UDF avviser løsningsforslag - konflikten om arbeidstid i barnehagen løftes inn i tariffoppgjøret

– Forslaget gir ikke barnehagelærerne tilstrekkelig tid og handlingsrom til å følge opp barna på en god måte, sier Steffen Handal om forslaget til en ny arbeidstidsavtale for barnehagen.

Utdanningsforbundet stilte to overordnede krav i forhandlingene:

• Økt tid til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogisk leder og barnehagelærer.
• Sikring av pedagogisk leders og barnehagelærs tid til å arbeide selvstendig med planlegging, for- og etterarbeid.

- Mange får ikke tiden de har krav på

En undersøkelse Respons Analyse nylig gjennomførte på oppdrag fra Utdanningsforbundet viser at hele 26 prosent av barnehagelærerne bruker mindre enn de fire timene de har krav på til planlegging for- og etterarbeid i uken. Tre prosent får i snitt bare en eneste time.

Nå vil krav om arbeidstid barnehage og forhandlinger om særavtalen, SFS 2201, bli tatt inn i tariff-forhandlingene mellom KS og Unio. Overlevering av neste krav til KS er 18.april.

– Arbeidstid i barnehagen kan bli en joker i dette oppgjøret, sier Handal.

KS: En balansert kjennelse 

Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, uttaler på ks.no at det er beklagelig at Utdanningsforbundet ikke velger å akseptere nemndas kjennelse.

– Utdanningsforbundet har signalisert at de ønsker å bringe avtalen inn i hovedtariffoppgjøret, med de konsekvenser det får for forhandlingene, sier Gangsø.

– Fra 1. august i år gjelder økes antall pedagoger per barn. Det er viktig at dette i størst mulig grad kommer barna til gode, ved at pedagogene er mer til stede sammen med barna, sier arbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø.

KS mener den sentrale nemnda har kommet fram til en balansert kjennelse. Den fremhever betydningen av leders ansvar, og viderefører bestemmelsen om minst 4 timer i gjennomsnitt per uke til planlegging, for- og etterarbeid. Dette samsvarer med KS’ syn om at det først og fremst er behovet i den enkelte barnehage som skal ligge til grunn for vurdering av hva som er tilstrekkelig tid til planlegging mv.

KS mener at Utdanningsforbundet har fått gjennomslag for sitt krav om en bedre sikring av planleggingstiden, slik at denne tiden faktisk benyttes som forutsatt ute i barnehagene. Dette er gjort ved at ordlyden i bestemmelsen ble endret fra «legge til rette for» til «sikre» at planleggingsarbeidet kan utføres som forutsatt, påpeker KS.

– Lærernes mulighet til å følge opp de små barna 

Handal i Utdanningsforbundet mener det burde være mulig å finne en løsning, spesielt fordi begge parter er enige om at planleggingstiden er viktig og nødvendig.

– Også KS påpeker at kvalitetsutvikling i barnehagen er viktig. KS er enig med oss i at minst fire timer i uken skal brukes til planlegging og for- og etterarbeid. Ved å komme oss i møte kan vi som sentrale parter bidra positivt ved å bli enige om en arbeidstidsavtale som i det daglige liv vil fungere i tråd med intensjonen. Det er vi alle tjent med. Dette handler om lærernes mulighet til å følge opp de små barna, fastslår Handal.

UDF: Nemdas kjennelse  er dessverre ikke god nok

– At hver fjerde barnehagelærer ikke får den tiden de faktisk har krav på, viser med all tydelighet at dagens avtale ikke fungerer etter hensikten altfor mange steder. Dette påvirker kvaliteten i barnehagene, og det er barna som rammes. De små endringene i det nye forslaget kommer ikke til å forandre situasjonen i tilstrekkelig grad, fastslår Handal.

Han fortsetter:

– Det er helt nødvendig å gi lærerne i barnehagen en bedre sikkerhet for tid til faglig oppdatering, utviklingsarbeid, kompetanseutveksling med kolleger – og ikke minst; tid til å forberede en variert pedagogisk hverdag tilpasset hvert enkelt barn og barnegruppen. Nemdas kjennelse  er dessverre ikke god nok.

Mye gratisarbeid

Undersøkelsen fra Respons Analyse viser også at hele 86 prosent av pedagogiske ledere og barnehagelærere må jobbe med planlegging og for- og etterarbeid på fritiden sin for å komme i mål:  Nesten seks av ti bruker 1-2 timer i uken, mens 22 prosent bruker enda mer.

– Dette er selvsagt helt uholdbart, og understreker ytterligere at tiden må skjermes bedre enn nemndskjennelsen legger opp til. Det handler om så konkrete ting som at barnehagelæreren skal ha tid til å skrive rapporten som gir Frida den henvisningen til logopeden hun har krav på, eller å gjøre en grundig vurdering av Aysens trivsel før en samtale med hennes foreldre, sier Handal. 

– For at barna skal få det tilbudet de har krav på er tiden overmoden for å få på plass en bedre arbeidstidsavtale enn den nemda kom fram til, fastslår han.

Krever mer tid

Den nye rammeplanen for barnehagen innebærer en vesentlig utvidelse av den pedagogiske lederens og barnehagelærernes ansvar og plikter – og inneholder hele 270 pålegg i form av «skal-formuleringer». Likevel har tida barnehagelærere har til rådighet for planleggingsarbeid vært uendret i 40 år.

– Vi er fornøyde med ambisjonene for barnehagen som samfunnsinstitusjon, og våre medlemmer er beredt til å ta det ansvaret de er gitt. Men å drive profesjonelt arbeid med barn basert på faglig skjønn krever et visst handlingsrom. Og det krever tid. Tid som må skjermes og ikke brukes til andre presserende oppgaver hver gang noe dukker opp. Det er krevende å møte en motpart – KS – som ikke forstår at hvis barnehagelærerne skal ha mulighet til å levere etter forventningene, må de ha tid til planlegging og oppfølging av hvert enkelt barn, og mulighet til selv å avgjøre hvordan tiden best kan benyttes, fastslår Handal.

Saken er oppdatert kl 11.22 med flerer kommenterer: fra KS og Utdanningsforbundet. Red.