lærere ber oftere om hjelp fra advokat

Utdanningsforbundet vil ikke gå ut med tall, annet enn å si at de gjennom de siste årene ser en tydelig økning i antall personalsaker de får inn med ønske om juridisk bistand.

– Økningen er så markert, at en eventuell lavere terskel for å sende inn saker eller bedre registrering, etter vårt syn, umulig kan forklare dette, sier Ruth-Line Meyer Walle-Hansen, seksjonsleder i seksjon for juridiske spørsmål i Utdanningsforbundet.

– Ikke nødvendigvis negativt

Eksempler på personalsaker kan være endringer i arbeidsforhold på grunn av omorganiseringer, konflikter i tilsettingssaker og yrkesskadesaker. Walle-Hansen sier de ikke ser noen endringer i type saker som kommer inn, mer en generell økning i alle typer personalsaker.

De vet ikke hvorfor antall saker øker, men Walle-Hansen lister opp fire mulige forklaringer:

• Lavere terskel for å sende inn saker.
• Bedre registrering av saker som tidligere ble løst muntlig, per telefon o.l.
• Økt konfliktnivå.
• Rettsliggjøring som tendens i arbeidsliv og samfunnsliv.

Hun understreker at utviklingen ikke trenger å være negativ, ettersom det kan handle om at medlemmene raskere søker hjelp når de faktisk trenger det. Men økningen kan også være en konsekvens av økt rettsliggjøring i arbeidslivet.

– Hvis én side av bordet stiller med advokat, må også den andre siden ofte hente inn advokat, sier Walle-Hansen.

Fagforbundet opplever ikke økning

Utdanning har spurt Fagforbundet om også de opplever en lignende økning. Leder av Forbundsadvokatene i Fagforbundet, Thrine Skaga, skriver i en e-post at de ikke har oppfattet noen markant økning i juridiske saker, selv om hun understreker at de ikke har konkrete tall å slå i bordet med.

– Vi har bare jevnt over mange saker, skriver Skaga.

Hun sier at konjunkturendringer og lovendringer er blant det som påvirker mengden personalsaker som handler om arbeidsforhold. Ved lavkonjunkturer blir det for eksempel flere oppsigelsessaker. At økt rettsliggjøring skal ha hatt spesielt mye å si de siste årene, er hun skeptisk til.

– Rettsliggjøringen i samfunnet kom vel inn allerede på 1990-tallet, og er vel slik sett «gammelt nytt», skriver Skaga.