Stor undersøkelse viser at lærere er misfornøyde med kontorplassen sin
Hver tredje lærer i videregående skole er misfornøyd med kontorarbeidsplassen. Fire av ti i grunnskolen er det samme. Men resultatet er bedre enn for fire år siden.
Dette er tall som fremkommer i Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse. 5200 medlemmer har svart på undersøkelsen som er utført for forbundet av forskningsstiftelsen Fafo.
Når deltakerne i undersøkelsen skal svare på spørsmål som gjelder arbeidshverdagen, er det de fysiske kontorfasilitetene som vekker størst misnøye.
Da resultatet fra forrige undersøkelse kom i 2014, viste den at 54 prosent av medlemmene hadde «kontorforhold som var for dårlige til at jeg kunne jobbe godt og effektivt fra min skole». Det er altså færre som er misfornøyde i dag enn for fire år siden.
Den gang fikk Utdanning rådgivende ingeniører i byggøkonomi i firmaet Bygganalyse AS til å regne ut hva det ville koste å bygge 40.000 nye kontorplasser, som den gang var anslaget. Regningen ville ha komme på cirka 14 milliarder kroner.
Ansatte i barnehagene er mest fornøyd
Også de som jobber i barnehage, peker på at det fysiske ved arbeidsplassen kunne vært bedre. Men alt i alt er de som jobber i barnehage mindre misfornøyd enn de andre medlemsgruppene når det gjelder spørsmål som har med deres arbeidshverdag å gjøre.
Mange av deltakere i undersøkelsen som jobber i pedagogiske stillinger i barnehage, er misfornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet og fasilitetene for kontorarbeid på arbeidsplassen.
Fafo tolker det som at det er en sammenheng mellom disse to tingene. Barnehageansatte var også misfornøyd med arbeidstidsordningene.
Lærere i vgs. er mest kritiske
Pedagoger i grunnskolen er de som er minst fornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet. I tillegg fremhever de at de ikke er fornøyd med muligheten til å skjerme sin egen fritid.
Både de som jobber i grunnskolen og i videregående skole er misfornøyd med muligheten til å ta etter- eller videreutdanning.
De som jobber i videregående skole, er gjennomgående mer kritiske enn andre. De ønsker også større mulighet til å prioritere kjerneoppgavene.
Alle ansatte i skole, fra grunnskole til høyere utdanning, er i noen grad misfornøyd med muligheten til å skjerme egen fritid. 29 prosent av de spurte i alle sektorer svarte dette.
