Vi lærere har tradisjon for å styre vår egen arbeidsdag med nære ledere og elevens tillit til at vi får gjennomført den undervisningen vi skal på en god måte. Dette har gitt oss en frihet og fleksibilitet som mange lærere har satt stor og umåtelig pris på. Den praktiske konsekvensen av de avtalene som vi lærere og skolene i dag må forholde oss til, er imidlertid at denne tradisjonen i det alt vesentlige er utradert. I praksis er fleksibiliteten og friheten allerede så godt som borte.
Hvis vi også ser på hva arbeidsgiver må tilby for å få nye folk til å gjøre vår jobb, uten den lange sommerferien, høstferien, lange juleferien og vinterferien, tror jeg lønnen ligger 50 prosent for lavt.
Friheten er allerede borte
Nå er jeg fra tidligere vant til å jobbe underlagt ordinære arbeidstider og arbeidsforhold styrt av arbeidsmiljøloven. «Friheten» som fulgte med den tradisjonelle ordningen for lærere, var ny og forfriskende for meg. At jeg som motytelse selv måtte styre arbeidsdagen og arbeidstiden slik at jeg fikk gjort det jeg skulle, uansett hvor mange timer og sent det blir, er greit nok, gitt den friheten og fleksibiliteten jeg fikk til gjengjeld.
Selv om det ikke ga seg utslag i overtidsbetaling, slik det ble der jeg jobbet tidligere. Slik det er der kona jobber. Slik det er der de fleste norske arbeidstakere jobber.
Når friheten er borte, er det likevel ikke like greit å jobbe sene timer. Når friheten er borte, er det heller ikke like greit å bruke hjemmet til arbeid, selv om jeg der har en skikkelig utstyrt arbeidsplass med fred og ro.
Spesielt lite tilfredsstillende blir det når det viser seg at all den ekstra låste arbeidstiden må brukes til møter som i stor grad er meningsløse og til dokumentering av oppdragerrelaterte forhold hos noen elever nesten uten nytte for opplæringen jeg skal stå ansvarlig for.
Til alt overmål viser resultatene av det siste tiårets kamp for lønns- og arbeidsvilkår at vi bare kommer lenger og lenger bakpå. Arbeidsforholdene forbedres ikke. Fremdeles er kontorfellesskap, ingen plass for å jobbe uforstyrret, mangel på grupperom, trusler om overtallighet/oppsigelser, gammelt utdatert verktøy/virkemidler, bruk av egen telefon uten kompensasjon, deltidsstillinger, underbemanning, uforutsigbarhet samt syke bygg-/luftforhold hverdagskost på norske skoler.
Lønnen er ifølge forbundet 10 prosent for lav om vi bare ser på etterslepet. Jeg tror at lønnsnivået er 30 prosent for lavt om vi ser på hva andre med sammenlignbare arbeidsoppgaver og ansvar har. Hvis vi også ser på hva arbeidsgiver må tilby for å få nye folk til å gjøre vår jobb, uten den lange sommerferien, høstferien, lange juleferien og vinterferien, tror jeg lønnen ligger 50 prosent for lavt.
Tiden er nå – for endringer
Kampen mot arbeidsgiver pågår for n-te året på rad. Resultatet, gitt forutsetningene, er gitt. Det blir mer av det samme. Skal vi oppnå noe, må vi dele kortene på nytt.
Dersom vi lærere legger bort den uthulte arbeidstidsavtalen og aksepterer at arbeidsmiljøloven legges til grunn for hvordan arbeidsdagen vår organiseres, vil vi ha delt kortene på nytt.
1. Da vil arbeid som må gjøres ut over normal arbeidstid, utløse overtidsbetaling på minimum 40 prosent. For de fleste vil dette innebære en skikkelig lønnsøkning.
2. Da vil arbeidsgiver kunne måtte konkurrere med lønn for å rekruttere nye lærere, noe som vil føre til et generelt lønnsløft.
3. Da kan vi med loven i hånd aktivere verneombudene våre for å stille makt bak kravene i arbeidsmiljøloven om skikkelige arbeidsforhold, og vi kan overlate til ledelsen å få kabalene til å gå opp.
4. Da kan vi bruke arbeidsmiljølovens føringer og fagforeningens kompetanse til å lage rutiner som dokumenterer uholdbare forhold og bruke rettsapparatet til å tvinge arbeidsgiver til bedre løsninger.
For med arbeidsmiljøloven som ramme flyttes ansvaret vi har i dag, men ikke lenger kompenseres for, over til arbeidsgiver formelt. Og vi kan som organisert gruppe sørge for at det også skjer reelt. Uten å gå til streik. Streik som virkemiddel for å oppnå endringer er vi beviselig dårlige til.
I tillegg vil vi etter en slik endring kunne ta ut de to siste ukene av ferien når det passer, uten å være bundet til de ukene i året hvor det er absolutt dyrest å reise.
La arbeidstidsavtalen fare
De ordningene som gjelder per nå, er der fordi vi har gitt våre tillitsvalgte beskjed om å gjøre nettopp de prioriteringene. Og her ligger også løsningen. Som medlem har du og jeg mulighet til å fremme forslag på medlemsmøter. Og som gruppe har vi sammen makt til å gi våre tillitsvalgte en ny og helt forskjellig beskjed.
I oppkjøringen til vårens nye runde med arbeidsgiver har vi fremdeles valgmuligheter. Vi kan fortsette å gi våre tillitsvalgte beskjed om å verne om arbeidstidsavtalen, hvor vi beholder en rest av frihet uten de godene som resten av arbeidslivet har gjennom arbeidsmiljøloven. Eller vi kan gi våre tillitsvalgte et nytt mandat.
Vi kan be dem glemme arbeidstidsavtalen og konsentrere seg om lønn og makt til verneombudene.
Forslag til vedtak på landenes lærerrom
Løsningen for framtidens skole ligger i denne forbindelse ikke i klasserommet eller i media, men på lærerrommet. Hva vi velger å si til våre tillitsvalgte, vil avgjøre hva de og resten av Utdanningsforbundet kan gjøre de neste årene.
Hensikten med dette innlegget er å få flere av landets lærere til å gjøre som meg og komme med et konkret forslag til vedtak på sine klubbmøter. Et forslag som skal bidra til å fordele kortene på nytt. Forslag som vil være styrende, dersom mange nok får flertall fra klubbmøtene sine. Mitt forslag til vedtak ser slik ut:
«Vi ønsker at vår tillitsvalgte jobber og stemmer for at lønnsforhandlingene utelukkende skal dreie seg om lønn. Konkretisert er målet å sørge for å få tatt igjen etterslepet på 10 prosent, et mål vi er villig til å streike for. I tillegg vil vi kreve at det gjøres et rekrutteringsløft på 10 prosent av grunnlønnen til undervisningspersonell.
Tillitsvalgte skal også gi beskjed til forbundet om at vi ikke lenger legger vekt på å beholde arbeidstidsavtalen. Blir situasjonen slik at man må velge mellom lønn og arbeidstidsavtalen, er det lønn som gjelder. I en slik situasjon skal tillitsvalgte klargjøre at verneombudet kraftfullt må følger opp at regler og krav til arbeidsmiljø er oppfylt fra arbeidsgiver.»
- Torleif Remme er faglærer ved Service og samferdsel ved St. Olav videregående skole, Sarpsborg
