Vi i voksenopplæringen kan miste alle rettighetene våre

Som mange lærere har fått med seg, er det kommet en ny arbeidstidsavtale mellom kommunesektoren (KS) og Utdanningsforbundet. For de fleste lærere i Norges land vil denne være gjeldende fra neste skoleår. Men ikke nødvendigvis for oss som jobber i voksenopplæringen. Er jeg ikke en lærer fordi elevene mine er innvandrere?

De siste årene har vi gjennomgått en tilsvarende fagfornyelse slik ordinær skole har, der opplæring i demokrati, medborgerskap og likestilling er kjerneord. Den 15. og 16. mars skal det avgjøres i arbeidsretten om likebehandlingsprinsipper gjelder for alle lærere. Går dommen i KS’ favør, vil lærerne i norskopplæringen for voksne stå i fare for å miste alle rettighetene i denne fremforhandlede avtalen. Hadde det bare gått utover meg, ville jeg bare søkt ny jobb med en gang. Men det angår oss alle, vårt demokrati og hvordan vi behandler de som er annerledes.

Her er noe av det KS foreslår at lærere i norskopplæringen ikke skal ha rett på:

• et forutsigbart arbeidsår med tid til før- og etterarbeid
• kontaktlærertillegg og nedsatt undervisning for dette arbeidet
• kompensasjon for å drive elevråd
• livsfasetiltak, som redusert arbeidsmengde første året du er i jobb, og de siste årene før pensjon

Les også: – Vi i voksenopplæringen må ofte selv finne ut av hvilke koronaregler som gjelder

Når lærere mister retten til før- og etterarbeid knyttet til undervisning, da mister vi våre rammer til å utøve vår profesjon. Læreryrket er en profesjon slik som blant annet leger, journalister og psykologer er. Til felles har profesjonsutøvere at vi utøver tjenester av stor samfunnsmessig betydning, og yrkesetiske retningslinjer spiller en viktig rolle. For eksempel, når lærere mister retten til å være kontaktlærer, så går dette utover eleven. Vi er ikke psykologer, krisesenter eller venner, men vi er den ene losen de har i møtet med et nytt samfunn. Å få hjelp til å finne riktig instans er en del av kontaktlærerfunksjonen vår, og mister elevene sin los, da er de lost.

Når lærere mister retten til kompensasjon for å lede elevrådet, vil dette svekke demokratiet. Våre deltakere kommer fra land med langt lavere grad av demokrati enn Norge. Her skal vi lære dem medborgerskap i praksis, ikke bare i teorien. Elevrådet hos oss tilbyr en uvurderlig opplæring i å trene på demokrati. Skolevalget gir en øvelse i å stemme. «Det er så mye lettere å gjøre det på ekte når vi har øvd på forhånd», som en elev sa.

Når lærere mister retten til livsfasetiltak, går det utover kvaliteten på undervisningen. Undervisning er krevende, og tiltakene er fremforhandlet fordi det er et reelt behov. Kollegaer som i dag har redusert undervisningstid, fordi de enten er nyutdannede eller eldre enn 57 år, står i fare for å miste denne tilretteleggingen bare fordi vi jobber med denne elevgruppen. Konsekvensen blir utslitte lærere, og lavere kvalitet på tjenesten vi tilbyr.

Hvorfor skal lærere med samme profesjon, og i mange tilfeller ved samme skole, behandles forskjellig? Hvorfor skal innvandrere som følger en lovpålagt undervisning, ikke ha rett til samme rettigheter som andre elever i landet vårt? Kjære kollega, vær så snill å ta opp dette i ditt forbund! Skriv et brev, del en post på Facebook, eller følg rettsaken digitalt (15. og 16. mars). Selv om uretten ikke rammer deg.

Den nasjonale satsningen på voksenopplæringen er viktig og på høy tid, men hva er poenget om de gode lærerne forsvinner? For som vi vet, er læreren den viktigste faktoren for økt læringsutbytte. Får KS medhold i arbeidsretten, vil de som virkelig brenner for god undervisning slutte. For hvordan skal vi da kunne undervise i likestilling, medborgerskap og demokrati? I stedet for å miste all integritet, da bytter jeg heller skoleslag med et knust hjerte.