Barnehagelærerne og styrerne trenger nasjonale bestemmelser som bidrar til at de ikke presses til å gjøre kvaliteten for barna til en salderingspost i en travel hverdag, skriver forfatteren i dette innlegget. Arkivfoto: Utdanning. NB! Personene på bildet har ingenting med teksten å gjøre.
«Den siste måneden ja. Hva har vi gjort for å nå alle med sine behov?»
Barnehagelæreren trenger mer tid til planlegging og vurdering for å kunne følge med på hvert enkelt barns trivsel og utvikling, og for å planlegge aktiviteter og innhold som er spennende og lærerikt for alle barn.
Som barnehagelærer sitter jeg og skal skrive månedens brev. Oppsummering fra forrige måned, og om hva vi har tenkt å gjøre neste måned. Jeg tenker på barnegruppa vår:
Ola og Per som alltid er full av lopper og som bare ønsker å løpe, løpe, løpe og som får med seg Kari, Karin og Lillian for de liker det også. Lille Karl som nettopp har startet og er veldig sjenert av seg. Kristian, Kristin, David og Diva som er helt i fantasiverdenen. Akkurat nå varierer det mellom Kaptein Sabeltann og Gråtass.
Stig og Lilly som liker seg best i dukkekroken, og Vivian som helst bare vil sitte å tegne og Pelle som ikke kommer inn i leken. Egon, Benny, Kriss og Solveig har den siste tiden roet seg fint i bilkroken. Den planen som jeg laget for å forbedre lekeferdighetene og samleken deres ser ut til å fungere. Det må jeg huske å si på neste basemøte, slik at vi fortsatt har fokus på det.
Jeg tenker på Klara, hun har den siste tiden bare ønsket å sitte på fanget og å holde i hånda. Hvorfor det tro? Det må jeg observere litt og vurdere en litt mer formell foreldresamtale dersom det ikke bedrer seg. Foreldrene har ikke kunnet sette fingeren på hvorfor de heller …
Den siste måneden ja. Hva har vi gjort for å nå alle med sine behov? Språkgruppene som vi har hver tirsdag og torsdag ser ut til å fungere. Har gode observasjoner på språkutviklinga til Kristian, David og Kriss. De har ikke bodd så lenge i Norge.
Samlingene denne måneden har hatt mye eventyr i seg, kunne også trekke inn Gråtass der, og det var med å bidro til at Karl ble med litt i leken til de som holder seg i fantasiverdenen om de kan. Det kunne se ut som en fin innfallsvinkel der, det er noe vi kan bygge videre på.
Slik sitter jeg og tenker, filosoferer og skriver mens jeg ser på hva vi har gjort og ser det opp mot hvert enkelt barn.
Og en tanke slår meg: Jeg er glad for at jeg har hatt tid til planlegging denne måneden, og tid til å veilede de andre ansatte på avdelinga slik at vi har trukket lasset i samme retning!
Dette er ei skildring fra en barnehagelærer i en barnehage i vår kommune. Ikke alle barnehagelærerne er like heldige. Mange barnehagelærere har en ressursknapp og presset hverdag hvor lærernes tid til for- og etterarbeid blir nedprioritert.
Barnehagelærerne og styrerne trenger nasjonale bestemmelser som bidrar til at de ikke presses til å gjøre kvaliteten for barna til en salderingspost i en travel hverdag. En sentral avtale vil bidra til at tid til planlegging og vurdering ikke blir spist opp av andre oppgaver. Styrer vil i samarbeid med pedagogene kunne sette av tid til planlegging og vurdering av det pedagogiske arbeidet.
For hvorfor trenger barnehagelærerne mer tid til planlegging enn de har i dag? Barnehagelæreren trenger mer tid til planlegging og vurdering for å kunne følge med på hvert enkelt barns trivsel og utvikling, og for å planlegge aktiviteter og innhold som er spennende og lærerikt for alle barn. Den enkelte barnehagelærer, som kjenner enkeltbarn og barnegruppe, må ha tid til hvor de selv prioriterer hvilke oppgaver som er nødvendige og mest presserende.
Nå går 97 prosent av alle barn over ett år i barnehagen: den nye rammeplanen stiller mye høyere krav til kvalitet i innhold, pedagogisk tilrettelegging og oppfølgingen av enkeltbarn. Barna er yngre og starter allerede fra de er ett år gamle. Dessuten gir politikerne og de politiske partiene uttrykk for langt høyere ambisjoner for barnehagen som en del av utdanningsløpet og arena for sosial utjevning/integrering enn tidligere.
Et godt pedagogisk innhold krever planlegging. Det er større risiko for at barna ikke får den hjelpen de trenger og til rett tid, dersom barnehagelærere ikke har tid til for- og etterarbeid. Barna kan gå glipp av de utviklingsmulighetene et godt læringsmiljø preget av lek og vennskap kan gi.
Barnehagelærere har kunnskap om og kompetanse som er nødvendig for å fylle det ansvaret som barnehagens mandat gir, og de er gitt et hovedansvar for det pedagogiske arbeidet. Alle medarbeidere i en barnehage må involveres i planlegging og vurdering, men det er det pedagogiske personalet som har ansvaret, også for å involvere alt personale.
Som barnehagelæreren skildret: Du, jeg er glad for at jeg har hatt tid til planlegging denne måneden, og tid til å veilede de andre ansatte på avdelinga slik at vi har trukket lasset i samme retning. Kvalitet krever tid!
