En gjennomgang av økonomiplanene i fylkeskommunene viser at nesten samtlige beskriver en stram økonomi. Rundt om i landets fylker forteller hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet om en presset situasjon på mange skoler.
Flere rapporterer at det fører til større elevgrupper og et press på lærernes arbeidstid, hvor mer undervisning skvises inn i et allerede trangt tidsskjema.
I Rogaland opplevde lærere å få ansvar for dobbelt så mange elever som kontaktlærer, da fylkeskommunen måtte spare penger.
– Når du går fra å ha ansvar for 15 elever som kontaktlærer til å få 30 igjen, merker du hvor skadelidende elevene blir. For da har du hatt en periode hvor du faktisk klarte å følge opp elevene på en god måte, sier lærer ved St. Svithun videregående skole i Stavanger, Anita Grøtte Edland.
Hun forteller at de riktignok får satt av mer av arbeidstiden til kontaktlærerjobben enn før, men at de i praksis får mindre tid til hver elev.
I Rogaland fylkeskommune er det Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre som er styringspartiene.
– Ingen utdanningspolitikere har lyst til å kutte i skolen, men slik er den økonomiske situasjonen, sier Arbeiderpartiets Daniel Bøhn Rayner.
– Skjerme sårbare elevgrupper
Han er nestleder i opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune og sier det stemmer at politikerne har vært nødt til å gjøre kutt som blant annet rammer videregående opplæring. Han understreker imidlertid at dagens politiske flertall også har lagt tilbake mye av midlene som ble kuttet av politikerne før 2015.
– Det hører også med til historien. Vi har blant annet satset over 50 millioner på en nullvisjon mot frafall, sier Rayner.
Han mener politikerne har jobbet hardt for å skjerme skolene for kutt.
– Og når vi må kutte, må vi skjerme de mest sårbare elevgruppene. I tillegg ønsker vi å sørge for at lærerne skal få mest mulig tid til å gjøre lærerjobben, og ikke bli pålagt så mye annet. Det har vi virkelig prøvd å få til, og vi mener vi i stor grad har klart det, sier Rayner.
Kuttet som førte til at flere lærere på studiespesialisering fikk kontaktlæreransvar for dobbelt så mange elever, er en prøveordning, forteller han.
– Jeg skulle selvsagt ønske vi ikke måtte gjøre det. Nå må vi evaluere prøveordningen og være ydmyke nok til å si at hvis konsekvensene er for store, må vi vurdere andre tiltak.
Les også: Fylkeskommunene kutter millioner: – Vi har alltid hatt som mål å skjerme skolene
– Må sikre hurtigbåttilbudet
Han mener det er en forenkling å si at politikerne har prioritert båt framfor skole og peker på at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som regjeringen har innført, har medført at de har måttet stramme inn på flere områder.
– Det har lagt store påkjenninger på den fylkeskommunale økonomien, og vi har blant annet fått krav om å øke disposisjonsfondene. Så vi sparer ikke bare for å spare, vi må følge nye krav om dette fra regjeringen, sier Rayner.
Les også: KS forsvarer at fylkeskommunene har milliarder på bok
I tillegg viser han til at finansieringsmodellen for hurtigbåttilbudet har blitt endret fra statens side, noe som gjør at Rogaland fylkeskommune ikke lenger får dekket alle kostnadene de har.
– Den nye finansieringsmodellen førte til en drastisk reduksjon i midlene til hurtigbåttilbudet. Vi har mye kyst og trenger dette tilbudet for at folk skal komme seg på jobb og skole. For mange lærere kan det sikkert virke som vi da har prioritert det over skole, men det har vi ikke. Vi må sikre hurtigbåttilbudet fordi det trengs, og det går ut over alle andre sektorer i fylkeskommunen, sier Rayner.
Nå har han forhåpninger om at et regjeringsskifte kan gi friske midler til fylkeskommunen.
– Rogaland har fått til ekstremt mye med de midlene vi har. Vi er landets beste på gjennomføring i videregående. Men som Arbeiderparti-politiker er jeg glad for at vårt parti sentralt vil legge inn mer penger til fylkene i sine budsjetter, for vi trenger å styrke økonomien i fylkeskommunene, avslutter han.
– Nøktern, men forsvarlig
Leder i opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune, Solveig Ege Tengesdal i Kristelig Folkeparti, skriver i en e-post at ressursbruken i Rogaland er «nøktern, men forsvarlig».
– Jeg stiller meg bak det opplæringssjefen tidligere har uttalt, skriver hun.
Hun peker på at budsjettet til videregående opplæring uansett vil øke framover, ettersom antallet elever går opp. Så viser hun til at politikerne har bedt om en evaluering av endringene som gjort med flere elever per kontaktlærer.
– Denne vil være viktig inn mot behandling av neste års budsjett, skriver hun.
Hun sier de har prioritert midler til kollektivtilbud og hurtigbåter tross reduserte nasjonale rammer.
– Vi har fritt skolevalg i Rogaland, noe som innebærer at vi også må ha et kollektivtilbud, inklusiv hurtigbåt, som gjør det mulig, sier hun og peker på at det også er bred politisk enighet om å holde lav pris på ungdomskortet til kollektiv.
Også hun peker på at de har satset penger på å få flere til å fullføre videregående.
– Det politiske flertallet uttrykte i 2015 en nullvisjon mot frafall som har løftet oss til å bli best i landet. Det er blitt jobbet systematisk på alle nivå i skolen. Vi har blant annet styrket sosialrådgiverfunksjonen ved de skolene som opplevde størst utfordringer. Dette vil være viktig å videreføre, skriver Tengesdal.
