Fra 2016 til 2020 har Osloskolen hatt i underkant av 2.000 volds- og trusselhendelser som defineres som svært alvorlige. 141 av dem ble politianmeldt. Men kun 13 ble rapportert til Arbeidstilsynet, skriver Dagsavisen.
Skoleeier har meldeplikt til Arbeidstilsynet ved alvorlige volds- og trusselhendelser. Men Arbeidstilsynet frykter nå både underrapportering og brudd på meldeplikten.
En fersk rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at lærere på 1-10 trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler sammenlignet med yrkesaktive ellers i samfunnet. Men svært få våger å varsle eksternt.
Bedrifter er pålagt å ha interne varslingsrutiner som oppfordrer arbeidstakere til å varsle om kritikkverdige forhold internt. I tillegg kan arbeidstakere varsle om kritikkverdige forhold til offentligheten, for eksempel i media, dersom arbeidstaker er «i aktsom god tro» om innholdet i varselet.
Men i sin egen veiledning skriver Arbeidstilsynet at «aktsom god tro vil si at du må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd og at påstandene er riktige.»
Mener Arbeidstilsynet har misforstått
Advokat Vidar Raugland i Advokatfirmaet Raugland mener Arbeidstilsynet har misforstått lovgivers intensjon med varslingsreglene når de skriver at varsler «må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd.» (Se faktaboks)
– Dette er misforstått av Arbeidstilsynet. Terskelen for å varsle til offentligheten er «aktsom god tro». Det er mange kritikkverdige forhold som ikke nødvendigvis må være lovbrudd, sier Raugland til Utdanningsnytt.
Arbeidstilsynets veiledning for ekstern varsling
Arbeidstaker kan varsle eksternt til offentligheten, for eksempel media, dersom:
- arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
- varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
- arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig
«Aktsom god tro» vil si at du må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd og at påstandene er riktige.
Du skal ikke gå ut i media eller offentligheten med grunnløse påstander.
Før du varsler til offentligheten, for eksempel media, må du være sikker på at du har varslet ifølge punktene over.
– Kan Arbeidstilsynets råd til potensielle varslere, som for eksempel lærere og barnehagelærere, skremme dem fra å varsle om kritikkverdige forhold i offentligheten?
– Jeg ser det som overveiende sannsynlig at Arbeidstilsynets forståelse av vilkåret vil skremme potensielle varslere fra å varsle. Og det er stikk i strid med lovgivers intensjon bak varslingsreglene. Poenget er å legge til rette for å avdekke kritikkverdige forhold, sier Raugland.
Mener Arbeidstilsynet tar feil
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, mener også at Arbeidstilsynet tar feil:
– Under enhver omstendighet tar Arbeidstilsynet etter min mening feil når de oppstiller som forutsetning for å ytre seg offentlig at det er snakk om «lovbrudd». Av selve lovteksten fremgår det at det må være snakk om «kritikkverdige forhold som har allmenn interesse». Det spenner langt videre enn lovbrudd, sier Jensen.
Arbeidstilsynet skriver at varsling kan gjøres muntlig og skriftlig. Men de anbefaler skriftlig varsling, enten arbeidstaker varsler internt eller til en offentlig myndighet. Da kan ingen så tvil om innholdet i varselet eller om det i hele tatt ble varslet. De råder dessuten arbeidstaker til å be om bekreftelse på at varselet er mottatt.
Vidar Raugland minner om at alle bedrifter med mer enn fem arbeidstakere er pålagt å ha interne varslingsrutiner.
– Disse rutinene skal ikke begrense arbeidstakers rett til å varsle. Varslingsrutinene skal dessuten inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, påpeker han.
Varslerreglene er et forsterket vern
Arne Jensen i Norsk redaktørforening minner om at varslingsreglene er laget for å gi varslere et forsterket vern.
– Hva med forholdet til Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet?
– Det er ikke slik at reglene om varsling erstatter Grunnlovens § 100 for arbeidstakere. Varslerreglene er et forsterket vern i de tilfellene der arbeidsmiljølovens krav til varsling er oppfylt. Lærere og andre kan altså fritt uttale seg offentlig om det de mener er kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass, så lenge de ikke bryter med den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i alle arbeidsforhold eller ellers ytrer seg i strid med andre lovbestemmelser, sier han.
Rutiner for intern varsling
§ 2 A–6. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling
(1) Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, plikter å ha rutiner for intern varsling. Også virksomheter med færre ansatte skal ha slike rutiner dersom forholdene i virksomheten tilsier det.
(2) Rutinene skal utarbeides i tilknytning til virksomhetens systematiske helse–, miljø– og sikkerhetsarbeid, jf. § 3–1, i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.
(3) Rutinene skal ikke begrense arbeidstakers rett til å varsle.
(4) Rutinene skal være skriftlige og minst inneholde:
- en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
- fremgangsmåte for varsling
- fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling.
(5) Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten.
Med andre lovbestemmelser sikter han til hatefulle ytringer, trusler og oppfordring til straffbare handlinger, krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs adferd eller sjikane, alvorlig personforfølgelse eller ærekrenkelser.
– Når det gjelder varslingsreglene, så er de satt opp for de tilfellene der arbeidstaker skal ha et ekstra vern, og der arbeidsgiver plikter å iverksette særlige tiltak for å ivareta og beskytte varsler. Normalt vil jo det skje gjennom andre kanaler enn de offentlige, men det kan også skje gjennom media. De kriteriene som arbeidsmiljøloven stiller opp for varslingssaker er altså hva som må til for at det særlige varslervernet skal tre i kraft. De trekker ikke opp grensene for arbeidstakers alminnelige ytringsfrihet, presiserer Jensen.
– Mistenker brudd på meldeplikten
Dagsavisen skrev at det er rapport om 2.000 volds- og trusselhendelser i Osloskolen, hvorav 141 ble politianmeldt. Men kun 13 ble rapportert til Arbeidstilsynet.
Til Dagsavisen uttaler seksjonsleder Ida Aagaard i Arbeidstilsynet at hun frykter underrapportering.
På spørsmål fra Dagsavisen om det kan være brudd på Arbeidsmiljøloven at skoleeier ikke rapporterer om alvorlige skader til Arbeidstilsynet, svarer Aagaard: - Ja, det å unnlate å rapportere er brudd på meldeplikten.
Både alvorlig fysisk og psykisk skade skal meldes til Arbeidstilsynet. Om man er usikker på alvorlighetsgraden, er det bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite, ifølge Aagaard.
Direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, sier til Dagsavisen at skolene varsler når det er nødvendig, men at hun vil møte Arbeidstilsynet for å diskutere saken.
Kan medføre langvarig sykefravær
Arbeidstilsynet laget i 2019 en erfaringsrapport om vold og trusler i arbeidslivet. Den viser at lærere er spesielt utsatt. Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) viste den gangen at 6,6 % av norske arbeidstakere blir utsatt for vold eller trusler i arbeidet.
I en undersøkelse fra 2018 svarte 14 % av grunnskolelærerne at de har vært utsatt for vold og trusler fra tredje person som elever, foresatte og andre det siste året.
Foruten å gi fysiske skader, har studier også vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler har høyere risiko for muskel, skjelett og psykiske helseplager. Slike plager fører ofte til langvarige sykefravær. Uønsket elevadferd kan medføre emosjonell, psykisk og fysisk helsebelastning av en slik karakter at helseskade kan oppstå i forbindelse med arbeidet.
En undersøkelse som Utdanningsforbundet gjennomførte blant egne medlemmer i 2017 viser til at halvparten av lærerne i barneskolen sier de har vært utsatt for fysisk vold, mens 19 prosent av ungdomsskolelærerne sier det samme.
Arbeidstilsynet oppfordrer til å varsle
Arbeidstilsynet skriver på sin nettside: «Ytringsfrihet og varsling er nært beslektet. Varslingsregelverket skal bidra til et godt og konstruktivt ytringsklima der arbeidstakere kan si ifra og ytre seg kritisk uten å risikere noen form for straff eller negative reaksjoner.»
Videre heter det: «Varsling har stor verdi for arbeidsplassen og samfunnet, siden det handler om at arbeidstakere som kjenner virksomheten godt, sier ifra om kritikkverdige forhold på sin egen arbeidsplass. Dermed kan god takhøyde for varsling også bidra til å forebygge nye kritikkverdige forhold.»
Varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven presiserer at arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold, har et vern mot gjengjeldelse. Det vil si at alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en arbeidstaker som varsler eller vurderer å varsle om kritikkverdige forhold, er forbudt.
