Mer binding av lærernes arbeidstid blir neppe tema i årets forhandlinger, ifølge KS

Tirsdag startet forhandlingene mellom kommuneorganisasjonen KS og lærerorganisasjonene om en ny arbeidstidsavtale. Forhandlinger om lærernes arbeidstid har i flere tiår vært en evig kime til konflikt mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i skolen.

Konfliktene har ofte handlet om hvor stor styring arbeidsgiver skal ha over lærernes arbeidstid, og i hvor stor del av tiden arbeidsgiver skal kunne kreve at de underviser og er til stede på skolen for samarbeid og planlegging.

Tradisjonelt har KS, og tidligere staten, ønsket mest mulig styringsrett over lærernes arbeidstid, noe som er lite populært blant lærerne.

– Heller tvert imot

Før årets arbeidstidsforhandlinger sier forhandlingslederen i KS at de har ingen planer om å kreve endringer i lærernes bundne og ubundne arbeidstid.

– Vi har ikke gjort noe på det området siden 2013, og det ligger ikke i kortene at vi vil gjøre noe med det nå, heller tvert imot. Pandemien har vist oss at hvor man jobber har mindre betydning for hvordan oppgavene løses, sier Hege Mygland, avdelingsdirektør for avdeling arbeidsliv forhandling i KS rett før arbeidstidsforhandlingene satte i gang.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, synes det er interessante nye toner fra arbeidsgiversiden.

– Vi skal ikke mange år tilbake i tid før vi hadde en motpart som ville binde mest mulig tid til skolen. Nå ser det ut som de har endret standpunkt. Det kan utløse interessante diskusjoner, men vi får se, sier Handal.

– Du har tro på en endring fra KS på dette området?

– Jeg vet jo ikke det, men jeg ville vært overrasket, hvis de ikke har sett på det som skjedde i løpet av pandemien, og hvordan arbeidslivet for øvrig har blitt mer fleksibelt.

Mer tid til kontaktlærere

Handal sier de før forhandlingene har hatt flere runder i organisasjonen, reist rundt til lokal- og fylkeslag, og vet godt hvor de står.

– Så er vi spente på hva som kommer fra motparten. Vi går konstruktivt inn i dette, så får vi se hvor langt det rekker, sier Handal.

– Mer tid til kontaktlærerne til å gjøre oppgavene sine har vært et tema før, blir det også et tema i år fra deres side?

– Både i 2017 og 2019 berørte vi kontaktlærernes situasjon i arbeidstidsforhandlingene, så det vil ikke overraske noen om det også er en del av vårt krav denne gangen.

I en pressemelding fra Utdanningsforbundet som ble sendt ut etter forhandlingsstart, sier Handal at Utdanningsforbundets viktigste krav er en reduksjon i kontaktlærernes årsrammer for undervisning.

− Kontaktlærerjobben er en kjerneoppgave som krever nok tid. Men for mange lærere er det overhodet ikke samsvar mellom omfanget av oppgaver og tiden de får til å utføre dem. Tiden som er avsatt til kontaktlærerfunksjonen i arbeidstidsavtalen har vært uendret i flere tiår - selv om oppgavene, også de lovpålagte, er blitt stadig flere og mer krevende, sier han i pressemeldingen.

I tillegg til Utdanningsforbundet sitter blant annet Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag ved forhandlingsbordet med KS.

Vil trekke lærdom fra pandemien

Hege Mygland i KS sier de håper på et tilbud fra arbeidstakersiden som fører til gode og reelle forhandlinger.

– Hva vektlegger dere fra KS sin side i år?

– Vi har en pandemi som har gjort at hele arbeidslivet, også kommunal sektor og skolen, har måttet omstille seg. For skolen bør det være noe lærdom å trekke ut av hva som har skjedd under pandemien, blant annet med at vi har fått inn nye digitale hjelpemidler. Da må vi se med nye øyne på hvordan oppgavene gjøres, hvor de gjøres og hvordan samarbeidet fungerer. Der bør det være noen muligheter vi håper vi kan utforske sammen, sier Mygland.

Fristen for forhandlingene om arbeidstidsavtalen, også kjent som SFS2213, er 31. desember. Dersom partene ikke blir enige, blir avtalen en del av hovedtariffoppgjøret til våren. SFS2213 gjelder for lærere i alle kommuner, unntatt Oslo hvor de har en egen avtale.