Jeg er nå i tenkeboksen på om jeg skal melde meg ut av organisasjonen, sier Ingunn Mørreaunet, pedagogisk leder ved Lohove barnehage i Trondheim. Foto: Jørgen Jelstad
Barnehagelærere raser mot nemnds-avgjørelsen om arbeidstid i barnehage
Barnehagelærere raser mot avgjørelsen som gjør at de fortsatt bare sikres fire timer planleggingstid. Pedagogisk leder Ingunn Mørreaunet vurderer nå å melde seg ut av Utdanningsforbundet.
Denne uka kom avgjørelsen fra nemnda som avgjorde konflikten om arbeidstiden for det pedagogiske personalet i barnehagene.
Utdanningsforbundets krav var at tiden til for- og etterarbeid og planlegging ble økt fra fire til seks timer i uka. Det fikk de ikke gjennomslag for. Antall timer er etter kjennelsen fortsatt fire timer i uka.
– Slag i magen
På Facebook-siden «Arbeidstid for barnehagelærere» er stemningen svært amper.
Kjersti: Dette er en sak som jeg, og mange med meg synest det er verdt å streike for!
Nathalie: «Ikke verd å streike for»? Nå har vi vært tålmodige i 4 år, og for vår tålmodighet og velvilje har vi fått ingenting! Hva skal til for at Utdanningsforbundet skal synes at vi er verdt å slåss for?
Wenke: Det er en skam!
Alice: Frustrasjon. (…) Ber alle barnehagelærarar om å ikkje gjere noko på fritida, og når nokon spør om kvifor ting ikkje blir gjort, så vett du kva du skal svara!!!!!
Kirsten: Kjennest som eit slag i magen og blir kjempeskuffa!
Jeanette: Hadde i grunn ikke forventet noe annet. (…) Kjenner at jeg er fryktelig negativ nå, men det får bare stå til.
– Ble råsur
Pedagogisk leder i Lohove barnehage i Trondheim, Ingunn Mørreaunet, hadde mer tid til forberedelser på topp av listen over hva hun mente burde prioriteres i årets forhandlinger. Nå er hun svært skuffet over nemndsavgjørelsen.
– Jeg ble råsur da jeg så resultatet. Når Utdanningsforbundet i tillegg sier de er fornøyde med det resultatet, er ikke det greit. Jeg er nå i tenkeboksen på om jeg skal melde meg ut av organisasjonen, sier Mørreaunet.
Hun mener det pedagogiske personalet i barnehagen er helt avhengig av en sentral avtale som sikrer mer tid til for- og etterarbeid.
– I vår barnehage har pedagogene forhandlet fram fem timer til for- og etterarbeid. Vår leder har innvilget dette, men hun kan få utfordringer oppover i systemet med å få innvilget dette videre nå når kjennelsen fra nemnda er her. Resultatet vil i så fall bli at enda flere oppgaver må løses innenfor den ordinære tiden, og det går ikke, sier Mørreaunet.
Hun synes Utdanningsforbundet burde gått like hardt inn for å få til en bedre avtale for det pedagogiske personalet i barnehagen, som det de gjorde for lærerne i skolen under deres arbeidstidskonflikt i 2014.
– Sammenlignet med lærerne i skolen har jeg mange av de samme oppgavene med oppfølging av barn, foreldresamarbeid og samarbeid med BFT, helsestasjon og andre, men jeg har mindre tid til å gjøre disse oppgavene, sier Mørreaunet.
Hun mener kjennelsen fra nemnda er et skritt tilbake.
– Dette er noe jeg hadde vært villig til å streike for, ja. Vi har ikke fått økt planleggingstiden på førti år. Samtidig har vi fått langt flere oppgaver som må planlegges. Utdanningsforbundet burde tatt ansvar på sentralt hold for å hjelpe oss med dette, sier Mørreaunet.
– Krevende å få til flere timer
Arbeidslivsforsker ved Fafo, Kristine Nergaard, skriver i en e-post til Utdanning at endringene i avtalen først og fremst innebærer en klargjøring av rettigheter og plikter knyttet til barnehagelærernes planleggingstid.
«Det er vanskelig for meg å si hvor realistisk det er å få avsatt flere timer, jamfør at dette har vært krav også tidligere uten at man har vunnet fram», skriver Nergaard.
Hun tror imidlertid at arbeidsgiversiden generelt er skeptisk til å utvide ordninger gjennom tariffbinding. Nergaard peker på at på utdanningsfeltet har arbeidsgiversiden heller ønsket å endre bestemmelsene til å gi større styringsrett for arbeidsgiver.
«Så jeg tror nok en tariffestet utvidelse vil være krevende å få til. Man kan likevel se for seg at økt oppmerksomhet om kvalitet i barnehagene kan gjøre at tema som felles planlegging og nytten av det vektlegges framover, men da basert i lokal enighet/lokale planer», skriver Nergaard til Utdanning.
