Lærernes planarbeid kan til tider være temmelig komplekst og det krever mye for å ha full kontroll, antyder lektor Marianne Mo ved Trondheim Katedralskole. Ill: Utdanning.
Livet etter en planleggingsdag
Innspill: Det er mulig jeg som lærer har glemt noe i år også, men etter planleggingsdagen er jeg som vanlig klar til – eller nødt til – å benytte en liten Plan B her og der.
Og kanskje flere bokstaver. Med utgangspunkt i læreplan, timeplan, ukeplan, halvårsplan og årsplan, har jeg i min planlegging inkludert både fagplan, fagdagsukeplan, vurderingsplan, aktivitetsplan, opplæringsplan, innføringsplan og prøveplan, samt at jeg har hatt i bakhodet både utviklingsplan, handlingsplan, oppfølgingsplan, beredskapsplan og evakueringsplan.
I tillegg har jeg studert ulike nettsteder, virtuelle rom, områder, seksjoner, lokasjoner, mailer, mapper, apper, lister, dokumenter og skjema. Jeg har også forsøkt å ta hensyn til informasjonen i skolens info-perm, hjemmeside og felleskalender, årshjul, læringsplattformen Canvas, registrerings- og datauthentingssystemet SkoleArena (ja, haha, de skriver det sånn), Outlook, brukerveiledninger, forskrifter, oppdateringer fra fylkeskommunen, skolens satsningsområder og for ikke å snakke om skolens visjon.
Nå gjenstår det bare å følge med på romplan og møteplan med tilhørende plenumsmøter, fagmøter, avdelingsmøter, kontaktlærermøter, kontaktlærertimen, kontaktsamtaler, foreldremøter, klasselærerråd, elevsamtaler, medarbeidersamtale, planleggingsmøter, info-møter, nettverksmøter, verneombudsmøte, karaktermøter, formøter og oppfølgingsmøter og sammen med møtene benytte ulike skjema for innkalling, agenda, tilstand, handling, avvik, rapportering, dokumentering, dokumentering, dokumentering, dokumentering, tiltak, referat for deretter å avslutte med liten fremdriftsplan.
Da skulle alt være klart til å boltre seg i kreative, inspirerende, innovative, sprudlende og læringsrike undervisningsøkter.
