Lærer ble mobbet av kolleger – får 400 000 i erstatning

I oktober ble Trøndelag fylkeskommune dømt til å betale til sammen 1 million kroner i erstatning og saksomkostninger for å ikke ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre trakassering.

Det er i dag kjent at Trøndelag fylkeskommunen erkjenner erstatningsansvaret på 400.000 kroner. Men dommen om å betale læreren 600.000 i saksomkostninger blir anka til høyesterett.

Trakassert

Dommen slår fast at læreren er blitt trakassert og baksnakka av kolleger, og at kollegene har krenka læreren grovt under en felles tur. Sjøl om ledelsen ved skolen ble gjort oppmerksom på dette ble lite gjort, ifølge dommen.

Læreren fikk ikke medhold i tingretten, men lagmannsretten kom til motsatt konklusjon.

Brev fra fire lærere

Læreren hadde jobba ved skolen siden 2006, i full stilling siden 2008. I 2013 tok han problema med kollegene opp med rektor. Rektor ba bedriftshelsetjenesten undersøke saka. Den konkluderte med at det ikke hadde vært noen mobbing.

Læreren var borte fra skolen ei tid på grunn av sjukdom og foreldrepremisjon, men kom tilbake i 2015. Da fikk rektor etter ei tid et brev fra fire lærere ved skolen, der de blant anna klager over at læreren ikke hadde god nok faglig kompetanse, og over hans holdninger og samarbeidsevne. Rektor hadde bedt om dette brevet etter en muntlig henvendelse.

Dommen legger stor vekt på dette brevet, og kaller det som står for alvorlige beskyldninger. Brevet er en viktig grunn til at retten konkluderer med at arbeidsgiver ikke har gjort nok for å hindre trakassering.

Reagerer

Dette har fått advokat Nicolay Skarning til å reagere. Han er spesialist i arbeidsrett og personvern, og har erfaring med mobbeproblematikk i arbeidslivet, men har ikke vært involvert i denne saka.

Skarning meiner dommen drar i to retninger:

– På den ene sida er det svært bra at den presiserer at en leder ikke kan sitte for passivt og se på at et negativt arbeidsmiljø skader de ansatte, sier han til Utdanningsnytt.

– På den andre sida er det helt korrekt av en leder å be om å få klager skriftlig. Det hadde jeg råda rektor til, om jeg var blitt spurt, sier Skarning.

– Når fire kolleger kommer med muntlige klager på en femte, må naturligvis rektor be dem om å skrive ned klagene. Da blir det vanskelig at å skrive et slikt brev blir oppfatta som trakassering sier han.

Må kunne varsle

I brevet står det blant anna at læreren de klager på ikke har gode nok faglig kompetanse på flere områder og mangler innstilling og holdning som er nødvendig, og det klages over dårlig samarbeidsevner og evner til å ta vare på elevene.

– De bruker grove ord, medgir Nicolay Skarning.

– Likevel reiser dette spørsmål om hvordan kolleger på skolen skal kunne varsle om lærere de betrakter som dårlige, hvis de ikke skal kunne ta det opp med rektor. Lærere må kunne varsle om slikt, hvis ikke går det ut over elevene, understreker han.

Verneombud og tillitsvalgt

Samtidig spør Skarning hvor verneombud og tillitsvalgt har vært i denne saka.

– Det er klart at læreren som sto aleine mot kollegene hadde trengt støtte. Men verken verneapparatet eller andre er nevnt i saka, sier han.

– Verneombud og tillitsvalgt har viktige oppgaver å fylle i slike konflikter, og det er viktig at de kan være med og løse sakene på arbeidsplassnivå. Det bør være slik at det skal en del til før slike saker kommer til retten. Denne dommen åpner for at arbeidsgivere lettere kan bli dømt for dårlige arbeidsmiljø, sier Nicolay Skarning, som helst hadde sett at fylkeskommunen hadde anka hele saka, slik at Høyesterett måtte ta stilling.