Intensjonen var å få han bort
Det er viktig å reise spørsmål om trakassering i arbeidslivet, klargjøre ansvaret og arbeide for en human arbeidsgiverpolitikk. I tillegg føler jeg behov for å gi respons på den alvorlige situasjonen.
«Jeg ble forsøkt presset ut av lærerkolleger», uttalte Christer Rognerud i rettssaken mot sin arbeidsgiver, Trøndelag fylkeskommune. «Jeg brøt sammen i gråt på rektors kontor», forteller han i retten.
Den tidligere sportsfiskelæreren gikk til søksmål mot Trøndelag fylkeskommune fordi han ble utsatt for mobbing og trakassering i jobben som lærer ved sportsfiskelandslinja ved Grong videregående skole. Fylkeskommunen vant i tingretten sist uke. Det er viktig å reise spørsmål om trakassering i arbeidslivet, klargjøre ansvaret og arbeide for en human arbeidsgiverpolitikk. I tillegg føler jeg behov for å gi respons på den alvorlige situasjonen.
Det som er interessant å merke seg, er den høye grad av konkrete bevis i saken. Her var det snakk om kolleger som forsøkte å presse ut en kollega, rent bokstavelig, i brevs form, etter varsel om mobbing: «Vi var i etterkant av denne prosessen i gang med å skrive et brev (…) Brevet ble aldri fullført ettersom intensjonen med det, som var å få Christer Rognerud bort fra sin stilling, ble virkeliggjort av han selv ved en sykemelding, først ut skoleåret, deretter ved en permisjon ut neste skoleår. Ut fra dette trodde vi at han ikke ville komme tilbake, men der tok vi da feil. Dette brevet har da samme intensjon som det første(..)».
Kollegenes kommentarer om læreren ble av tingretten betegnet som «grov» og «intens». Det går naturligvis utover forholdene på arbeidsplassen. Når kolleger ifølge elevers vitneforklaringer, kalte læreren «idiot» og «psykopat», underbygger det mitt poeng. En slik begrepsbruk viser at det ikke kun er tale om «utilbørlig» atferd, men om en type målrettet aggresjon. Baktalen ble forsterket når læreren ble sykmeldt og ansiktsløs, og gruppen fikk uinnskrenket råderett og forfattet et brev. I hans fravær skapte de kollegaen i sitt bilde, ut fra et motiv om å få han bort. Det er forståelig at det gjør vondt å bli konfrontert med mobbeanklager, og at en helst vil få saken ut av verden
Fylkeskommunens advokat gjør utfallene mot læreren til et spørsmål om «faglig uenighet». Det kan lett tolkes som et forsøk på å fraskrive arbeidsgiver og utøverne ansvar: «Det gjøres gjeldende at uenigheten som oppsto mellom Rognerud og kolleger i utgangspunkt bunnet i en faglig uenighet om hvordan landslinja skulle driftes». På denne måte inntar fylkeskommunen et uavklart forhold til mobbing, og unnlater å gripe inn i kjernen av saken; å stanse mobbeatferd. Alle vet at det går et klart skille mellom faglig diskusjon, og trakassering, men det finnes kanskje få kriterier for hvor grensen går når det gjelder å beskrive alle aspekter ved en kollega.
Inntrøndelag tingrett var på sin side klar på at saken ikke skyldes faglig uenighet, men at det tvert imot var tale om «karakterdrap» i en gradvis utestengelsesprosess. Slik oppsummerer tingretten innholdet i brevet: «Brevet inneholder så negative beskrivelser av Rogneruds personlighet, evner som lærer, at det fremstår som et karakterdrap på Rognerud som lærer med det formål å hindre at Rognerud kommer tilbake i jobb etter permisjon». En stor kontrast til dette, er naturligvis den sykemeldte som utsettes for mobbingen og som må søke ly og trygghet for sin helses skyld.
Personforfølgelse og hensynsløs atferd ble gjort straffbart etter en egen straffebestemmelse i mai 2016, med en skjerpende bestemmelse i § 266a: «Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.» (SNL)
Når mobbing eskalerer, skyldes det ofte normene på arbeidsplassen. Hvis ledelsen eller omgivelsene forventer og legitimerer utilbørlig oppførsel, vil det være lettere å følge disse forventingene. Rektor ved Grong videregående skole spurte, ifølge redegjørelsen fra lærer, om han «var klar over hva han beskyldte sine kolleger for», og viste en tvilende holdning til læreren som sa ifra om mobbing. Det gir også et forklarelsens lys til at varslingene fra han ble underkommunisert eller dysset ned. Unnfallenhet kan gi grobunn for økt utagering mot offeret, og utløser utvilsomt ansvar i lovens forstand.
Inntrøndelag tingrett benyttet seg av en form for juridisk positivisme i det den skilte mellom «organansvar» og «arbeidsgiveransvar». Retten viste til en dom i Gulating lagmannsrett: «Oppreisningsansvar er et personlig ansvar. Det vil si at det kun er enkeltpersoner, og ikke arbeidsgiver som juridisk person som kan pålegges ansvar». Begrepet «identifikasjon» ble videre brukt for å vise at arbeidsgiversiden ikke kan identifiseres med de skadegjørende handlingene mot Christer Rognerud.
Når definisjonen skapes av juristen gjennom de juridiske begrepene, samtidig som de utilbørlige handlingene fragmenteres, gir det liten forståelse av den reelle situasjonen. Jeg tror det er en utbredt tendens til å rettferdiggjøre mobbeatferd ved situasjonsbestemte forklaringer, uten kognitiv forståelse av helheten. Det var en lang prosess mot læreren som pågikk forut for sykemeldingen og som kulminerte i et brev der «intensjonen var å få han bort».
Fylkesnivået bør gripe inn i skolene på en resolutt måte og gi føringer for hva som aksepteres eller ikke. Hva vil de skadelige konsekvensene av unnfallenhet ellers bli i framtidens arbeidsliv? I mobbesaker er det alltid flertallet mot en, og om en ser bort fra offeret, og motarbeider personens rett til å bli beskyttet av loven, går en i feil retning. En klar indikator på at et miljø kan være skadelig, er når folk blir syke og sykemeldte.
Rettssystemet skal beskytte den svake, den som lider, ikke følge prinsippet om «de sterkes rett».
