Kraftig fall i lærere som blir uførepensjonister

I 2010 utgjorde lærere som fikk innvilget uførepensjon 38 prosent av lærerne som gikk ut i en pensjonsordning. Fem år senere hadde andelen falt til 25 prosent. Det betyr at rundt 570 færre lærere ble uførepensjonister i 2015.

I samme periode har andelen som tar ut vanlig alderspensjon nesten doblet seg. Tendensen er at lærere står lenger i jobben, og det er færre som blir uførepensjonister.

Det viser en undersøkelse presentert i et temanotat utarbeidet av Utdanningsforbundet på bakgrunn av tall fra Statens pensjonskasse for perioden 2010-2015.

Denne figuren viser hvordan lærerpensjonistene fordeler seg gjennom de fem årene. Tallene inkluderer også de som tar ut delvis pensjonering.

– Stor positiv endring

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, sier det er veldig positivt at andelen som ender med uførepensjon går ned, mens andelen med vanlig alderspensjon går opp.

– Vi ser en stor positiv endring. Samtidig er det fortsatt mange som opplever arbeidslivet så tøft at de må gå av tidlig. Det er ikke det som skal være grunnen til at man går av med pensjon, sier Skyvulstad.

Han tror ordningen med redusert undervisningsbyrde for lærere over 60 år er en av årsakene til at flere står lenger i jobb. I tillegg trekker han fram muligheten for å gå av tidlig med avtalefestet pensjon (AFP) som noe som kan redusere andelen på uførepensjon.

AFP er fortsatt foretrukket av lærerne. I 2015 utgjorde dette 45 prosent av alle nye uttak av pensjoner. Bruk av AFP har ligget nokså stabilt i femårsperioden.

– Er det grunn til å tro at den positive utviklingen vil fortsette?

– Det skal forhandles fram endringer i pensjonsordningene, og da håper jeg at arbeidsgiverne og Utdanningsforbundet snakker samme språk. At arbeidsgiverne ser hva som skal til for å beholde lærerne lengst mulig i skolen. Ifølge Arbeidsmiljøloven skal arbeidsmiljøet være så godt at det er helsefremmende, sier Skyvulstad.

Den synkende andelen uførepensjonister blant lærerne er større i skoleverket sammenlignet med den gjennomsnittlige statsansatte. Samtidig viser det seg at de som blir uførepensjonister, gjør dette i stadig yngre alder. I 2010 var gjennomsnittsalderen nesten 54 år for innvilget uførepensjon, mens den i 2015 hadde falt til rett under 52 år. Den samme tendensen ser man imidlertid også for ansatte i staten.

Store kjønnsforskjeller

I Utdanningsforbundets temanotat viser de til at lærerne i medlemsundersøkelser rapporterer at arbeidet er anstrengende, og at dette har tiltatt de siste årene.

– Hvorfor viser pensjonstallene allikevel at lærere står lenger i jobb og færre blir uføretrygdet?

– Det vet vi ikke svaret på, men det er riktig at det ligger en motsetning der. Denne undersøkelsen er ingen analyse, den bare beskriver utviklingen, sier Skyvulstad.

Han peker også på utfordringer knyttet til kjønnsforskjeller.

– De forskjellene er viktig å ta på alvor. Vi ser for eksempel at dobbelt så mange kvinner som menn blir uføretrygdet. Det er tall vi må gå mer inn i og se på årsakene til, sier Skyvulstad.

Denne figuren viser resultatene etter kjønn:

– Positiv utvikling

Avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne-Cathrine Hjertaas, sier til bladet Utdanning at de kjenner til trenden fra undersøkelsen.

– Det er en positiv utvikling at lærere står lenger i jobb og går av med alderspensjon, og at det ikke er helseplager som gjør at man må gå av med uførepensjon, sier Hjertaas.

Hun sier de ikke vet hvorfor utviklingen går i denne retningen, men hun peker på at undersøkelser viser at ansatte i kommunal sektor er mer tilfredse enn ansatte i staten og privat sektor.

– Fortsatt er AFP mest populært blant lærerne, hvor populært er det for arbeidsgiver?

– Vi registrerer at det er en stor andel som går ut i AFP. Det er et gode man har som arbeidstaker og som en del benytter seg av, sier Hjertaas.