Kvalitet koster - ikke godta at barnehagene blir salderingsposter

Treåringen vandrer inn i barnehagen med ryggen rak, moren går i betryggende avstand bak. Ansiktet gløder og ingen bekymring tynger, inne i barnehagen hører de noen som roper og synger. Når de kommer inn er det liv og røre, mange inntrykk, ikke lett verken å se eller høre.

Mina, ansatt, er alene med 12 barn i dag. Med sin positive innstilling forsøker hun å få unna gjøremålene, slag i slag.

• Les også: Arbeidstid i barnehagen: «KS sitt kart stemmer ikke med barnehagelærerens oppfatning av terrenget»

Treåringen stopper plutselig opp, kroppsspråket er et annet og sanseapparatet når beredskapstopp. Barnet griper morens hånd. Brått blekner forskertrangen og hans positive ånd. Hvem skal møte han her, hvor det er løpende barn, fullt av sko og klær?

Mina sier tappert «Hei!», gjennom hele ungeflokken baner hun optimistisk vei.

«Er du alene i dag?», spør moren, når hun ser den rutinerte assistentens omkringliggende jag.

«Nei, Kari er på møte og kommer etter hvert». Det er ingen tvil om at arbeidspresset på dyktige Mina er sterkt.

«Mina tar seg godt av deg», sier moren som må gå sin vei.

Både mor og barn vet at Minas ukuelige pågangsmot ikke er nok. Hun har faktisk ansvaret for en hel ungeskokk.

Gråten fra treåringen som høres deretter er ekte og sår.

Nå er det på tide at Lier kommune revurderer barnehagens finansieringskår. Er det en stolthet at vi er i bunnsjiktet på finansieringsstatistikken i Norge fortsatt? Dette preger hverdagen til barna og hver ansatt.

Kjære politikere, våkn opp!

Forskning sier at lav bemanning i barnehager kan gi utagerende, apatiske og utrygge små:
Er flere tilfeller innen psykiatrien riktig vei å gå?
Lignende fortellinger skjer i Lier og andre kommuner nå:
I flere situasjoner i hverdagen er de ansatte altfor få.
Jeg ber om at politikerne sammen med barnehagene vil stå.

Delta i en aktiv arbeidshverdag og se selv, at nok ansatte og faglig kompetanse er uvurderlig for barnas ve og vel.
Politikere, jeg ber dere om å reagere.
I naboland som Finland er fokuset på tilrettelegging fremfor å reparere.

Det settes inn tilstrekkelig, kompetent personale, nok ressurser og det satses langsiktig: Nettopp fordi barna er viktig.
Støtt med mer penger, da dette er en sektor som virkelig trenger.

• Therese Halle Isene er barnehagelærer, miljøterapeut og tobarnsmor