Arbeidstidsavtalen forlenges med to år.
Foto: Jørgen Jelstad
Arbeidstidsavtalen for skoleverket forlenget
Arbeidstidsavtalen for skoleverket i KS-sektoren ble i dag forlenget med to år.
Det betyr at KS ikke fikk gjennomslag for sine krav til endringer i avtalen. Men samtidig vant heller ikke Utdanningsforbundet fram med kravet om mer tid til kontaktlærerfunksjonen, melder Utdanningsforbundet mandag ettermiddag.
De siste månedene har det pågått forhandlinger mellom lærerorganisasjonene og KS om en ny arbeidstidsavtale for skoleverket.
– Men unntak av Skolelederforbundet ønsket alle parter endringer i avtalen. Men KS ønsket ikke de samme endringene som oss. Det viste seg å bli svært vanskelig å komme til enighet om nødvendige forandringer. Derfor har alle partene blitt enige om å forlenge dagens avtale i to år til, sier Utdanningsforbundets leder og forhandlingsleder, Steffen Handal til udf.no.
Da forhandlingene startet i november hadde Utdanningsforbundet ett hovedkrav.
– Vi vil ha en reduksjon i årsrammene for undervisning, med særlig fokus på kontaktlærerne, sa Handal den gangen.
Det var dette tema som sparket i gang streiken i 2014. Fem år er gått siden de mye omtalte arbeidstidsforhandlingene i 2014 og splittelsen som fulgte mellom medlemmer og ledelsen i Utdanningsforbundet.
– Kanskje det var et hell i uhellet med den konflikten, at vi fikk en endring i kommunikasjonen imellom nivåene i Utdanningsforbundet, sa tidligere fylkesleder i Finnmark Bjørnar Mjøen i et intervju med Utdanning i oktober.
Konflikten og streiken i 2014
- Ledelsen under tarifforhandlingene aksepterte et forslag til ny arbeidstidsavtale som innebar at antallet timer en lærer var pålagt å tilbringe på skolen skulle økes.
- Da forslaget ble sendt til uravstemning ble motstanden blant medlemmene tydelig.
- Etter en massiv mobilisering, spesielt i sosiale medier, stemte 73 prosent mot forslaget.
- Det endte med storstreik, hvor totalt 9.000 lærere ble tatt ut.
- Da aksepterte Utdanningsforbundet en avtale der det står at lærerne ikke kan pålegges mer bunden tid enn det de hadde.
- Avtalen legger i stedet opp til lokale forhandlinger om tilstedeværelse på den enkelte skole.
- I kjølvannet av konflikten hyret forbundet inn forskningsstiftelsen Fafo for å gå seg selv i sømmene. De ville vite om dialogen mellom medlemmene og sentralleddet egentlig fungerer som den skal.
- I Fafo-rapporten «Se og bli sett» som kom i 2015 heter det: «Utdanningsforbundets forhandlingsdelegasjon, ledelse og styrende organer hadde feilberegnet holdningene i medlemsmassen. Dette reiser spørsmål om kommunikasjonen innad i organisasjonen og særlig om i hvilken grad holdninger på grunnplanet fanges opp i beslutningsorganer på høyere nivå»
UDFs krav
Kravet fra Utdanningsforbundet baserte seg på et vedtak fra landsmøtet i starten av november:
«Utdanningsforbundet arbeider for at lærerne i skolen skal få reduserte årsrammer for undervisning, og forhindre økt binding av arbeidstiden. Årsrammene generelt må ikke føre til en dårlig arbeidssituasjon, og lærerne må ha mer tid til for- og etterarbeid.
Kjerneoppgavene er å forberede og gjennomføre undervisning, samt å utføre nødvendig etterarbeid. Tilstrekkelig tid er en forutsetning for å kunne utføre kjerneoppgavene på en god måte. Lærernes arbeidsår må baseres på elevenes skoleår.
Kontaktlærere har en sentral rolle i skolen, og oppgavene de utfører er viktige for elevenes mulighet til å lykkes. Tidsressurs til kontaktlærer må økes og kontaktlærere må få redusert sine årsrammer for undervisning. Det må også sikres tidsressurs til sosiallærer og sosialpedagogisk tjeneste.»
Under forhandlingene fremmet også Utdanningsforbundet et krav om å få stoppet bortelling av timer. Deres krav var undervisningspersonale som har ansvar for opplæringen i hele læreplanen i et fag, inkludert alle kompetansemålene, og har ansvar for vurdering av elevene på bakgrunn av hele læreplanen, må råde over alle timene fagets læreplan legger opp til.
Også dette ble avvist av KS.
Her kan du lese Utdanningsforbundets krav.
Her kan du lese KS’ tilbud nr. 1
