Høyesterett avviste anken til voldsutsatte Clemens Saers
Lektor Clemens Saers gikk til rettssak etter å ha blitt utsatt for vold fra elev ved Oslo handelsgymnasium i 2014. Etter å ha tapt i to rettsinstanser, anket Saers til Høyesterett. I mars 2020 ble anken avvist.
Publisert
Sist oppdatert
Anken til Høyesterett er avvist i en rettslig kjennelse datert 17. mars 2020. Det betyr at dommen fra Borgerting lagmannsrett blir stående.
I et brev til Clemens Saers uttaler ankeutvalget: «Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet for Høyesterett. Anken tillates derfor ikke fremmet.»
Saers er pålagt å betale 22.875 kroner i sakskostnader for ankeutvalget.
Høyesteretts ankeutvalg viser i sin avgjørelse til at en anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke fra ankeutvalget. Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett
Clemens Saers ble offer for en voldsepisode da fem elever troppet opp i klasserommet hans 15. mai 2014. En av elevene skadet ham for livet. Skolens ledelse var klar over at eleven kunne være farlig og hadde i en periode på tre uker i november-desember 2013 leid inn tre securitasvakter for å passe på eleven.
Men lærerne ble ikke informert og forberedt på å møte ham på en adekvat måte. Det var bakgrunnen for at Clemens Saers valgte å gå rettens vei for å få skadeerstatning.
Skuffet over avgjørelsen
I et notat til Clemens Saers, datert 8. april 2020, skriver advokaten hans, Christel Søreide fra advokatfirmaet Wiersholm: «Vi er fra vår side skuffet over at saken ikke slapp inn til behandling i Høyesterett.»
Hun skriver at saken har vært bredt anlagt og med uenighet om en rekke sentrale bevisspørsmål.
Det hun mener har hatt betydning for ankeutvalgets avgjørelse, er blant annet at saken i underrettene er blitt reist som en sak etter skadeerstatningsloven. Det mener hun kan ha medført at saken i mindre grad ble ansett av Høyesterett som egnet til å avklare de prinsipielle spørsmålene om terskelen for brudd på forebyggings- og informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven, og avveiningen mellom taushetsplikten etter opplærings- og forvaltningsloven og informasjonsplikten etter arbeidsmiljøloven.
Selv mener advokat Christel Søreide at saken ville vært egnet til å belyse de prinsipielle spørsmålene og slik at en avgjørelse ville gitt rettslig veiledning også for andre saker. Det var ankeutvalget altså uenig med henne i.
